Redd for kreft :(

[AnonymBruker]

Det er helt j****. I perioder så blir jeg så livredd for at jeg har, eller kommer til å få kreft (eller annen dødelig sykdom). ALT blir liksom symptomer på det og, litt vondt i halsen = halskreft. Fregner = hudkreft. Blåmerke = leukemi. Det er så ekstremt slitsomt, og innarmi vondt! For å gjøre saken verre har jeg også legeskrekk. Eller, er vel der alt bunner i, for jeg er ikke redd for å dø av kreft, jeg er redd for behandling for den, sykehus, masse kontakt med leger, miste kontroll over kroppen sin, på en måte. Må også nevnes at jeg nettopp har vært hos fastlegen min med vondt i halsen (hun tittet raskt inn, og ingenting galt), og det beroliget meg en stund. Men så blir jeg redd igjen.

Det skumle med kreft er jo at det ofte er så diffuse symptomer i starten, akkurat som om det er "flaks" om man oppdager det i tide...

Noen andre som har slitt med det samme, og har noen tips til hvordan håndtere det...? (jeg går til psykolog allerede)

[AnonymBruker]

Jeg kan bare si , at det er som å lese om meg selv! Du jobbet ikke tilfeldigvis innen helsefag? Jeg går på sykepleien. Har jeg vondt i hodet, er det første jeg tenker : "Nå har jeg fått hjernesvulst". Osv, osv.. Og det verste er at jeg ikke tørr å gå til legen, fordi jeg er redd han skal le av meg.

[AnonymBruker]

Jeg kan bare si , at det er som å lese om meg selv! Du jobbet ikke tilfeldigvis innen helsefag? Jeg går på sykepleien. Har jeg vondt i hodet, er det første jeg tenker : "Nå har jeg fått hjernesvulst". Osv, osv.. Og det verste er at jeg ikke tørr å gå til legen, fordi jeg er redd han skal le av meg.

Hehehe... Studerer sykepleie jeg og

TS

[AnonymBruker]

Du er ikke alene... blir skikkelig redd iblant. Alt som plager meg tenker jeg at det er kreft! også er jeg på en måte sikker på at jeg kommer til å dø av kreft, vet ikke hvorfor :(:(

[AnonymBruker]

Du er ikke alene... blir skikkelig redd iblant. Alt som plager meg tenker jeg at det er kreft! også er jeg på en måte sikker på at jeg kommer til å dø av kreft, vet ikke hvorfor :(:(

Sånn har jeg det også, "vet" liksom at jeg kommer til å dø av kreft. Lurer på hvorfor...

TS

[AnonymBruker]

Fant en fin greie fra Lommelegen, som mine med-angstfeller bør ta seg tid til å lese!

La meg først si litt generelt om frykten for kreft. De fleste nordmenn oppfatter kreft som noe negativt, en fare, noe de håper å unngå. Spørsmålet er: Hvordan kan vi best mulig leve med risikoen for å kunne få kreft, uten at det skal ødelegge for mye av livet vårt? For å få dette til må vi øve på å tåle risiko og usikkerhet, og vi må være villige til å være dødelige. Sjansen for å få ekte kreft er vel 30 %. Det vil si at litt mer enn 30 % av nordmennene vil få kreft i løpet av livet. Av disse overlever ca. halvparten selve kreftsykdommen, de dør altså av noe annet. Merk deg at ca. 70 % av oss ikke får kreft. Mange hypokondere har et sterkt ønske, nærmest krav om ikke å dø nå. Dette fører til at man følger godt med på evt. symptomer, fordi man tror at det viktigste ved kreft er å oppdage den tidlig. Dette kan være viktig, men er ikke hovedpoenget. Dersom vi får ekte kreft, er det én faktor som er viktigere enn alle andre når det gjelder evt. overlevelse: typen kreft. Og den får vi ikke velge. Med andre ord: den viktigste faktoren som avgjør om vi lever eller dør, hvilken type kreft vi evt. får, er tatt ut av våre hender. Hva gjør vi da? Blir vi livredd, eller tenker vi som så at då må jeg heller fokusere på å leve mens jeg gjør det, ikke på å ikke dø En katastrofetenker, som du er, tenker ofte det verste og har en tendens til å tillegge sine tanker stor troverdighet. Da får man mye angst. Skal du bli bedre må du altså være villig til å være dødelig, dvs akseptere at døden får du ikke kontroll på. Ikke vet du hva du faktisk skal dø av, og heller ikke når. Dernest må du tåle symptomer fra kroppen din. Det opplever nesten alle nordmenn, og er sjelden tegn på alvorlig sykdom. Du har bedre tid enn du tror. Spørsmålet er hva du skal fylle tankene med mens du venter på at et symptom skal forsvinne. Du kan lære litt av Kong Harald, som jo har hatt ekte blærekreft. Da han ble spurt om han ikke var redd for tilbakefall, svarte han benektende. Han går til sine legekontroller, men har den grunnholdningen at han er frisk inntil det motsatte er bevist. Denne ”Kongeholdningen” kan du adoptere. Dersom du velger den vil du høyst sannsynlig få mindre angst.

(http://www.lommelegen.no/legesvar/angst-kreft)

TS

[AnonymBruker]

Og dette kan kanskje hjelpe litt:

Tallene for kreftrisiko i ulike aldergrupper er ikke publisert av Kreftregisteret, men de finnes i en rapport som Kreftregisteret i fjor oversendte til Helsedepartementet. Her kommer det blant annet fram:

* Inntil fylte 50 år har over 94 prosent av kvinnene, og over 96 prosent av mennene, aldri hatt noen form for kreft. Av de få som rammes av kreft inntil fylte 50, vil ca 80 prosent av kvinnene og 70 prosent av mennene bli helbredet ( = ikke død av sykdommen fem år senere, som er det vanligste målet for overlevelse).

(http://www.klikk.no/kvinneguiden/helse/article745673.ece)

TS