(Kunde)service.

[Kraula]

Hei!

En stor andel av Norges arbeidere jobber i et servicerettet yrke. Jeg fant ingen tråd som allerede hadde dette, så da tenkte jeg å opprette en selv da iallfall jeg har en del spenstige historier som jeg gjerne vil dele med andre.

Utsatt for kunder av en annen verden, og ikke i positiv forstand?

Eller er det bare jeg?

[jthorese]

Hva skjedde med deg når du stod bak disken da? Ble nysgjerrig på historien.

[Kraula]

Hva skjedde med deg når du stod bak disken da? Ble nysgjerrig på historien.

Det er litt småting, noen verre/morsommere enn andre!

Jeg har en vestlandsk dialekt, men sitter på et "penere" senter (forsåvidt fortsatt på vestlandet), hvor også mange av de som går her snakker veldig pent (litt som Majorstuen, men i Bergen, om det ringer noen bjeller). I kundeservice selger vi blant annet gavekort.

Damen: Jeg ønsker å kjøpe et gavekort på 500 kroner.

Jeg: Det går heilt fint, me har eit gebyr på ti krone' og kan kun betalast med kort. Var det femhondre du ynskja på korte'?

D: Femhva?"

J: Femhondre.

D: F...

J: Femhondre?

D: Fem..?

J: FemhUndre.

D: Femhu?

J: Fem. Hundre?

D: Unnskyld, er det en talefeil?

Jeg endte opp med å måtte skrive ned det hele på en post-it lapp. Jeg har absolutt ingen talefeil, bare en vestnorsk (og for Bergensere flest) en veldig lite vanskelig dialekt.

[Kraula]

Når vi låner ut oppbevaringsbokser, må vi se ID. Rett etter vi begynte med dette (ikke så lenge etter 22. juli) var det en dame, atter en gang en finere frue, som ønsket å leie en oppbevaringsenhet.

Jeg: ...da må jeg bare se identifikasjonen din, vær så snill.

Damen: hvorfor det?

Jeg: fordi jeg er nødt til å skrive det ned i boken min.

Damen: hvorfor det?

Jeg: slik at vi har oversikt over hvem som låner boksene.

Damen: hvorfor det? Er det fordi det er noen som legger igjen bomber i skapene?

Jeg: nei, det er hovedsakelig for å holde en oversikt dersom noen glemmer noenting igjen i skapene. Slik at vi kan få tak i dem.

Damen: SÅ det er ikke fordi det er noen som legger igjen bomber altså? Du vet, om noen gjorde det, hadde du røket først. Og det hadde vært ganske mange som hadde røket med. Det hadde vært ganske lurt å ta ut et senter om en skulle bombe et sted.

Mens hun står og har en tre minutters lang rant om hvor lett det hadde vært å bombe senteret, og hvor mange som hadde dødd, sitter jeg og lurer på om det er noe lurt at hun får låne et skap i det hele tatt.

[Kraula]

I dag var det en dame som skulle låne et skap, så jeg spurte etter ID. Hun var ganske sol-brun (av typen pensjonist-som-lever-på-det-gode-livet-et-sted-det-er-sol-hele-året). På vårt senter får vi alltid veldig pes av administrasjonen om vi ikke er kjempeblide med samtlige kunder, så jeg passer alltid på å ha en veldig blid tone og et smil, selv om de sier noen ganske obskure ting til tider.

Jeg: om du har ID på deg vil jeg gjerne se den.

Dame: jahaja, dere vil ha det ja.

Jeg: det hadde vært fint! Og telefonnummer.

Dame: Ja, men dere trenger ikke å ta kopi av IDen min, altså. Jeg er ikke flyktning.

Jeg: O_o

Er ikke det litt rasistisk å si?

[Gjest Nuppdupp]

Når vi låner ut oppbevaringsbokser, må vi se ID. Rett etter vi begynte med dette (ikke så lenge etter 22. juli) var det en dame, atter en gang en finere frue, som ønsket å leie en oppbevaringsenhet.

Jeg: ...da må jeg bare se identifikasjonen din, vær så snill.

Damen: hvorfor det?

Jeg: fordi jeg er nødt til å skrive det ned i boken min.

Damen: hvorfor det?

Jeg: slik at vi har oversikt over hvem som låner boksene.

