2 1/2 åring med lite språk

[Lille Rosin]

Jeg er litt bekymret for dagbarnet mitt. Hun er 2 1/2 år å sier nesten ingen ting . Hun gjør seg lett forstått med kroppspråket og har noen ord som bare folk som kjenner henne forstår. Jeg har selv en datter på 2 1/2 år som prater som en foss. Hele setninger og mer til. Jeg har også mange venner med barn på samme alder de prater også bra. Barn er forskjellige, jeg vet det, men jeg synes dette er litt rart da hun har eldre søsken. En annen ting er at jeg har passet henne fra hun var ganske liten og vi har lest mye i bøker og jeg har snakket med henne på samme måte som med mine egene barn. Enda løsner det ikke.

Foreldrene bekymrer seg ikke :-? Kanskje jeg ikke skulle gjøre det heller?

[Emanuelle]

heisann...flott at du engasjerer deg i dagbarnet ditt, men tror igrunnen ikke det er noe å bekymre seg over enda...har selv en gutt på 2,5 år som snakker veldig lite...han er barn nummer 3 i søskenflokk på 4. Merker at det kommer nye ord , og prøver seg på setninger, men er litt sen....men det er veldig forskjellig , alle mine har vært ulik, mitt 1. barn var hun som var tidligst på alt! Jeg leser også bøker for barna mine...Språket kommer nok snart skal du se!

[ehu]

Tror heller ikke du trenger å bekymre deg. Fortsett å les mye for barnet og snakk med henne. Lærer hun å forstå ordene så kommer nok språket etterhvert. En av mine tantunger sa knapt et ord før etter 3 års dagen. Hun gjorde seg godt forstått med kroppsspråk og fakter. Først da foreldrene" begynte å bli litt mindre flinke" til å forstå alle hennes fakter

begynte hun selv å bruke ord ( som hun absolutt hadde lagret i seg).

Du kan jo kanskje prøve å være litt mindre flink til å forstå henne ?

[Væren]

Jeg tror heller ikke det er noen grunn til bekymring ettersom hun er så liten! Jeg jobber i barnehage, og har daglig samarbeid med spesialpedagoger og logopeder. Det er sjelden vi setter inn tiltak hos barn før rundt 5 års alderen.

Så fortsett bare med å snakke med barnet, lese for henne og stimuler språket så godt du kan på alle måter (bøker, kassetter, musikk, lydbøker - det finnes mange gode hjelpemidler) også i fortsettelsen, så skal du se at det løsner etterhvert!

Så fint at du bryr deg sånn om dagbarnet ditt! :D

Ha en fin dag!

[Lille Rosin]

Klart jeg bryr meg om dagbarnet mitt. Jeg har tross alt kjent henne fra hun ble født. Det er godt å høre at jeg ikke behøver å bekymre meg. Til høsten skal hun begynne i barnehage og da blir det jo fanget opp der hvis det bør settes inn tiltak. Forhåpentligvis løsner det før hun trenger hjelp. Hun virker jo ikke etter på andre måter.

[Gjest Zalomine]

Som andre har sagt: dette varierer fra unge til unge.

Jeg vet dessuten om en unge som var T"taus" (ja, småsnakket vel litt) lenge. Men da han først åpnet munnen, da snakket han. Det var som om han på en måte ikke ville begynne før han KUNNE det...

De fleste tar det mer gradvis ja...

(forøvrig, jeg kjenner en som hadde veeeldig kort det der "båndet" under tunga, slik at han ikke fikk bevege tunga så mye som andre mennesker. Han begynte ikke å prate spesielt mye før de klippet av denne (legen selvsagt) så han fikk større bevegelsesfrihet (i et par måneder gikk han stadig med tunga ut av munnen da, det hadde han aldri kunnet gjøre før, så han syntes det var moro....)

[majan]

hei hei synes du skal ta det med ro jeg la det vente litt ihvertfall.Min sønn pratet heller ikke noe særlig da han var på den alderen. Han klarte godt og gjøre seg forstått men praten var det dårlig med.Nå har han akkurat fylt 3 år og skravler fra han står opp om morgenen til han legger seg på kvelden. Enkelte barn trenger litt lengre tid enn andre barn :D