Bytte både for- og etternavn

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg "overlevde" en grusom gruppevoldtekt noen år tilbake. Dette har såklart satt sine spor, men jeg jobber meg ut av det. Jeg lever likevel i frykt hver dag for å bli funnet. Jeg anmeldte aldri, da jeg rett og slett var ødelagt. Livredd. Knust. Jeg hadde nettopp flyttet utenbys og kjente få. Det ble derfor lett å skjule hva som hadde skjedd for familie og venner. Hvem som sto bak aner jeg ikke. Jeg så dem aldri da jeg ble svimeslått og bundet. Dette gjør at jeg er veldig usikker. Jeg bor ikke lengre på samme sted. Så fort de verste sår og skader var borte flyttet jeg, og jeg har aldri holdt meg på samme sted lenge av gangen pga frykten. Men nå er jeg så lei. Jeg vil ha et hjem hvor jeg kan føle meg trygg. Jeg har ordnet slik at mitt navn og nr ikke står i telefonkatalogene, men jeg står jo i skattelister og andre systemer. Jeg har lest om navnebytte og reglene rundt det, men jeg vil jo egentlig beholde mitt eget. Mitt fornavn er ganske uvanlig, veldig få som heter det. Men jeg kan til nøds bruke mellomnavnet. Etternavn er verre. Jeg har jo.min fars etternavn, og det ligger mye stolthet og historie i det. Mors pikenavn vil jeg ikke ha, da det er navnet etter bestefar som var pedofil.. mor bruker det heller ikke, selv om hun er skilt fra far. Alternativene er da mormor eller farmors pikenavn. Mye unødvendig skriving her som egentlig ikke har noe med spørsmålet mitt å gjøre. Trengte bare å sortere tankene litt da jeg syns dette er vanskelig.

Det jeg lurer på er om dere tror dette vil hjelpe meg i føle meg tryggere. Og.om dere kjenner noen som har bytta navn, hvordan reagerte dere?

[AnonymBruker]

Nei det tror jeg ikke.

Problemene dine stikker dypere enn som så, og et navnebytte vil ikke hjelpe.

Oppsøk psykolog, det er tydelig du har mye grums du trenger å få snakket ut med noen om, selv om du aldri annmeldte.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg har gått til psykolog i 3 år. Avslutta sist høst. Vi jobba mest med å håndtere min ptsd og.panikkangst, som jeg sånn nogenlunde har kontroll på nå. I tillegg til hjelp til å slutte med selvskading og komme meg ut av den tunge depresjonen jeg var i. Hverdagen min nå er forholdsvis grei. Bortsett fra "flashbacks", som er en del av ptsd, og den konstante frykten. Jeg vet jo at det ikke vil gjøre meg frisk å skifte navn, men jeg håper at det kan hjelpe meg med å slappe mer av. Pga frykten så er jeg konstant anspent, og det går utover skuldre og nakke og gir meg hodepine.

[Drizzt]

Du kan bytte navn en gang pr. 10 år. Med mindre du har en grunn som ekteskap eller skilsmisse, kan du bytte navn med en annen god grunn som du må nevne i søknaden din til Folkeregisteret. Jeg tror du har ganske gode sjanser å få byttet navn hvis du vil. Det tar mellom 6 og 8 uker før du får det.

Spørsmålet er - kan det hjelpe deg å legge bak deg noe så grusomt og begynne et nytt liv? Rent psykologisk kan navnbytte bidra til forbedret følelse for trygghet hvis du ser på navnbyttet som en ny start for deg. Sammen med andre tiltak blir det bare positivt.

Du vet, du kan få det gamle etternavnet ditt senere. Når du føler deg trygg nok. Jeg ser bare 1 ulempe med så drastisk navnbytte. At hvis du har vitnemål og andre papirer med det gamle navnet, må du alltid vise meldingen fra Folkeregisteret for å bevise at du er samme person. Ellers kan du be Skatteetaten skrive ut for deg noen eksemplarer med navne-historikk (det tar mindre enn 1 minutt) og du kan vedlegge disse når det trengs. Ja, og selvfølgelig må du av og til forklare hvorfor endret du navn, men du kan bare si "personlige grunner".

Lykke til.