Damen: hvorfor det? Er det fordi det er noen som legger igjen bomber i skapene?

Jeg: nei, det er hovedsakelig for å holde en oversikt dersom noen glemmer noenting igjen i skapene. Slik at vi kan få tak i dem.

Damen: SÅ det er ikke fordi det er noen som legger igjen bomber altså? Du vet, om noen gjorde det, hadde du røket først. Og det hadde vært ganske mange som hadde røket med. Det hadde vært ganske lurt å ta ut et senter om en skulle bombe et sted.

Mens hun står og har en tre minutters lang rant om hvor lett det hadde vært å bombe senteret, og hvor mange som hadde dødd, sitter jeg og lurer på om det er noe lurt at hun får låne et skap i det hele tatt.

:skratte: en bombe i oppbevaringsboksen? og vitsen med å plassere en bombe der var? sprenge folks verdisaker?

Endret 3. april 2012 av Nuppdupp

[BergenBy]

Dame: Ja, men dere trenger ikke å ta kopi av IDen min, altså. Jeg er ikke flyktning.

Jeg: O_o

Er ikke det litt rasistisk å si?

Haha, fantastisk sitat.

Rasistisk? Nei.

[Måndagsbarn]

I dag var det en dame som skulle låne et skap, så jeg spurte etter ID. Hun var ganske sol-brun (av typen pensjonist-som-lever-på-det-gode-livet-et-sted-det-er-sol-hele-året). På vårt senter får vi alltid veldig pes av administrasjonen om vi ikke er kjempeblide med samtlige kunder, så jeg passer alltid på å ha en veldig blid tone og et smil, selv om de sier noen ganske obskure ting til tider.

Jeg: om du har ID på deg vil jeg gjerne se den.

Dame: jahaja, dere vil ha det ja.

Jeg: det hadde vært fint! Og telefonnummer.

Dame: Ja, men dere trenger ikke å ta kopi av IDen min, altså. Jeg er ikke flyktning.

Jeg: O_o

Er ikke det litt rasistisk å si?

Hehe, syns hun var litt artig jeg da, hvordan mener du hun var rasistisk? Jeg tok det ikke slik ihvertfall. Du kunne jo svart litt festlig "Nei ikke jeg heller lenger!" så kanskje hun hadde dratt på smilebåndet?

Når jeg satt i resepsjon var det en del merkelige kunder innom. Hadde blant annet en eldre, fin herre som kom bort til meg og sa følgende:

Han: "Jeg synes du har så flott hår, frøken!"

Jeg: "Å.. takk! hehe" (litt merkelig kompliment, men dog)

Han: "Jaaaa, jeg har vært innom her noen ganger nu og jeg har lagt merke til det vet du. En kvinnes hår er hennes pryd! Min kone har også svært flott hår!"

(hva svarer man på sånt? hehe)

En annen, også en mann, kom med følgende mens han sto foran meg og jeg fylte i noen papirer for ham:

Han: "Si meg, er du fornøyd med sminken din idag?"

Jeg: "EEeeh, hehe.. synes du ikke jeg ser noe ålreit ut?" svarer jeg mens jeg ler litt nervøst.

Han: "Joda, jeg bare lurer på hva du pleier å bruke av make up-produkter?"

Jeg: "Å. Jo, jeg eeeh.. Bruker vel mineralfoundation, rouge og mascara. Litt øyenskygge på en god dag. Også en primer da, om du vet hva det er"

På dette tidspunktet føler jeg at vi er på vei ut i en samtale som har veeeeldig lite med det han er på kontoret mitt for å utrette.. men det gjør meg ikke noe å svare liksom:P

Han: "Du er ganske flink til å legge sminken da, det må jeg si!"

Jeg: "Takk du, jeg er make up artist, så jeg liker å sminke meg iblant. Sånn, da er jeg ferdig her med papirene dine, vil du ha kvitteringen?"

Det føltes veldig absurd når en voksen mann i 40-åren spurte meg ut om sminkevanene mine på et offentlig kontor - men det viste seg faktisk at han eide et kosmetikkfirma og ville ha meg til å jobbe for ham, siden jeg visstnok var både hyggelig og kunne sminke meg

[AnonymBruker]

[Kraula]

:skratte: en bombe i oppbevaringsboksen? og vitsen med å plassere en bombe der var? sprenge folks verdisaker?

