Hun oppfører seg som et barn

[Hønekam]

Jeg er spent på å høre hva dere synes om denne situasjonen, og hva slags erfaringer dere har.

Jeg er en voksen jente som er i familie med en jente på 15 år, og jeg er litt bekymret for utviklingen hennes, eller retter sagt, mangel på utvikling. Jeg vet at på den alderen er man i stadiet mellom barn og voksen, og det er individuelt hvor fort man utvikles. Allikevel så blir jeg litt tankefull når jeg ser henne sammenlignet med andre på hennes alder.

Jeg føler at hun nesten står på stedet hvil når det gjelder psykisk og intellektuell utvikling, hun oppfører seg og er mer som en 7 åring enn en 15 åring. Og da overdriver jeg i grunn ikke. For å komme med eksempler på dette, det er måten hun prater og tenker på, holdningene hennes og interesser for å nevne det jeg kommer på i farten. Det virker som hun klarer seg ok på skolen, men jeg tror hun ligger så langt etter de andre i utvikling at jeg tror ikke hun har så veldig mange venner i klassen.

I tillegg til at det bekymrer meg, så kan jeg innrømme at det irrterer meg. Mye av det kommer av at hun er blitt bortskjemt hjemme, og jeg tror at enkelte av metodene som er brukt, ikke er særlig sunne. Når foreldrene gir etter for barnets krav og orker ikke/klarer ikke å sette grenser, så er det vel ikke rart at det merkes. Hun sov f.eks sammen med foreldrene sine ( i samme seng!) til hun var ca 10-11 år.

I en alder av 15, smører hun aldri maten selv, eller kan være med å hjelpe til i huset. Når jeg har sagt hva jeg synes om oppførselen hennes, kan hun bare le av meg eller bare prate det bort ved å si noe dumt. Dette er ikke hennes feil, men jeg blir veldig irritert på denne jenta, og lurer på hvordan det skal gå med henne når hun er så ung i hodet sitt.

Hun er nok oppmerksomhetssyk, og har lagt merke til at hun hele tiden sier har vondt noe sted, eller sier hun ikke er i form, eller er sliten. Har skjønt at dette er et slags forsøk på oppmerksomhet eller sympati. Det er vanskelig å få fram i dette innlegget hvordan hun er og beskrive hele situasjonen. Hun har hatt en grei og uproblematisk oppvekst, er enebarn, og har vært mye sammen med foreldrene sine.

Noen kommantarer til dette?

[Gjest lilly]

Det virker for meg som du er mer irritert enn bekymret da.

Hvorfor irritere deg så mye? Hun kommer helt sikkert til å komme seg etterhvert, og 15 år ER veldig ungt. Kansje du kan invitere henne ut med deg og gjøre litt tenåring ting sammen, slik at hun får smaken på det.

Litt snodig at hun har sovet i sengen til sine foreldre så lenge da.

[Gjest Misteltein]

Det virker for meg som du er mer irritert enn bekymret da.

Hvorfor irritere deg så mye? Hun kommer helt sikkert til å komme seg etterhvert, og 15 år ER veldig ungt. Kansje du kan invitere henne ut med deg og gjøre litt tenåring ting sammen, slik at hun får smaken på det.

Litt snodig at hun har sovet i sengen til sine foreldre så lenge da.

Helt enig med vedkommende med unntak fra siste setning. Det er ikke noe jeg stusser på, og jeg vet om flere som har sovet i foreldrene sine seng enda lengre. Kanskje derfor!

[Gjest Surrehodet]

Kanskje du legger deg oppi litt for mye

Det virker ikke som om du er bekymret et plass, bare irritert.

Om du er bekymret for denne jenta bør du snakke med foreldrene og spørre om de feks. har diskutert utredning på BUP. Disse tingene du påpeker vil som oftest en lærer oppdage og ta opp i konferansetimer.

Kan hun ikke smøre sin egen mat eller vil hun ikke? Blir hun dullet med av foreldrene for hennes eller deres behov? Finn ut det først, så kommer du tilbake her og ber om råd

[Gjest Doh]

Jeg får også inntrykk av at du irriterer deg over henne, ikke at du er bekymret for hennes utvikling. Du er nødt til å komme med konkrete eksempler for å få fram hvordan du er, at du synes interessene hennes er barnslige sier ikke oss noen ting når vi ikke vet hva disse interessene er.

