Konfirmasjon

[AnonymBruker]

Altså, jeg er fadder til en som skal konfirmeres nå. Var venninne med moren hans, men vi har nå svært sporadisk kontakt, noe jeg lever svært godt med. Selve konfirmanten har jeg ikke sett på 7 år eller så, nettopp fordi jeg og moren har så lite kontakt. Det skal også sies at i de første årene, da vi hadde en del kontakt, har jeg vært en elendig fadder. I starten byttet vi gaver til ungene våre, men da fikk ikke fadderbarnet noe mer enn de tro brødrene, og jeg har aldri gjort noe som helst ekstra for ham, og jeg kan ikke si at jeg engang kjenner ham. Foreldrene har heller aldri bedt meg i bursdagene hans eller så, selv om jeg tror det lå en forventning om noe mer oppfølging (les: gaver og pomp og prakt i forbindelse med bursdag, jul og til hverdags) i utgangspunktet. Jeg regner med at skuffelsen er bearbeidet... Det hører med at jeg aldri har blitt bedt i bursdager eller lignende heller. Hadde jeg det så hadde jeg stilt (med gave!). Jeg vet også at denne gutten ikke alltid har hatt det så lett, det har vært mye styr og ustabilitet der, og han og brødrene er nok vokst opp i et hjem med dårlige ressurser på flere områder,

Det var en kjapp rammefortelling. Så kommer spørsmålet. Jeg er nå bedt i konfirmasjonen hans. Jeg har lyst til å stille, og jeg har lyst til å gjøre "det riktige" hva nå enn det er. jeg har dårlig samvittighet over at jeg har vært så totalt fraværende som fadder, spesielt fordi dette er en ungdom som ikke har hatt det bare enkelt og som kommer fra lite ressurser. Dette finner sted i en annen by, og jeg må ta inn på hotell eller sove hos bekjente jeg har der, noe som er ok. Hva er passende gave? Jeg er overbevist om at penger er den beste gaven han kan få, og vil gi ham det. Men hvor mye? Jeg føler jo at jeg "skylder ham" litt for manglende presanger opp gjennom. Kan legge til at jeg er etablert og med god økonomi. Jeg lurer også veldig på om jeg bør holde tale. Det blir jo i såfall en tale fra en tilnærmet "ukjent" fadder som han kanskje ikke husker. Talen kan da heller ikke bli veldig personlig, men jeg ser for meg at jeg må si noe om at jeg nok ikke har vært den mest ideelle fadder, men at jeg derfor syns det er så fint å se hvor flott han har blitt, bla bla?

Hva ville andre gjort i mine sko? Noen som har noen tanker om dette med å være en så perifer person som så skal dukke opp i konfirmasjonen og leke fadder?

Setter stor pris på innspill og tanker.

[AnonymBruker]

Jeg var i samme båt her for noen år siden. Gav 1000 kr og en kikkert til en turglad konfirmant, og holdt en tale der jeg beklagde den minimale kontakten vi hadde hatt, men ønsket ham lykke til videre i livet. Hva mer kan man gjøre liksom?

[AnonymBruker]

jeg synes det er fint at du ønsker å komme i konfirmasjonen selv om det har vært lite kontakt. hadde jeg vært i samme båt hadde jeg ikke holdt tale men det har vel mer med at jeg ikke er så glad i å prate foran store folke mengder.i min konfirmasjon holdt ikke alle mine faddere tale(jeg har mange).

jeg gir 2000 i gave til mine fadder barn.

[AnonymBruker]

Jeg er litt i samme båt nå. Fadderungen er i slekt med meg så jeg kjenner henne litt, men har hatt minimal med kontakt med henne de siste 10 årene.... Har tenkt å gi 500-700kr, eventuelt kjøpe noe hun ønsker seg for den summen. Tale blir det bare tull å holde tenker jeg.

[Gjest Mor]

Er du fadder til min sønn?

Nesten kliss lik historie med fadderen til sønnen min:)

Jeg håper han ikke kommer i konfirmasjonen, selv om han er bedt. Jeg har rett og slett ikke kapasitet til å ta meg av han den dagen... Det er et mindretall av gjestene som kjenner han, og det kan bli litt anstrengt.

Jeg håper han takker for invitasjonen, men takker nei til å delta.

Gave eller ikke, det betyr ingenting.

Jeg føler ikke at han skylder oss noe pga fraværenheten sin, det bare ble sånn, og sånn er det.

I ditt tilfelle kunne jeg glatt sendt et visagavekort på et forholdsvis høyt beløp, bare fordi jeg ville glede gutten, og fordi økonomien tillot det.

(høy beløp er for meg her 5 000,-).

Moralen er: velg alltid fadder innen familien!