Nei, du, det er et godt spørsmål.. De står jo inne på et kjøpesenter da, så det hadde sikkert vært en del matrielle skader, men der og da handlet det mest om å ikke tisse i buksa!

[AnonymBruker]

Dessverre fått en del trusler som baserer seg på Utøya etter 22.juli.

"...stikker innom å tar en Breivik hos dere...." for eksempel.

Ukoselig....

[Måndagsbarn]

Kom forresten på den MEST ABSURDE SITUASJONEN (unnskyld caps lock, men dette er hårreisende greier på høyt nivå) jeg har befunnet meg i som butikksansatt;

Dette var nest siste dag på jobben, jeg sto på bensinstasjon en periode før jeg flyttet til utlandet. Tidlig om morgenen, i 5-tiden, kommer en eldre og litt kompakt herremann inn hos oss. Han var vel rundt 160 høy, hadde kordfløyelsbukser med sleng i, stripete lilla skjorte og tupé, var i 60-årene og så ut som han kom rett ut fra 70-tallet. En artig figur, på en måte.

Han ser litt rundt bak kassa og jeg spør om han vil ha hjelp. Han svarer med rimelig hes røykestemme; "Ja, har du noen LITT TJUKKE KONDOMER? Jeg kan ikke ha dem tynne nå altså, da går det altfor tidlig her du."

Mitt vennlige ansiktsuttrykk glir sakte over i et o_O "okei" og jeg svarer at vi (desverre?) bare har vanlige profil-kondomer. Inne i hodet mitt lurer jeg på om dette er en practical joke som kollegaene mine utsetter meg for.

Han svarer "Jaja, man kan kanskje ta på to stykker samtidig eller? Veit du noe om det? Jeg får ta dem der da."

"heh, nei - beklager, jeg gjør nok ikke det" sier jeg og slår inn kondomene på kassa og spør om han vil ha en pose.

Før han går, lener han seg over disken mot meg og sier;

"Jeg har møtt DEN REIMA serru!!! Fytti griiiisen! Så nå er det bare å KJØRE PÅ, hu sa jeg måtte ha kondomer, det er jo greit det da. Herrrreguuud nå er jeg så kåt! Ønsk meg lykke til a!"

Jeg trodde ikke sånt skjedde i virkeligheten jeg altså. Men det gjør det faktisk! Er nesten i sjokktilstand den dag i dag

Endret 3. april 2012 av frøkenfryd

[Kraula]

Hehe, syns hun var litt artig jeg da, hvordan mener du hun var rasistisk? Jeg tok det ikke slik ihvertfall. Du kunne jo svart litt festlig "Nei ikke jeg heller lenger!" så kanskje hun hadde dratt på smilebåndet?

Hahah! Oi, nå lo jeg ganske høyt her jeg sitter i kundeservice! Nei, du har kanskje rett i det.. Jeg ble bare så paff, da jeg ikke så den komme i det heeeele tatt!

Når jeg satt i resepsjon var det en del merkelige kunder innom. Hadde blant annet en eldre, fin herre som kom bort til meg og sa følgende:

Han: "Jeg synes du har så flott hår, frøken!"

Jeg: "Å.. takk! hehe" (litt merkelig kompliment, men dog)

Han: "Jaaaa, jeg har vært innom her noen ganger nu og jeg har lagt merke til det vet du. En kvinnes hår er hennes pryd! Min kone har også svært flott hår!"

(hva svarer man på sånt? hehe)

En annen, også en mann, kom med følgende mens han sto foran meg og jeg fylte i noen papirer for ham:

Han: "Si meg, er du fornøyd med sminken din idag?"

Jeg: "EEeeh, hehe.. synes du ikke jeg ser noe ålreit ut?" svarer jeg mens jeg ler litt nervøst.

Han: "Joda, jeg bare lurer på hva du pleier å bruke av make up-produkter?"

Jeg: "Å. Jo, jeg eeeh.. Bruker vel mineralfoundation, rouge og mascara. Litt øyenskygge på en god dag. Også en primer da, om du vet hva det er"

På dette tidspunktet føler jeg at vi er på vei ut i en samtale som har veeeeldig lite med det han er på kontoret mitt for å utrette.. men det gjør meg ikke noe å svare liksom:P

Han: "Du er ganske flink til å legge sminken da, det må jeg si!"

