Angstanfall

[AnonymBruker]

Takk for flere råd! Jeg var nok veldig sliten både fysisk og psykisk da anfallet kom, så det var nok utløsende.

[AnonymBruker]

TS over

[AnonymBruker]

TS igjen.

Har hatt et nytt angstanfall, denne gangen var en veninne til stede, og anfallet ble mye mindre skremmende og gikk fortere over. Likevel kjente jeg tydelig symptomene fra forrige gang. Hva er det som gjør at jeg får disse anfallene?

[AnonymBruker]

TS igjen ja...

Fikk et tilløp eller hva jeg skal kalle det, til et nytt anfall for noen timer siden. Nummen i tunga virker å være det første symptomet her... Deretter nummen og prikking i armer og bein, spesielt på høyre side, og ekkel følelse i kroppen, skjelving og rask puls/pust. Denne gangen klarte jeg å fokusere på andre ting siden jeg visste hva det var, og det gikk ganske fort over, ble liksom ikke noe "ordentlig", men likevel. Liker ikke dette helt kjenner jeg...

[Tabris]

Ta kontakt med legevakten hvis dette fortsetter. Er det noen du kjenner som kan komme og være hos deg?

[AnonymBruker]

Ta kontakt med legevakten hvis dette fortsetter. Er det noen du kjenner som kan komme og være hos deg?

Det går greit nå, men nummenheten er stadig tilbakevendene i større eller mindre grad. Er liksom ikke "ordentlige" anfall heller, slik jeg hadde første gangen, tror det er fordi nå vet jeg hva som skjer og er ikke så redd. Likevel, jeg synes dette er merkelige greier.

[AnonymBruker]

Høres ut som du bør ta tak i det som gjør deg så stresset og sliten fortiden. Kroppen din skriker etter en pause fra stress og mas. Greit å dempe symptomene, men roten til alt dette er det som virkelig må fjernes/endres. Er det jobb eller samliv? Du vet best selv.

Vil uansett råde deg til å dra til din lege.

[AnonymBruker]

TS her.

Har nesten daglige anfall nå, eller i alle fall tilløp til det, Synes det er litt rart. Men jeg greier å roe meg ned selv nå som jeg vet hva det er. Jeg kjenner symptomene som nummenhet i tung, armer og bein, rask puls, skjelving og nervøsitet/angstfølelse i kroppen, men blir ikke skikkelig redd nå slik jeg ble forrige gang. Så jeg vet ikke. Er dette normalt? Ift en del andres erfaringer her, så er det jo ingenting. Føler det ikke er "nok" til å dra til lege liksom. Jeg har mye å gjøre i hverdagen, men skikkelig pause er nok ikke mulig av diverse årsaker. Takk til alle som skriver her, det hjelper meg veldig!

[Becka]

Folk tenker så ofte "at det ikke er nok" å gå til legen for. Men faktisk skulle du vært inne for sjekk allerede første gangen. Man skal alltid det! Selvom man vet ganske sikkert hva det er, så anbefaler jeg å gjøre det. Også for å få oppfølging videre. Du kan få råd fra en lege også om hva du kan gjøre. Selvom rådene du får her er veldig gode. Og jeg kjenner igjen dem alle. Det ER uansett ikke veldig lett, selvom du forsøker ut alle rådene. Jeg kan forsatt få noen veldig små panikk anfall, men de går over så mye mye fortere enn før. Og jeg får ikke i samme grad. Jeg kan plutselig når jeg har lagt meg få en lite panisk anfall hvor jeg ikke får puste. Og hvis jeg har vært veldig stresset, så kan jeg kjenne på det fort. Men før kunne jeg ligge hele natta å skjelve og riste. Grusomt. Men da var alt nytt for meg. Nå skjønner jeg hvor vanlig det faktisk er å oppleve dette i mindre eller større grad.

Det er ikke få som har opplevd panikk anfall i en eller annen form. Men det som er tøft, er når man ikke har peiling på hvorfor man plutselig får denne panikken. For det skjer uten at det er noen foran enn som man faktisk er redd for. Jeg er sikker på, at det man opplever er like skremmende som om det skulle stått en å siktet med en pistol i mot en. Ja, jeg kan tro det. Men om en hadde stått å siktet på deg med pistol, så hadde ikke du stått å kjent på hva som skjedde med deg fysisk. Men alt det fysiske kunne nok skjedd, men du ville vist hvorfor. Det å ikke vite hva som skjer og hvorfor, er veldig vanskelig. Det er vanskelig å forstå og til tider akseptere hvorfor kroppen slår seg vrang på denne måten, sånn helt plutselig!

