Flytte hjemmefra, hva var dine erfaringer?

[Gjest Survival]

Bare du kan bestemme hvorvidt du skal flytte hjemmefra eller ei. Det er noen mennesker som godter seg alene, og som absolutt har godt av å flytte for seg selv. Jeg flyttet selv da jeg var veldig ung, valgfritt, og syns det var veldig godt. Jeg bodde riktignok ikke helt alene, men uten foreldrene mine. Man setter gjerne mer pris på de tingene man får servert på sølvfat hjemme, når man har flyttet ut

Det er dyrt, mer å gjøre selv og mer ensomt å bo for seg selv, men man får også en større selvstendighet og modenhet som kommer godt med. Jo lengre man venter med å flytte, jo vanskeligere blir det tror jeg.

[Cata]

Jeg flyttet ut som 19 åring for å studere og elsket det fra...uke 3. Jeg er ingen sosial person, så i forkant grudde jeg meg i lange baner og ville slett ikke flytte ut, men jeg måtte jo for det var ingen studiemuligheter i småbyen der jeg vokste opp.

Så jeg fikk meg studieplass, midlertidig hybel (det var trangt på leiemarkedet da også) og flyttet. Etter 3 uker oppdaget jeg til min store forbauselse at jeg stortrivdes, ogda jeg noen uker senere fikk meg "ordentlig hybel" med egen kjøkkenkrok var lykken fullkommen. Og stikk i strid med det jeg hadde trodd så fikk jeg masse venner og et mye mer sosialt liv enn jeg noensinne hadde hatt "hjemme".

[Gjest Elyssa]

Bare så det er sagt, så er det vel veldig få som kjøper med en gang de flytter ut hjemmefra. Du vet jo ikke hvordan det er å bo alene engang.

For meg var det viktig å komme ut av huset og klare meg selv. Jeg flyttet da jeg var 19.

[Gjest finpåvin]

Jeg flyttet ut som 16åring...sammen men en type som var 7 år eldre en meg. Trodde jeg var sååå voksen, noe jeg ikke var Kunne nok bodd hjemme noen år til ja

[sivjune]

Jeg var 18 år, og hadde like gammel kjærest som omtrent flyttet inn på rommet mitt hos foreldrene mine :-) For å bedre situasjonen for alle fikk vi hjelp å flytte ut - billig leie av leilighet i familien og litt økonomisk hjelp. Det ble et tøft år med mye jobbing ved siden av siste år på vgs, lite penger og enkle kår, men jeg ville aldri vært uten.

To år senere kjøpte vi leilighet, fire år etter det kjøpte vi hus. Kjempeglad for å ha flyttet ut tidlig!

[Anglofil]

Jeg hadde mulighet til å bo hjemme, men valgte å flytte for meg selv. Handler jo om det å bli selvstendig og voksen Jeg opplevde hele prosessen som utelukkende positiv, og sov godt den første natten alene i leiligheten.

Man kan da være selvstendig og voksen selv om man bor hjemme?

Uansett ts, dette må du føle på selv. Det betyr ikke at man er uselvstendig bare fordi man bor hjemme, men klart det er fordeler både å bo hjemme og bo for seg selv. Jeg har gjort begge deler, dvs at jeg flyttet ut da jeg var 21 år. Jeg sparte penger og levde i grunn et ganske selvstendig liv uavhengig av mine foreldre. MEN, det var deilig å flytte ut fordi jeg kan gjøre mer som jeg vil. Jeg synes dog det var liten forskjell, mest fordi jeg ikke er supersosial og holder meg for meg selv uansett.

Mvh Yvonne

Endret 5. april 2012 av Yvonne

[Vulpes]

Man kan da være selvstendig og voksen selv om man bor hjemme?

Så klart går det an , men det å flytte ut fra barndomshjemmet er nå en del av det å bli uavhengig og å klare seg selv. Når man som voksen bor hos foreldrene gjør man seg jo delvis avhengig av dem.

[Anglofil]

Så klart går det an , men det å flytte ut fra barndomshjemmet er nå en del av det å bli uavhengig og å klare seg selv. Når man som voksen bor hos foreldrene gjør man seg jo delvis avhengig av dem.