Jeg: "Takk du, jeg er make up artist, så jeg liker å sminke meg iblant. Sånn, da er jeg ferdig her med papirene dine, vil du ha kvitteringen?"

Det føltes veldig absurd når en voksen mann i 40-åren spurte meg ut om sminkevanene mine på et offentlig kontor - men det viste seg faktisk at han eide et kosmetikkfirma og ville ha meg til å jobbe for ham, siden jeg visstnok var både hyggelig og kunne sminke meg

Folk er herlige!

[Kraula]

Dessverre fått en del trusler som baserer seg på Utøya etter 22.juli.

"...stikker innom å tar en Breivik hos dere...." for eksempel.

Ukoselig....

Æsj! Skikkelig unødvendig!!

[Måndagsbarn]

Æsj! Skikkelig unødvendig!!

Ja, folk vrenger ut av seg mye rart! Jeg velger å trekke frem morsomme episoder jeg da, men det finnes noen av de der hos meg også. Har både blitt fysisk dyttet/kastet ting på og truet på jobb også, noe som ikke er spesielt morsomt.

Det er ikke noe særlig å ende arbeidsdagen med å politianmelde noen, liksom. Spesielt med tanke på at man egentlig bare vil hjelpe folk, men de er sinte på systemet og tar det ut på deg. Heldigvis har jeg opplevd at de "verste" av kundene mine har jeg likevel greid å hjelpe, og en av de jeg måtte politianmelde kom til og med tilbake noen måneder senere, tok meg i hånden og ba om unnskyldning med gråten i halsen. Alle er jo mennesker tross alt

[Kraula]

Før han går, lener han seg over disken mot meg og sier;

"Jeg har møtt DEN REIMA serru!!! Fytti griiiisen! Så nå er det bare å KJØRE PÅ, hu sa jeg måtte ha kondomer, det er jo greit det da. Herrrreguuud nå er jeg så kåt! Ønsk meg lykke til a!"

Jeg trodde ikke sånt skjedde i virkeligheten jeg altså. Men det gjør det faktisk! Er nesten i sjokktilstand den dag i dag

HAHAH ! JEG HADDE BARE... Jeg vet ikke, mangler ord... Det er slik jeg bare ser for meg kan skje på film..

[AnonymBruker]

Denne opplever jeg ca daglig. Jobber på et lager der kunder kommer innom for å hente varer. Jeg gir dem plukkeliste og forklarer hvor de skal gå.

Meg: "Hei! Har du vært her inne og hentet varer tidligere?" (hvis nei, så forklarer jeg)

Kunde: "ja" (ser på meg som om jeg er dum)

Meg: "ok, da går du bare dit og dit (forklarer enkelt hvor kunden skal, iom at de fleste glemmer systemet fra gang til gang... utrolig nok)

Kunde: (napper lappen ut av hånden min og går, jeg regner med h*n skjønte greia)

Ca et minutt går... og så kommer kunden stormende tilbake: "Men åssen i h*** skal jeg liksom finne fram her inne da???!!"

Jeg: "jo, jeg prøvde å forklare..."

Kunde "Jeg har jo for faen aldri vært her før, hvordan skal jeg skjønne dette??"

[AnonymBruker]

Denne opplever jeg ca daglig. Jobber på et lager der kunder kommer innom for å hente varer. Jeg gir dem plukkeliste og forklarer hvor de skal gå.

Meg: "Hei! Har du vært her inne og hentet varer tidligere?" (hvis nei, så forklarer jeg)

Kunde: "ja" (ser på meg som om jeg er dum)

Meg: "ok, da går du bare dit og dit (forklarer enkelt hvor kunden skal, iom at de fleste glemmer systemet fra gang til gang... utrolig nok)

Kunde: (napper lappen ut av hånden min og går, jeg regner med h*n skjønte greia)

Ca et minutt går... og så kommer kunden stormende tilbake: "Men åssen i h*** skal jeg liksom finne fram her inne da???!!"

Jeg: "jo, jeg prøvde å forklare..."

Kunde "Jeg har jo for faen aldri vært her før, hvordan skal jeg skjønne dette??"