[Uglen]

Du virker mer irritert enn bekymret, ja. Ikke at det er ulovlig å irritere seg over familiemedlemmer, da hadde vel de fleste på KG vært innesperret for lengst. Meg selv inkludert

Men altså; skjer det noe spesielt som vekker bekymring? Blir hun mobbet av jevnaldrede?

At du opplever henne som "dullet" med av foreldrene sier lite om hennes mentale alder. Jeg er selv enebarn, foreldrene mine fikk meg relativt sent, - og jeg ble sannsynligvis ganske bortskjemt etter dine begreper. Det gikk seg veldig raskt til da jeg fikk en deltidsjobb og flyttet hjemmefra. Man lærer fort å smøre på brødskiva selv, for å si det sånn! Der et stort steg fra "bortskjemt" til "tilbakestående". Hvilket man faktisk er, om man har en mental alder på syv som 15-åring.

Har du noen konkrete eksempler? Hvilke interesser har hun? Leker hun fremdeles med Barbie - siden du nevner at hun er som en 7-åring mentalt?

[Hønekam]

Det virker for meg som du er mer irritert enn bekymret da.

Hvorfor irritere deg så mye? Hun kommer helt sikkert til å komme seg etterhvert, og 15 år ER veldig ungt. Kansje du kan invitere henne ut med deg og gjøre litt tenåring ting sammen, slik at hun får smaken på det.

Litt snodig at hun har sovet i sengen til sine foreldre så lenge da.

Fordi det er ganske nær familie, og det blir alltid litt "knuffing" oss i mellom når jeg er på besøk. Det er slitsomt og gjør at jeg ikke trives.

Skjønner hva du mener, jeg kan jo også ta initiativet til å gjøre litt mer voksen ting, men for å være ærlig så frister det ikke :-/

[Hønekam]

Kanskje du legger deg oppi litt for mye

Det virker ikke som om du er bekymret et plass, bare irritert.

Om du er bekymret for denne jenta bør du snakke med foreldrene og spørre om de feks. har diskutert utredning på BUP. Disse tingene du påpeker vil som oftest en lærer oppdage og ta opp i konferansetimer.

Kan hun ikke smøre sin egen mat eller vil hun ikke? Blir hun dullet med av foreldrene for hennes eller deres behov? Finn ut det først, så kommer du tilbake her og ber om råd

Hadde jeg lagt meg mer opp i det, hadde jeg sikkert sagt mer enn det jeg har sagt, både til henne og foreldrene. Men det påvirker meg ja, skal innrømme det.

Jeg er nok irritert fordi jeg vet at oppdragelsen har vært slapp, men det kan ikke jenta for så klart...

Hun kan hvis hun vil, men hun er jo vant til at moren gjør det selv om moren gjør det med en irritert mine. Jeg vet ikke om dulling er det rette ordet heller, tror heller at det å sette grenser og virkelig ta tak i ting, har virket som mer jobb..derfor den "lette" veien ut..

Er det nok info til at jeg har rett til å be om råd her?

[Hønekam]

Jeg får også inntrykk av at du irriterer deg over henne, ikke at du er bekymret for hennes utvikling. Du er nødt til å komme med konkrete eksempler for å få fram hvordan du er, at du synes interessene hennes er barnslige sier ikke oss noen ting når vi ikke vet hva disse interessene er.

Med barnslig mener jeg måten hun prater på, du vet hvordan et barn prater ikke sant? Setninger som ikke helt henger sammen og begrenset ordforråd. Bare litt vanskelig å forklare med ord.

Hvilke interesser hun har spør du? Hun hører fremdeles på barnemusikk har jeg funnet ut, liker å bruke trampoline, ellers så er hun med på sportslige aktiviteter.

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du selv, da? Voksen, eller ungdom?

[Hønekam]

Du virker mer irritert enn bekymret, ja. Ikke at det er ulovlig å irritere seg over familiemedlemmer, da hadde vel de fleste på KG vært innesperret for lengst. Meg selv inkludert

Men altså; skjer det noe spesielt som vekker bekymring? Blir hun mobbet av jevnaldrede?

At du opplever henne som "dullet" med av foreldrene sier lite om hennes mentale alder. Jeg er selv enebarn, foreldrene mine fikk meg relativt sent, - og jeg ble sannsynligvis ganske bortskjemt etter dine begreper. Det gikk seg veldig raskt til da jeg fikk en deltidsjobb og flyttet hjemmefra. Man lærer fort å smøre på brødskiva selv, for å si det sånn! Der et stort steg fra "bortskjemt" til "tilbakestående". Hvilket man faktisk er, om man har en mental alder på syv som 15-åring.

