Jeg vil også ha masse penger!

[AnonymBruker]

Uff, dette skriver jeg som anonym

Jeg har i den siste tiden begynt å tenke veldig mye på at noen har enormt med penger, mens jeg selv (forholdsmessig) har veldig lite. Nå er det slik at jeg har alt jeg trenger og mer til. Jeg eier (selvsagt med lån) et fint hus, Jeg får dratt på ferier (vet at ikke alle kan det), jeg har bil (ikke alle har det), jeg kan drive på med hobbyen min (som drar en del kr. ila. året)..

Jeg har en bra jobb hvor jeg tjener ok(rett under hva som er snittet i Norge i dag).

Men så har du stjernene da, som Justin Bieber som nylig kjøpte seg et hus til 60 mill, skulle ønske at jeg hadde en liten prosentandel av det beløpet der. Jeg har bil, men det er den bilen som jeg kan ta meg råd til å ha (altså langt fra drømmebilen). Noen kan bare gå ut og kjøpe seg den bilen (eller bilene) som er mine drømmebiler slik uten videre, f.eks. splitter ny range rover. Jeg drar på ferie, men misunner stjernerne som kan reise i vilden sky, jeg må planlegge og prioritere. Skulle gjerne reist til både USA og Syden i år, men det blir det billigste alternativet, med den billigste løsningen som er alternativet. Så ser man bilder fra luksusferier som stjernene er på, private basseng og uendelig lukseriøse hotellrom..

I tillegg så synes jeg de får urimelig mye penger som langt i fra står i stil med det de leverer. Noen kan bare hoste opp en hit også er de set for life (ja, er klar over at det (oftest) ligger en del jobbing bak), men hva med sykepleiere, lærere som virkelig jobber hardt og kun får en ørliten brøkdel av hva en skuespiller i en middels dårlig serie får? Bare fordi de er på tv og er kjent. Synes det er urettmessig hvor mye mange av dem tjener på forskjellig crap. selv om veldig mye av det også er positivt bidrag, all musikken jeg hører på daglig. Hvordan skulle jeg klart meg uten? men mange andre her i verden fortjener så mye mer for den innstatsen de gjør i forhold til det de får..

Og for å gjøre det klart, jeg eier ikke kreative evner, jeg er ikke musikalsk, har ikke en forfatterspire i magen, og kan ikke dramatisere. Så det å håpe at jeg skal oppnå noe slikt en gang, er altså mer enn usansynlig..

For dere som gjerne vil starte en diskusjon om hvor dum jeg er som ikke vet hvor bra jeg har det, og at mange har det mye verre. JEG VET DET (egentlig). Jeg ønsker konkrete tips til å begynne å sette pris på det jeg har og slutte å tenke "skulle ønske jeg kunne"... Blæ, så lei av den tanken, men samtidig får jeg ikke ristet den ut av hodet.

Håper dere har noen gode tips og at tråden ikke ble altfor uryddig. Det er et tosidig irritasjonsmoment, jeg skulle selv ønske at jeg kunne tjene slike summer, samtidig så synes jeg at noen får urettmessig mye for sitt arbeid, mens de som virkelig bidrar til samfunnet slik som lærere, sykepleiere mv. får så altfor lite..

[Gjest "gjest"]

Kom deg ut av boblen du lever i.

[Lovealii]

Kom deg ut av boblen du lever i.

Signerer denne..

[AnonymBruker]

ok, hva med å selge huset, selge alt du kan, si opp jobben, og bare dra din kos? Eventuelt lage en avtale med en avis eller noe om at du selger bilder, reisedagbok? Jeg tror du bare er litt lei av livet du lever nå.

[AnonymBruker]

Kom deg ut av boblen du lever i.

Det er jo det jeg ønsker tips til.. Takk for konstruktivt bidrag til tråden

[AnonymBruker]

ok, hva med å selge huset, selge alt du kan, si opp jobben, og bare dra din kos? Eventuelt lage en avtale med en avis eller noe om at du selger bilder, reisedagbok? Jeg tror du bare er litt lei av livet du lever nå.

Ts her: Takk for at du ser noe mer i tråden enn bare hvor dum jeg er som tenker slik (for det er jeg som jeg skriver tidligere fullstendig klar over).

Kanskje du har rett, det du skriver er vel drastisk, men kanskje det faktisk er slik at jeg har havnet i et veldig ensformig spor som jeg må bryte ut av.

Jeg har tidliger jobbet i utlandet (en veldig kort periode), og etter dette har jeg blitt veldig rastløs..

[Athene]

Jeg ser motsatt på det. Tenk hvor heldige vi er, som kan eie det vi eier og reise på fine ferier. Som ikke blir undertrykt og misshandlet. Som har mulighet til å ta den utdannelsen vi vil, jobbe, og som til og med får penger av staten dersom vi ikke kan jobbe eller blir syke.

Det du beskriver over er bedre enn det ca 90% av verdens befolkning har det. Tenk hvor mange som missunner deg den økonomiske friheten du har.

[Drizzt]

Jeg anbefaler at du drar til et fattig land og bor der i noen måneder blant mennesker som ikke har det du har, med penger akkurat like mye som de har og med deres levestandard. Mennesker som har vesentlig mindre enn deg og har det ekstremt vanskelig økonomisk. Jeg garanterer at du kommer ut av boblen din og begynner å sette pris på det du har her i Norge.

Det er mange som av og til ønsker de hadde mer. Men bare når man har vært på den andre enden av skalaen, kan man sette virkelig pris på det man er og har akkurat nå.

Lykke til.

[Gjest Wolfmoon]

Ts her: Takk for at du ser noe mer i tråden enn bare hvor dum jeg er som tenker slik (for det er jeg som jeg skriver tidligere fullstendig klar over).

Kanskje du har rett, det du skriver er vel drastisk, men kanskje det faktisk er slik at jeg har havnet i et veldig ensformig spor som jeg må bryte ut av.

Jeg har tidliger jobbet i utlandet (en veldig kort periode), og etter dette har jeg blitt veldig rastløs..

Hva med å se slik på det, du slipper å bli fotfulgt av fotografer, få privatlivet ditt slått opp i blader over hele verden, og gjør du noe feil er du helt sikker på at du aldri vil få glemme det for det er godt dokumentert og lett å søke opp igjen.

Selvfølgelig kan man misunne folk økonomisk frihet, den ønsker vi alle, men jeg kunne aldri hatt et liv som disse stjernene har. Mange av de har endt opp med ganske så tragiske skjebner.

[Ethereal]

Slutt å sammenligne deg med de som har det bedr enn deg, og begynn å sammenligne deg med de som har det verre enn deg.

[hmmz]

Til TS:

Så gjør noe med det

De som har penger har skjønt at det å jobbe for andre ikke betaler seg. Men er du villig til å ta risikoen og kostnadene på veien til suksess?

Du har muligheten til å gjøre noe med det her og nå. Så slutt å syt, og sett igang. Ingenting gjør seg selv.

(De jeg kjenner som solgte firmaet sitt for flere hundre millioner sov på kontoret ettersom strømmen var kuttet hjemme, og fikk mat av venner siden de ikke hadde råd selv. Du hører som ofte bare den lyse oppsummeringen av det som skjedde, ikke om tiden da ting så svart ut. Så kommer historien til de som ikke fikk det til. De du aldri har hørt om. De historiene er ofte triste.)