[AnonymBruker]

Huff, håper det går bedre med deg. Men tror du at de fikk ta i identifikasjonen din da det skjedde? I så fall skjønner jeg godt at du tenker på å bytte navn. Men uansett, om du tror du får det bedre av at du bytter navn fordi du føler deg sikrere, så kan jo det hjelpe deg å komme deg videre. Selv om det kan være sårt å bytte navn fordi man ønsker å "ta vare" på familienavnet så er det jo mye viktigere å føle seg trygg, og prøv å se på det som at du uansett aldri "mister" ditt eget navn selv om du bytter navn på papiret Kanskje vil du også kunne bytte tilbake senere i livet når du føler

[Eirasi]

Er enig med Drizzt om at dersom du føler at dette er noe som kan hjelpe deg med å komme deg videre, så bør du gjennomføre det. Det å ha det slik kan ikke være noe godt. Jeg antar du har snakket med eller kommer til å snakke med familien din først så de er klar over hva du tenker og gjør. Ikke at du trenger tilatelse fra dem, men det kan hende de har noen kloke ord.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Du kan bytte navn en gang pr. 10 år.

Du kan alltid bytte navn dersom du trenger det, og du kan bytte navn flere ganger innen en 10-årsperiode. Det med 10 år betyr bare du må forklare i navnemeldingen hvorfor du ønsker å bytte navn hvis det er mindre enn 10 år siden sist du byttet navn. Har du en grei grunn (så lenge det er noe du gjør rimelig sjeldent er det meste en grei grunn) er det helt uproblematisk og blir i praksis ikke avslått. Har selv byttet navn 2 ganger med tre års mellomrom (ikke i forbindelse med ekteskap, bare omrokkerte på mine eksisterende navn). Jeg skrev da bare at jeg allerede brukte det aktuelle navnet (et mellomnavn) som etternavn, og ville formalisere det.

[Rainbow]

Jeg tror dessverre ikke at et navnebytte vil få deg til å føle deg tryggere. Problemene og de store traumene vil være i deg selv om du heter noe annet, for logikken tilsier jo at de ikke vil gå etter deg nå, mange år etterpå. Men jeg skjønner godt at angsten ikke hører på fornuften, det hjelper ikke å tenke logisk når man er inne i traumatiske tanker.

Jeg syns egentlig du burde gå videre i behandling, for når du har avslutta så er du jo likevel ikke ferdig med anspentheten og redselen.

Syns dette var en utrolig trist og tragisk historie, og blir så rasende på folk som kan gjøre noe sånt mot et annet menneske.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svarene.

Drizzt: Ja, det vil nok bli litt problematisk når det gjelder det offentlige som ved jobbsøking og lignende. Jeg har sovet litt på det, og funnet ut at den beste løsningen er nok å beholde mitt mellomnavn og ta min farmors navn. Da blir det ihvertfall igjen noe av "meg". Også klar over at familie og venner sikkert kommer til å bruke mitt gamle navn, og det vil jeg jo egentlig, da jeg vil hete det heter. Huff. Er vanskelig dette. Et navn blir jo på en måte en veldig stor del av deg.

Eirasi: Har snakket med mor om det, og hun syns jeg skal gjøre det jeg syns er best for meg selv. Hun vil ikke bli skuffet av verken det ene eller det andre, men hun sier at hun vil nok fortsette å kalle meg ved mitt dåpsnavn.

Til anonym så ble jeg svimeslått uten forvarsel på åpen gate. Da jeg våknet var jeg bundet og avkledd. I mine bukselommer lå både lommebok og mobil. Om de i det hele tatt tenker på meg den dag i dag, eller om de brydde seg med å sjekke hva jeg het aner jeg ikke. Det er så mye jeg ikke vet. Det er vel denne usikkerheten som har ført til at jeg ikke klarer å være trygg. Jeg har ikke meldt flytting i folkeregisteret av akkurat denne grunnen, og nå har jeg flyttet sammen med min samboer på et nytt sted. Det hadde vært godt å kunne ordnet alt det praktiske med flyttingen, uten å leve i frykt. Jeg føler virkelig at det kunne gitt meg den tryggheten jeg trenger for å fungere bedre.

Til Rainbow81, jeg vurderer å begynne i behandling igjen. Som du sier, fornuften vinner ikke over angsten dessverre. Jeg vet jo innerst inne at sjansen for at de plutselig skulle oppsøke meg nå så lenge etterpå er minimal, men når angsten setter inn så er det ikke noe vits i å høre på fornuften. Du er ikke den eneste som er rasende. Jeg sliter så med humørssvingninger. Gikk på antidepressiva og sobril i flere år, men ble så lei av å ikke føle noe som helst. En slipper de store nedturene, men en får jo aldri noen oppturer heller. Det var ikke noe kjekt å holde mitt første tantebarn for første gang og ikke føle noe. Så jeg slutta i samråd med psykologen. Har fortsatt sobril som jeg tar ved sterkt behov, men jeg liker det ikke. Huff nei, nå begynner dette å bli en helt annet tråd! Tusen takk for gode ord. Dette er ikke noe jeg kommer til å gjøre med det første, jeg skal tenke på det en god stund til.