Har du noen konkrete eksempler? Hvilke interesser har hun? Leker hun fremdeles med Barbie - siden du nevner at hun er som en 7-åring mentalt?

Så alle har fått med seg at jeg er irritert ja, så flott...for det sa jeg jo også at jeg var! *ler*

Jeg har opplevd mobbing av jevnaldrende og litt større "barn" på facebook. Har også spurt moren hennes om dette, og det er nok litt sånn på skolen også. Det er selvsagt ikke ok, uansett hvordan hun er.

Jeg nevnte litt om hennes interessert ovenfor, men jeg har ikke oversikt over alt hun liker å gjøre. Tror ikke hun leker med dukker, men har heller ikke lagt merke til at hun gjør noen "ungdommelige" ting. Vil ikke kalle henne tilbakestående, men jeg tror bare ikke foreldrene hennes har lært henne å være litt uavhenging og å klare ting selv. Jeg synes at man godt kan gi 15-åringen noen oppgaver hjemme, som å sette på en oppvaskmaskin eller gå med søpla.

Men i tillegg til at jeg er irritert, ER jeg bekymret for hvordan hun skal bli når hun har det så lettvint hjemme. Om moren blir sint på henne kan hun bare le i stedet for å høre på hva som blir sagt.

Men alt dette er kanskje normalt, kanskje det er bare jeg som mener at det er noe som skurrer...og kanskje det går seg til. Det håper jeg!

[Hønekam]

Hvor gammel er du selv, da? Voksen, eller ungdom?

Jeg er godt voksen ja, over 30.

[AnonymBruker]

Hva er barnemusikk egentlig? Absolutt smurf?

[AnonymBruker]

Klarer ikke å se ut i fra innlegget ditt hvordan denne jenten kan være underutviklet psykisk sett.

At man som 15 åring ikke smører brødskivene selv eller har huslige plikter trenger ikke ha med mental modenhet å gjøre, ei heller å sove i foreldresengen til en er 10-11 år.

Synes heller ikke at å høre på barnemusikk eller hoppe på trampoline er så veldig bekymringsfullt, selv om det kan betegnes som "barnslig".

Klart hun kan bli uselvstendig og til en viss grad umoden av å bli dullet med, men hun settes ikke tilbake psykisk.

Dette høres ikke ut som noe du skal legge deg så veldig opp i.

[Hønekam]

Hva er barnemusikk egentlig? Absolutt smurf?

Da mener jeg musikk i "gøy på landet" stil

[Hønekam]

Klarer ikke å se ut i fra innlegget ditt hvordan denne jenten kan være underutviklet psykisk sett.

At man som 15 åring ikke smører brødskivene selv eller har huslige plikter trenger ikke ha med mental modenhet å gjøre, ei heller å sove i foreldresengen til en er 10-11 år.

Synes heller ikke at å høre på barnemusikk eller hoppe på trampoline er så veldig bekymringsfullt, selv om det kan betegnes som "barnslig".

Klart hun kan bli uselvstendig og til en viss grad umoden av å bli dullet med, men hun settes ikke tilbake psykisk.

Dette høres ikke ut som noe du skal legge deg så veldig opp i.

Det er veldig vanskelig å forklare dette her, man må kanskje se henne og prate med henne for å forstå. Hun er nok ikke akkurat tilbakestående, men i mine øyne er det ikke stor tvil om at hun "henger etter" de fleste på hennes alder.

Nei det gjør kanskje ikke noe, men jeg synes det er greit å få litt utløp for det her. Merker en viss kritikk mot meg, men det må jeg vel da bare tåle..

[Gjest Doh]

Jeg synes ærlig talt at det er litt rart at det blir "knuffing" mellom dere når dere møtes. Hun er 15, du sier du er over 30. Det er et eller annet rart med det bildet.

Ellers synes jeg ikke det er rart at hun liker å hoppe på trampoline, det er jo kjempemoro. At hun er med på sportslige aktiviteter er jo helt normalt. Og kanskje hun liker minnene hun har fra den "barnslige" musikken. Håper ikke folk oppfatter meg som gammel fordi jeg elsker f.eks Simon & Garfunkel

Angående ordforrådet hennes og at hun snakker barnslig. Det kommer seg. Kanskje hun ligger litt etter i modning, men om andre ikke har tatt tak i det før er det nok ikke noe å bekymre seg over.

Og så trenger du ikke være spydig her inne(bare ser på noen av svarene du har gitt). Vi prøver bare å hjelpe. Og at flere påpeker at du nok bare er irritert er fordi vi ser det som om du BARE er irritert, ikke bekymret.