Lykke til:)

[AnonymBruker]

Haha, hjelper jo ikke om fadderen er i familien.

Annonym #4

[AnonymBruker]

Er du fadder til min sønn?

Nesten kliss lik historie med fadderen til sønnen min:)

Jeg håper han ikke kommer i konfirmasjonen, selv om han er bedt. Jeg har rett og slett ikke kapasitet til å ta meg av han den dagen... Det er et mindretall av gjestene som kjenner han, og det kan bli litt anstrengt.

Jeg håper han takker for invitasjonen, men takker nei til å delta.

Gave eller ikke, det betyr ingenting.

Jeg føler ikke at han skylder oss noe pga fraværenheten sin, det bare ble sånn, og sånn er det.

I ditt tilfelle kunne jeg glatt sendt et visagavekort på et forholdsvis høyt beløp, bare fordi jeg ville glede gutten, og fordi økonomien tillot det.

(høy beløp er for meg her 5 000,-).

Moralen er: velg alltid fadder innen familien!

Lykke til:)

Det kan godt hende jeg er fadder til din sønn, hva vet jeg. I såfall syns jeg det er litt rart at du ber meg samtidig som du håper at jeg ikke kommer slik at du slipper å bruke ressurser på meg, samtidig som du regner med at jeg gir barnet ditt 5000 kroner. Hvorfor tenker du at jeg skylder barnet ditt noe? Fordi du spurte meg om å være fadder for 14 år siden og jeg for syns skyld ikke kunne takke nei, samtidig som du ikke har bedt meg i bursdagsselskapene hans opp gjennom, men heller vært litt furt fordi jeg ikke har sendt ham en sjekk til hver bursdag.

Er faddere bare ment som en ekstra pengegiver til barnet og intet mer?

Jeg ble så provosert av innlegget ditt, at jeg nesten heller mot å takke nei, Det er nok av barn som kunne trengt 5000 kroner ekstra, og dette barnet har andre faddere i tillegg til meg. Jeg begynner å bli litt usikker på hvorfor jeg skal gi masse penger til et barn jeg ikke kjenner og som foreldrene ikke har løftet en finger for å la meg bli kjent med heller før de nå inviterer meg til å komme og gi gave.

[CalidumCor]

Jeg ville i din situasjon gitt 2000 og ikke holdt tale. Det at du beklager for minimal kontakt osv syns jeg fint kan gjøres i et telegram. Særlig det at gutten har hatt det tøft og ustabilt gjør at du burde gi han denne oppmerksomheten til tross for manglende innbydelse til bursdager osv

Endret 4. april 2012 av MieH

[AnonymBruker]

Er du fadder til min sønn?

Nesten kliss lik historie med fadderen til sønnen min:)

Jeg håper han ikke kommer i konfirmasjonen, selv om han er bedt. Jeg har rett og slett ikke kapasitet til å ta meg av han den dagen... Det er et mindretall av gjestene som kjenner han, og det kan bli litt anstrengt.

Jeg håper han takker for invitasjonen, men takker nei til å delta.

Gave eller ikke, det betyr ingenting.

Jeg føler ikke at han skylder oss noe pga fraværenheten sin, det bare ble sånn, og sånn er det.

I ditt tilfelle kunne jeg glatt sendt et visagavekort på et forholdsvis høyt beløp, bare fordi jeg ville glede gutten, og fordi økonomien tillot det.

(høy beløp er for meg her 5 000,-).

Moralen er: velg alltid fadder innen familien!

Lykke til:)

Hvorfor invitere en person du egentlig ikke vil ha der? Og du sier at gave ikke er nødvendig, men samtidig snakker du om at du på en måte forventer 5000 kr. Snakker om å være frekk, for en fadder er da virkelig ikke bare en person som skla komme med ekstragaver i tide og utide. Og bare det å snakke om et så høyt beløp, sier utrolig mye om deg som person.

Om det er barnet ditt som ønsker fadderen sin der, burde du spart deg for dette innlegget her inne. Du tenker ikke mye på barnet ditt med å skrive noe slikt her inne, men er for opptatt av din egen bitterhet.

Til ts: er det fadderbarnet ditt som ønsker deg der, ville jeg gått for hans skyld. Jeg ville gitt 1000 kr, som er det samme vi gir til nieser og nevøer.

[Gjest Anonym 5]

Oi, misforståelser!

Du er ikke fadder for mitt barn, for mitt barn har vokst opp i et ressurssterkt hjem.

Det er også grunnen til at jeg ikke bryr meg om det blir gitt gave.

Vi har invitert denn fadderen i bursdager, så lenge vi fikk tak i han.

I fjor var første året vi ikke sendte julekort, fordi kortet året før kom i retur.

