liten tid

[Gjest Anonymous]

Hva synes dere om å ha barnet hos dagmamma 8-9 timer til dagen?

Og dere som har det,hvordan klarer dere å bare være med barnet ca. 4 timer til dagen?

Hvordan reagerer barnet på det?

Gjør dere det for pengene eller barnet eller for egendel?

Kjenner jeg får vondt i magen av å tenke på det, nå når jeg skal ut i arbeid :-?

[Lille Rosin]

Det høres veldig lenge ut ha barnet hos en dagmamma eller i en barnehage 8-9 timer daglig hvis det er bare 1 år. Noen barn takler det veldig godt andre ikke. Jeg var hjemme med eldste til hun var 2 år og er nå hjemme med yngste ,hun er nå 2 1/2 ( takketvære kontanstøtta). Jeg orket ikke tanken på å sende en 1åring bort så mange timer om dagen. Men til høsten håper jeg yngste jenta får plass i barnehage, da er hun 3 år. Da er lek og gjevnaldrene mer viktig enn da hun var 1 år.

Du må regne med at ungen er like sliten og kanskje mer enn du etter 8-9 timer hos dagmamma/ barnehage. Noen barn reagerer med å bli ekstra klengete de få timene dere har sammen. Dessuten må du være obs på at noen barn får en periode da de skriker endel når du leverer. Avskjeden hver morgen kan være ganske tøff. Det betyr ikke alltid at ikke barne har det godt hos den som passer det, men bare det at det skjønner at du blir borte en stund. Jeg har også hørt om barn som får perioder med nattevåk etter å ha begynt hos dagmamma eller barnehage. Dette er nok bare overgangs problemer. Men husk at barn er veldig tilpassningsdyktige så jeg tror ikke de tar noen skade av å være så mye borte fra mamma eller pappa.

Mange gjør det nok for pengene, andre føler de har mer å gi barnet om de selv er i jobb. Jeg får min del har valgt å bli hjemme til yngste er 3 år fordi jeg simpelthen ikke orker stresset om morgen, dessuten har jeg ei på 6 som går første året på skolen. Det er godt for henne også å komme hjem etter endt skoledag.

Men som sagt man må finne ut av det selv, hva som fungerer for dere.

[Gjest Brunhilde]

Da 13 årinen min var på den alderen stod vi tidlig opp. H*n var en morgefugl, så vi hadde ofte 1-2 timer sammen FØR levering his dagmamma/i barnhage. Hentet aldri senere enn 16.00, så da hadde vi 3-4 timer sammen om ettermiddagen/kvelden også.

Det gikk helt fint, men heglene var temmelig "hellige" - DA var tiden vår!

[Gjest Anonymous]

Hei igjen

Barnet vår er 20 mnd.

Hun er veldig utadvent og klarer seg veldig fint selv.

Da denne dagmammaen er fra familien, hjelper det gjerne noe?

Vet at hun vil få det godt der,det er vel helst verst for meg vil jeg tro.

Fortsett å skriv dere andre også og fortell hvordan det var for dere,det hjelper.

Vi får jo tross alt hele helgene sammen.Men,det rareste er at noen andre skal passe på mitt barn, det er liksom jeg som skal være med henne.

[Gjest Kajsa-krabat]

Er student og har ettermiddag og helgejobb i tillegg til studiet. Jeg går jo med konstant dårlig samvittighet, men jeg mener det da er jo viktigere å utnytte den tiden vi faktisk har sammen - kvalitetstid!! Når vi har 3-4 timer sammen om ettermiddagen eller formiddagen så sitter ikke mamma i sofaen, da er jeg disponibel for henne og vi leker mye med dåkker, leser, tegner ol. Syntes det er fint å faktisk bruke den tiden vi har sammen, koppene kan stå i oppvaskmaskinen til hun er i seng, like så med klærne, de springer ikke sin vei men henger på snora til hun er i seng. Når jeg lager mat spør jeg gjerne om hun vil hjelpe til (hun er litt over to år), hun er en kløpper på å vaske poteter og hjelper til med det meste når vi lager middag. Ellers så ser jeg jo at hun har det fint sammen med besteforeldre og annen familie når de passer henne. Tror ofte det er mer "ille" for oss foreldre, om dere skjønner hva jeg mener... Jeg ser jo på henne at hun stortrives i barnehagen og hun har antakeligvis ikke tenkt like ofte på meg i løpet av en dag som det jeg vrir hjertet mitt med dårlig samvittighet i løpet av dagen.... Men klart, hær må en jo se an barnet, og barnets atferd, jeg ville vært snar å reagere hvis jeg hadde mistanke om at jeg gjorde henne ille med å jobbe litt ettermiddag og helg. Men hovedsaken mener jeg er at man bruker den tia man har sammen med barna med kvalitet!

[Lille Rosin]

Hei igjen gjest!

Du sier at barnet ditt er utadvent og selvhjulpen dessuten er det en i familen som skal passe henne. Da kjenner vel barne dagmammaen godt fra før da? Ja, da burde jo ikke overgangen bli så vanskelig. Du er heldig som har noen som kjenner deg og barnet fra før som dagmamma. Det forenkler jo det hele ganske mye.

Ja huff! Det er nok værst for deg. Vet akkurat hvordan du har det. Tror ikke du skal sitte med så dårlig samvittighet jeg. Det er kanskje lettere sagt en gjort. Før eller siden må den såkalte navlestrengen kuttes litt allikevel, så hvorfor ikke før.

Lykke til da, det går sikkert over all forventning for dere begge.