På hvilken måte? Jeg er enig hvis de betaler alt for deg, men betaler man for å bo hjemme og eventuelt for det meste ellers så ser jeg ikke helt at man da blir avhengig av sine foreldre.

Mvh Yvonne

[Zakuro]

Har i lange tider ønsket å flytte hjemmefra, men av en eller annen grunn så er det ikke fristende lenger nå som det faktisk er en aktualitet. Kanskje det har gått opp for meg hvor godt jeg egentlig har det eller at jeg bare har lyst på det jeg ikke kan få (noe som godt kan stemme).

Så nå er spørsmålet for meg da om jeg skal flytte hjemmefra og starte for meg selv eller bo hjemme et år eller så for å spare penger til å kjøpe meg en plass å bo istedenfor å leie.

Hva er dine erfaringer fra når du flyttet hjemmefra? Positive, negative, noe midt i mellom? Var det verdt det om du som meg hadde mulighet for å bo hjemme og spare?

PARTY!

Hehe, neida:P

Jeg hadde et dårlig forhold til mine foreldre så for meg var det total vidunder og frihet som kom med det å flytte hjemmefra:P En annen venninne hadde horder av søsken og hadde aldri vært alene hjemme og både gledet og gruet seg til å flytte på hybel. En annen venninne hadde lite tro på seg selv og et veldig nært forhold til foreldrene og gruet seg for hun var redd hun ikke ville klare med det å bo for seg selv. Men viste seg at det klarte hun utmerket:)

Men det har vel sine fordeler og ulemper begge deler, spørsmålet er bare om det jeg ser på som en ulempe og som er en god grunn for å flytte, kanskje er noe positivt for din del og vil få deg til å velge å bo hjemme:)

[Gjest Wolfmoon]

På hvilken måte? Jeg er enig hvis de betaler alt for deg, men betaler man for å bo hjemme og eventuelt for det meste ellers så ser jeg ikke helt at man da blir avhengig av sine foreldre.

Mvh Yvonne

Jeg har ganske mange eksempler på, spesielt ungkarer, som hadde hatt godt av å flytte hjemmefra. For svært mange er det en viktig del av det å bli selvstendig, selv om det helt sikkert ikke gjaldt deg. Det handler i liten grad om å betale for seg også, i de tilfellene jeg kjenner til. Mer dette med at man aldri kommer ut av rollen om å være noens barn (selvfølgelig vil vi alltid være det, men når vi flytter ut får vi det mer på avstand).

Så er det selvfølgelig også spørsmål om hvor lenge man snakker om her. Men jeg ser tendensen til at jo lenger man blir boende hjemme, jo lettere er det å bli boende litt til, og litt til, for alt funker jo, og man trenger egentlig ikke å endre på noe. Bortsett fra at de fleste har godt av det!

[Gjest k(a)os]

Jeg hadde muligheten til å bo hjemme, men flyttet frivillig da jeg var 15. Følte meg mer enn klar nok til å prøve meg på egenhånd og angrer ikke i det hele tatt.

For å være helt ærlig så skjønner jeg meg ikke på folk som fortsatt bor hjemme når de tipper 20 år.

[AnonymBruker]

Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 19, da for å studere i en by 25 mil unna. Jeg kunne bodd hjemme å studert i hjembyen, men valgte å kutte navlestrengen å hoppe i det. Det var ganske skummelt - men mest fordi det var en ny by. Det var trangt økonomisk - men ufattelig deilig å ha friheten til å gjøre hva jeg ville uten at noen kommenterte noe som helst.

Hadde jeg hatt valget igjen, om å bo hjemme - studere og spare opp penger, eller bo for meg selv å leve fra hånd til munn, hadde jeg igjen valgt å flytte ut. Man blir selvstendig på en helt annen måte.

[Cata]

Det handler i liten grad om å betale for seg også, i de tilfellene jeg kjenner til. Mer dette med at man aldri kommer ut av rollen om å være noens barn (selvfølgelig vil vi alltid være det, men når vi flytter ut får vi det mer på avstand).