Han inviteres fordi han var fadder.

Det v ar ikke mitt valg å ha han som fadder.

Det har skjedd ting disse årene som har gjort kontakten komplisert, og det er helt greit, jeg er på ingen måte bitter.

Jeg svarte deg for å belyse at familien muligens ikke forvener noe s.om helst fra deg, selv om du er invitert.

Det var du selv som hintet om din gode økonomi og mulighet til å gi et større beløp, som kompensasjon for alle ikke gitte presanger.

Jeg er ikke opptatt av å få presanger, jeg liker bedre å gi, derfor skrev jeg hva jeg kunne gjort om jeg var deg. Det handlet ikke om hva jeg forventer fra vår fraværende fadder.

Les det første innlegger mitt en gang til, uten å være så kritisk!

[AnonymBruker]

Gaven er da mindre viktig. Det sentrale er at du lærer ham opp i den kristne tro. Folk er så materialistiske for tida.

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon, og jeg sender i disse dager beskjed om at jeg ikke kommer.

Blir litt provosert også. Er fadder,og det var stor stas da det skjedde. Fulgte opp,men det var ikke gjensidig. Vi bor i samme by,men de kunne aldri komme på besøk,komme til oss på festdager.

Ikke ble jeg invitert på bursdager,men ringte å sa jeg kom osv.

Med årene så ble det hei på bussen,hei på butikken.....

Så går årene og de inviterer til konfirmasjon. Kjenner ikke ungen,og er kun på "hei" med foreldrene

Hva forventer de? Inviterer for de føler de må?

For meg blir ungen som en av nabobarna...jeg legger 200 kr i et kort

[AnonymBruker]

Det kan godt hende jeg er fadder til din sønn, hva vet jeg. I såfall syns jeg det er litt rart at du ber meg samtidig som du håper at jeg ikke kommer slik at du slipper å bruke ressurser på meg, samtidig som du regner med at jeg gir barnet ditt 5000 kroner. Hvorfor tenker du at jeg skylder barnet ditt noe? Fordi du spurte meg om å være fadder for 14 år siden og jeg for syns skyld ikke kunne takke nei, samtidig som du ikke har bedt meg i bursdagsselskapene hans opp gjennom, men heller vært litt furt fordi jeg ikke har sendt ham en sjekk til hver bursdag.

Er faddere bare ment som en ekstra pengegiver til barnet og intet mer?

Jeg ble så provosert av innlegget ditt, at jeg nesten heller mot å takke nei, Det er nok av barn som kunne trengt 5000 kroner ekstra, og dette barnet har andre faddere i tillegg til meg. Jeg begynner å bli litt usikker på hvorfor jeg skal gi masse penger til et barn jeg ikke kjenner og som foreldrene ikke har løftet en finger for å la meg bli kjent med heller før de nå inviterer meg til å komme og gi gave.

Er i samme situasjon, og jeg sender i disse dager beskjed om at jeg ikke kommer.

Blir litt provosert også. Er fadder,og det var stor stas da det skjedde. Fulgte opp,men det var ikke gjensidig. Vi bor i samme by,men de kunne aldri komme på besøk,komme til oss på festdager.

Ikke ble jeg invitert på bursdager,men ringte å sa jeg kom osv.

Med årene så ble det hei på bussen,hei på butikken.....

Så går årene og de inviterer til konfirmasjon. Kjenner ikke ungen,og er kun på "hei" med foreldrene

Hva forventer de? Inviterer for de føler de må?

For meg blir ungen som en av nabobarna...jeg legger 200 kr i et kort

skjønner ikke hvorfor dere skal la deres egen avgjørelse om å bli fadder skal gå ut over barnet om man har et dårlig forhol til mora. selv om jeg ikke har hørt et knust fra mora til mine fadderbarn på 9 år får de alltid bursdaggaver, julegaver, påskeegg og et kort eller meldig på navndagen.

[AnonymBruker]

Jeg har konfirmant snart, og har invitert alle 4 fadderene hennes. To av de har vi hatt god kontakt med i alle de år, mens de to andre har så og si meldt seg ut. Har ikke hørt fra de på sikkert 10 år, selv om vi sender julekort og hilsninger.

Om de to som vi ikke har kontakt med lengre føler det blir litt kleint for de, hvis de kommer, så har de egentlig bare seg selv å takke....

Forventer egentlig ingenting fra de, men håper de iallefall klarer å gi beskjed om de kommer eller ei, mtp bordplassering og matbestilling. Ikke forventer jeg at de gir jenta en høy pengegave som plaster på såret for liten kontakt heller.