Det kan være så mange grunner... Men jeg har i allefall lært at stress er en farlig greie over tid. DET er en stor faktor tror jeg, til mange slike panikk anfall. Jeg tror også sorg, depresjon, hendelser fra fortiden o.l kan være utløsende faktorer..

Jeg håper du tar kontakt med legen din igjen, får en time, og jobber deg ut av dette. For du virker så oppegående at dette skal du nok klare veldig bra!

[Gjest Gatemix]

Angst trenger ikke om å ha en psykisk komponent, da det kan være kroppens reaksjon på stress og utmattelse over tid. Desverre kan det føre til en ond sirkel hvor assosiasjoner kan utløse et uberettighet angstanfall i ettertid.

De beste rådene jeg kan gi deg er:

1) Ikke gjør motstand, spenn kroppen eller kjemp mot angsten. Om du bare lar den komme, så kan den fort forsvinne. Kjemper du i mot og blir mer forknytt, så blir det verre.

2) Innse at du ikke kan dø av et angstanfall, selv om det kan føles slik ut. Om du vet det, så er det lettere å komme seg gjennom anfallet.

3) Behagelig og avslappende musikk kan hjelpe, både for å slappe av kroppen, men også for å ha noe annet å fokusere oppmerksomheten på.

4) Som alt nevnt, prøv å kontrollere pusten din og puste rolig inn og ut. Dype pust.

5) Om det skulle bli et vedvarende problem, så mener jeg at fornuftig bruk av Sobril eller lignende når du får de verste anfallene er fornuftig, ettersom det fjerner angsten og du innser at du kan leve med det. Ofte kan vissheten alene om at du har en Sobril tilgjengelig være nok til å holde angsten på avstand.

Ellers må du ta litt aktive grep i livet ditt og finne ut hva som har forårsaket angsten. Om du har for mye stress eller er utbrent, så må du rett og slett jobbe mindre eller fjerne det som har forårsaket det. Få rikelig med søvn hver natt og unngå ting som stresser opp kroppen. Kutt ut kaffe og drikk heller beroligende te. Reseptfri Valeriana Forte på apoteket kan også være en hjelp.

Lykke til!

jeg vill bare legge til en ting jeg har sete ma kraftig angst/dødsangst og har hatt x antal anfall jeg har vore hos legevakta for trodd jeg har hatt hjeringferk etc etc ,men alt som du har skreve stemmer 100% men for dere som ikke har hatt sjikli angstanfall men har angst for og forebygga anfallene og angs generelt d hjelper d m mye frisk luft turer i skog og mark å fjell turer generelt ver aktiv trening hjelper fordi da utløyser kroppen naturlige endorfiner tror jeg d er ,pluss ver sosial =)mvh en som har slete m kraftig angst i 10 år =) lykke til!

[Gjest Kl]

Hei TS.

Hvordan går det med deg nå? Har du vært hos legen?

Jeg ville bare si at jeg vet veldig godt hvordan du føler deg. Jeg husker jeg var veldig fortvilet og redd, særlig for at jeg skulle ha en uoppdaget fysisk sykdom, siden anfallene mine var ganske rare og jeg ikke følte de passet helt med beskrivelsene jeg fant på nettet. De kom ubarmhjertig og brått på. Ofte var jeg nummen i tunga i flere timer etterpå, som om jeg skulle ha vært hos tannlegen og fått bedøvelse. Nummenheten og svakheten i armer og ben får meg av og til å tenke på slag, svimmelheten og stramheten i hodet får meg til å tro at jeg skal besvime. Svartningen for øynene overbeviser meg om at "nå skjer det, nå går jeg ut for telling".

Jeg går til samtalebehandling. For det meste har det handlet om å ta et valg om å tro på legen for meg. Det er ikke alltid like lett, og jeg må stadig minne meg selv på hvilke situasjoner disse anfallene har en tendens til å dukke opp i, så jeg på en måte forsikrer meg om at det er noe i underbevisstheten som skaper det og ikke en hjertefeil. I perioder jeg oppdager andre ting med kroppen så kommer ofte frykten tilbake. Man kan si at angsten også har utløst en helseangst hos meg.

Hilsen meg