[AnonymBruker]

du kan bytte navn hvert 10 år ETTER at du har fyllt 18, nå vet jeg ikke hvor gammel TS er, men jeg bytta fornavn før jeg var 18, og så byttet etternavnet mitt etter, på forklaringen hvorfor så skrev jeg bare noe slikt som at det var mye problemer i familien osv, bare tull alt sammen så jeg trur det skal gå ganske greit, men jeg anbefaler deg å tenkte nøye over hva du endrer det til, et godt tips er å finne et navn du liker, også tenke på det en hel måned og forestille deg at andre personer kaller deg for ditt nye navn, og så endrer du det. fordi den ene dagen kan du være slik "oj det var et fint navn" og neste dag kan du være "nei høres ut som en barbie eller en gammel dame". for meg følte jeg at det hjalp litt

[Drizzt]

Kjære TS, da er det bare å gjøre dette. Det ordner seg med det offentlige, jobbsøking, osv. Jeg kjenner mange som har byttet navn for det offentlige, men bruker fortsatt gammelt navn med familien. Det kan være litt forvirrende, men siden du er innstilt på at det bidrar til at du føler deg tryggere, det er dette det viktigste - kjør på. Du blir vant til situasjonen over tid. Og tenk på det, når du møter nye mennesker, hvilket navn vil du bruke? Bruker du det nye, blir det lettere å bli vant til det. Bruker du det gamle, kanskje blir det ikke så stor effekt av endringen.

[Gjest Eld]

Jeg ville tenkt litt over at navnebytte kan tiltrekke uønsket oppmerksomhet. Folk som vet hvem du er kommer til å lure på hvorfor du byttet, og kommer nok til å spørre. Det kan være at det vil få deg til å tenke på det som skjedde når du forklarer grunnen til navnebytte (selv om du ikke forteller sannheten til de som spør).

Ønsker deg lykke til

[AnonymBruker]

du kan bytte navn hvert 10 år ETTER at du har fyllt 18, nå vet jeg ikke hvor gammel TS er, men jeg bytta fornavn før jeg var 18, og så byttet etternavnet mitt etter, på forklaringen hvorfor så skrev jeg bare noe slikt som at det var mye problemer i familien osv, bare tull alt sammen så jeg trur det skal gå ganske greit, men jeg anbefaler deg å tenkte nøye over hva du endrer det til, et godt tips er å finne et navn du liker, også tenke på det en hel måned og forestille deg at andre personer kaller deg for ditt nye navn, og så endrer du det. fordi den ene dagen kan du være slik "oj det var et fint navn" og neste dag kan du være "nei høres ut som en barbie eller en gammel dame". for meg følte jeg at det hjalp litt

Som sagt: Det er ikke noen 10-årsbegrensning. Hvis du har en grunn til å bytte navn f.eks. 2 ganger innen en 10-årsperiode får du lov til det. Du må bare forklare hvorfor. Jeg byttet navn kort etter at jeg fylte 18 og igjen tre år senere.

10-årsregelen er der bare for å kunne begrense folk som uten noen grunn vil bytte navn to ganger i året, f.eks. folk som lever av svindel og stadig tar nye navn av den grunnen, som som et medlem av Cappelen-familien drev med ( http://no.wikipedia.org/wiki/Philip_Holst-Cappelen ).

[AnonymBruker]

Eksempler på akseptable grunner for å bytte navn selv om det er mindre enn 10 år siden sist:

- Jeg identifiserer meg ikke lenger med dette navnet (kanskje har man blitt uvenn med den forelderen som man har navnet fra f.eks. og vil ta den andre forelderens navn)

- Det gamle navnet er for upraktisk har jeg funnet ut, jeg vil ha et enklere navn

- Jeg bruker allerede (det ønskede navnet) i praksis, i profesjonelle sammenhenger, og vil formalisere det

- Jeg identifiserer meg som (det motsatte kjønnet) og vil leve som det og derfra ta et jentenavn/guttenavn (stryk det som ikke passer)

Særlig omrokkeringer på navn man allerede har/har hatt vil i praksis alltid være greit, uavhengig av 10-årsregelen, sålenge man ikke driver med det hvert år i år etter år.