PS: Du får evt prøve å holde deg unna en periode og håpe det blir bedre

[Hønekam]

Jeg synes ærlig talt at det er litt rart at det blir "knuffing" mellom dere når dere møtes. Hun er 15, du sier du er over 30. Det er et eller annet rart med det bildet.

Ellers synes jeg ikke det er rart at hun liker å hoppe på trampoline, det er jo kjempemoro. At hun er med på sportslige aktiviteter er jo helt normalt. Og kanskje hun liker minnene hun har fra den "barnslige" musikken. Håper ikke folk oppfatter meg som gammel fordi jeg elsker f.eks Simon & Garfunkel

Angående ordforrådet hennes og at hun snakker barnslig. Det kommer seg. Kanskje hun ligger litt etter i modning, men om andre ikke har tatt tak i det før er det nok ikke noe å bekymre seg over.

Og så trenger du ikke være spydig her inne(bare ser på noen av svarene du har gitt). Vi prøver bare å hjelpe. Og at flere påpeker at du nok bare er irritert er fordi vi ser det som om du BARE er irritert, ikke bekymret.

PS: Du får evt prøve å holde deg unna en periode og håpe det blir bedre

Har jeg vært spydig? Om jeg har vært det, er det kanskje fordi jeg føler at mange her er veldig kritiske til meg. Har innrømmet at jeg ER irritert ja, men kanskje mer på foreldrene enn henne Det er ikke meningen å gi spydige kommentarer tilbake, men jeg føler jo en viss holdning mot meg også, så jeg blir litt i forsvarsposisjon.

Det er ikke interessene hennes som "plager" meg, det er måten hun er på..og av og til sier jeg fra til henne hva jeg mener om oppførselen hennes, av og til ikke. Skal jeg synes det er greit at hun ser på moren sin som en tjener f.eks? For de ordene har hun brukt selv...

[Gjest Doh]

Har jeg vært spydig? Om jeg har vært det, er det kanskje fordi jeg føler at mange her er veldig kritiske til meg. Har innrømmet at jeg ER irritert ja, men kanskje mer på foreldrene enn henne Det er ikke meningen å gi spydige kommentarer tilbake, men jeg føler jo en viss holdning mot meg også, så jeg blir litt i forsvarsposisjon.

Det er ikke interessene hennes som "plager" meg, det er måten hun er på..og av og til sier jeg fra til henne hva jeg mener om oppførselen hennes, av og til ikke. Skal jeg synes det er greit at hun ser på moren sin som en tjener f.eks? For de ordene har hun brukt selv...

Det er det som er dumt her inne, noen kan oppfatte ting som spydig siden man ikke får hørt stemmeleie og sett mimikk. Men om du ikke mente å være spydig så er jo det greit

Jeg tror du skal la foreldrene ordne opp i dette selv. At hun ser på moren sin som en tjener sier meg at hun har lært av moren sin at hun gjør alt datteren sier og vil. Altså hennes egen skyld, og hun må ordne opp i det selv om hun ønsker(noe det virker som om hun ikke vil siden hun lar datteren holde på). Du trenger ikke synes det er greit, og du kan gjerne si fra til foreldrene når datteren ikke hører

[Måndagsbarn]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om dette, jeg var selv ganske barnslig som 15åring og abonnerte fortsatt på Bamse (tegneserien), liksom.

Samtidig sminket vennene mine seg og gikk på fest mens jeg gikk i snekkerbukser og hadde pannelugg. Dette året frem til jeg fylte 16 skjedde likevel mye.

Jeg har en lillesøster som er ganske lik det du beskriver, med barnslige interesser, yngre venner og en talefeil bl.a som gjør at når hun snakker og tingene hun sier høres ut som "barnegreier". Tror det handler mye om usikkerhet og følelsen av å ikke passe inn.

At mor i huset "støtter" oppførselen ved å ikke lære henne selvstendighet og å gjøre ting selv, er synd. Mestringsfølelse er jo kjempeviktig! Kanskje du skal legge frem dette for mor på en positiv måte, at du ser at jenta har det litt vanskelig og trenger noe hun er skikkelig god på. Kanskje de bør begynne å lage mat sammen og la henne eksperimentere litt, eller noe håndarbeid etc? Om hun er ganske usikker, kan hun nok ha stor glede av å bli vist litt ekstra oppmerksomhet på en annen måte enn rent materielt sett ved at hun bare får ting kastet etter seg.