Jeg kjenner meg godt igjen i dette. Selv om jeg "alltid" har vært ganske voksen i tankegangen (er vel mer barnslig nå når jeg faktisk ER voksen ) så var jeg veldig datter i huset så lenge jeg bodde sammen med mine foreldre. Det var deres hus, de som tok avgjørelsene og slik ville det vært om jeg hadde hatt en inntekt så jeg hadde betalt for meg også.

Jeg ville aldri blitt herre i eget hus der, for det ville ikke vært mitt hus.

Hybelen ble min, på en helt annen måte enn barndomshjemmet noensinne kunne bli. På hybelen regjerte jeg, og det var jeg som hadde det hele og fulle ansvar for at alt ble gjort, fra vasking til det å betale husleie og strømregning. I mine foreldres hus ville jeg aldri fått det totalansvaret, rett og slett fordi det var deres og ikke mitt. Jeg kunne bidratt med penger og arbeid, men ikke med ansvaret.

[Gjest NozMonster]

Har i lange tider ønsket å flytte hjemmefra, men av en eller annen grunn så er det ikke fristende lenger nå som det faktisk er en aktualitet. Kanskje det har gått opp for meg hvor godt jeg egentlig har det eller at jeg bare har lyst på det jeg ikke kan få (noe som godt kan stemme).

Så nå er spørsmålet for meg da om jeg skal flytte hjemmefra og starte for meg selv eller bo hjemme et år eller så for å spare penger til å kjøpe meg en plass å bo istedenfor å leie.

Hva er dine erfaringer fra når du flyttet hjemmefra? Positive, negative, noe midt i mellom? Var det verdt det om du som meg hadde mulighet for å bo hjemme og spare?

jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver her! det hele startet med at min beste venninne bodde med 2 andre venninner i en kjempefin leilighet. disse 2 venninnene skulle flytte, så min venninne trengte 2 nye å bo med. hun spurte om jeg ville flytte inn og uten at jeg helt husker hvordan så ble det til at jeg skulle det. jeg tok det egentlig ikke så seriøst, og trodde egentlig ikke at det skulle bli noe av.

men plutselig var dagen der, og plutselig hadde jeg pakka ned pikerommet mitt! jeg husker enda godt at jeg satt i baksete i bilen til pappa, og han kjørte meg til mitt nye hjem.

plutselig hadde jeg flyttet ut gitt!

hjemme bodde jeg gratis og fikk servert middag når jeg ønsket det, men alikevell.- jeg har aldri aldri aldri angret på at jeg flyttet ut!

når en blir voksen så har man ikke lyst til å bo hjemme ( med untak av i visse tilfeller såklar), så kanskje du ikke er helt moden og klar for et selvstendig liv?

men de aller fleste har vel litt tanker om det er litt skummelt å flytte ut første gang. om du flytter og det viser seg at det går dårlig, så kan du vel bare flytte hjem igjen?

[Gjest Kevlarsjäl]

De aller fleste leier før de eier, TS! Både fordi det er myye å sette seg inn i å eie, og fordi man rett og slett trenger erfaring med å bo alene før man forplikter seg til å eie.

Mitt råd er definitivt å leie fra du får inntekt! Det er kjempedeilig å bo vekk fra foreldre, og eie kan du gjøre om et par år! Lykke til!

[Cata]

De aller fleste leier før de eier, TS! Både fordi det er myye å sette seg inn i å eie, og fordi man rett og slett trenger erfaring med å bo alene før man forplikter seg til å eie.

Sier meg enig i dette av en annen grunn også. Hvis man leier en bolig eller flere så lærer man seg hva som fungerer og ikke fungerer i en bolig. Da jeg (omsider) kjøpte meg leilighet så hadde jeg leid så mange steder at jeg så med en gang planløsningen ville fungere for meg, selv om leiligheten faktisk ikke var bygget enda.

[Gjest NozMonster]

De aller fleste leier før de eier, TS! Både fordi det er myye å sette seg inn i å eie, og fordi man rett og slett trenger erfaring med å bo alene før man forplikter seg til å eie.

Mitt råd er definitivt å leie fra du får inntekt! Det er kjempedeilig å bo vekk fra foreldre, og eie kan du gjøre om et par år! Lykke til!

mmmhm, og i tillegg så er det veldig mye mer styr å flytte om man eier. og som ung så vil man ofte flytte noen ganger for å bo på litt forskjellige steder.