[AnonymBruker]

TS her igjen. Denne tråden har fått meg til å tenke, og jeg ender opp med å takke nei. Jeg har minimal kontakt med foreldrene, og ønsker ikke å gjenoppta vennskapet. Jeg kjenner ikke konfirmanten og foreldrene har aldri bedt meg i bursdager og lignende. Hadde de det, hadde jeg selvsagt gått, og jeg hadde gitt gave. Jeg syns imidlertid ikke det har vært noen grunn til å sende gave hver bursdag og jul hvis det er den eneste rollen jeg skal ha i guttens liv. Foreldrene er sikkert bare glad til at vi ikke kommer, da sparer de noen kuverter, og de kan konsentrere seg om hverandre og familien. Så vi takker nei også gir jeg 1000 kroner i gave, det samme som jeg har gitt til nevøer og nieser. Så får jeg håpe at gutten har andre faddere eller annet som står ham nær og som kan være en ekstra voksen for ham, som en fadder skal.

Tusen takk for innspill!

[AnonymBruker]

skjønner ikke hvorfor dere skal la deres egen avgjørelse om å bli fadder skal gå ut over barnet om man har et dårlig forhol til mora. selv om jeg ikke har hørt et knust fra mora til mine fadderbarn på 9 år får de alltid bursdaggaver, julegaver, påskeegg og et kort eller meldig på navndagen.

Er virkelig gaver det viktigste man kan gi et barn? Min sønn har nå i voksen alderblitt irritert på enkelte i hans liv som tenkte som deg, at det var liksom greit å sende en gave men han har ikke vært god nok å ha kontakt med. En gave veier ikke opp for fraværet, men enkelte bruker det for å lette sin egen dårlige samvittighet.

Regner med at du vil si at det er din måte å vise at du bryr deg på, og siden forholdet til moren er som det er, er det kanskje like greit. Men husk at ikke alle barn forstår tanken med å bare få en gave fra en person de egentlig ikke har en anelse om hvem er, selv om de vet det likevel.

[AnonymBruker]

Er virkelig gaver det viktigste man kan gi et barn? Min sønn har nå i voksen alderblitt irritert på enkelte i hans liv som tenkte som deg, at det var liksom greit å sende en gave men han har ikke vært god nok å ha kontakt med. En gave veier ikke opp for fraværet, men enkelte bruker det for å lette sin egen dårlige samvittighet.

Regner med at du vil si at det er din måte å vise at du bryr deg på, og siden forholdet til moren er som det er, er det kanskje like greit. Men husk at ikke alle barn forstår tanken med å bare få en gave fra en person de egentlig ikke har en anelse om hvem er, selv om de vet det likevel.

TS her.

Sant nok, en gave er i dette tilfellet et slags "avlat". Plaster på såret. Samtidig som jeg tror det ligger en forventning om regelmessige gaver fra fadder. Jeg reflekterte over det du sier om at gaven er en måte å fortelle at jeg bryr meg selv om jeg ikke bruker tid sammen med ham. Men sannheten, hvis jeg skal være heeelt ærlig med meg selv, er jo at jeg IKKE bryr meg om dette fadderbarnet. Jeg bryr meg faktisk nesten ikke noe mer om ham enn om søsknene hans eller en hvilken som helst ungdomsskolegutt jeg ikke kjenner. Jeg kjenner litt på pliktfølelsen og at han er "litt min" siden han er mitt fadderbarn, men å trekke det til at jeg bryr meg om ham... nei, jeg gjør ikke det.

Nei, jeg tror konfirmasjonen hans blir hyggeligere hvis familien får kose seg i fred uten meg. Halve familien kommer langveisfra, så da er det klart de har mye å snakke om, og at det blir feil med en perifer fadder/mors gamle venninne der.

[sebastianen]

Mange gode grunner til ikke å døpe ungene her ...

[Hedda-78]

Enig. Greit med HEF navnefest, da slipper man dette fadder-styret

[Rosalie]

Det er ikke kjempeenkelt å følge opp et fadderbarn når foreldrene ikke samarbeider, da... Jeg er selv fadder til ei som skal konfirmeres neste år, og hadde det ikke vært for at mora er søskenbarnet mitt hadde jeg ikke hatt noen kontakt med jenta eller hennes familie. Jeg har prøvd opp gjennom årene, men når tidsbrist eller "tenkte ikke på det" alltid er unskyldningene er det jammen ikke enkelt. Jeg er ikke mye i nærheten av der de bor, da de bor på en annen kant av landet, men de er ganske ofte i byen jeg bor i. Og jeg har gitt de beskjed om at de må ta kontakt når de er her, så kan vi treffes (på deres premisser), men det gjør de aldri. Og da blir det faktisk vanskelig. Jeg kommer til å stille i konfirmasjon, siden det er familie det er snakk om. Og gir gave på størrelse med niesegave.