Too cool for knowing what the f*** to do.

Det skjønner du vel!?

Jeg liker de som tør å si fra til kundene litt, de som har schwungen til å be vedkommende "holde kjeft et lite øyeblikk" så man kan hjelpe dem :D De er morsomme.

[Kraula]

Ja, folk vrenger ut av seg mye rart! Jeg velger å trekke frem morsomme episoder jeg da, men det finnes noen av de der hos meg også. Har både blitt fysisk dyttet/kastet ting på og truet på jobb også, noe som ikke er spesielt morsomt.

Det er ikke noe særlig å ende arbeidsdagen med å politianmelde noen, liksom. Spesielt med tanke på at man egentlig bare vil hjelpe folk, men de er sinte på systemet og tar det ut på deg. Heldigvis har jeg opplevd at de "verste" av kundene mine har jeg likevel greid å hjelpe, og en av de jeg måtte politianmelde kom til og med tilbake noen måneder senere, tok meg i hånden og ba om unnskyldning med gråten i halsen. Alle er jo mennesker tross alt

Ja, og det er så rart at man kan finne arbeidsdager i alle yrker hvor man ender opp med å måtte politianmelde noen for vold eller lignende. Det er helt uforståelig! Noen yrker er mer utsatt, slik som eks. vekter (veldig mange som blir kjempeprovoser av vektere) som jeg "egentlig" er, men sitter i kundeservice ettersom vi blir leid inn.

MEN! Noe skjedde sist jul opplevde faktisk jeg på jobben, altså i kundeservice, å måtte vurdere en anmeldelse for sjikanering(!). Midt i gavekort-rushet satt vi hele tre personer i kundeservice, hvor det vanligvis bare sitter en, for å kunne betjene så mange som mulig, i midten av desember. Det er en relativt kraftig mann i midten av førti-åra, han henger over disken og vifter med en 500-lapp. Hele hendelsen er fortsatt klar, det var helt forferdelig ekkelt av han.

Mann: HEY! Jeg vil ha et gavekort.

Jeg: Det skal vi selvfølgelig ordne! Det koster ti kroner i gebyr, og (...avbrutt)

Mann: HVA. TI kroner? For hva da?

Jeg: for å lage gavekortet, det er et slikt fint elektronisk kort som dette (viser frem kortet) og man får med et kort og en kon..(avbrutt igjen).

Mann: OG hva om jeg ikke VIL ha kort og konvolutt vedsiden av det kortet da??

Jeg: eh, unnskyld?

Mann: JA. OM JEG IKKE VIL HA KORT VEDSIDEN AV?

Jeg: da slipper du selvsagt det, men det er jo fortsatt et gebyr på det hele.. det er det uansett.

Mann: javel, ja. Greit da.

Jeg: ålreit! Flott, da kjører vi på. Da skulle du ha et gavekort på 500 kroner?

Mann: Ja, og det jævla gebyret på ti.

Jeg: Jess, og vi tar kun i mot betaling med vanlig bankkort, visa/bank accept. Ingen kontant, ingen kreditt.

Mann: (flyr på dette tidspunktet helt i flint) HVAAAAAAAAAAAAAAAA MENER DU MED AT DERE IKKE TAR KONTAKT. JEG HAR TATT UT KONTANT.

Jeg: Beklager, men det er rettningslinjene til senterledelsen.

Mann: Greit, men da betaler jeg med kort (Drar frem et Mastercard).

Jeg: ...men vi tar ikke kredittkort.

Mann: HERREGUD. HVORFOR TAR DERE IKKE IMOT KONTANT DA.

Jeg: På grunn av ransfaren da vi selger gavekort for flere hundre tusen hver dag før jul,

Mann: JAVEL OG?

Jeg: ..og det ikke hadde vært forsvarlig at ei jente på tjue-litt skulle sitte her og bli knivranet sent på kvelden.

Mann: (snurt) JAHA. Greit, men om du ikke kan sitte på penger, SÅ SKULLE DU IKKE BLITT VEKTER DA!

Så tramper han bort fra kundeservice.

Vet ikke hva jeg kan si, utenom at han var en skikkelig kvalm type..

[Gjest Nuppdupp]

Too cool for knowing what the f*** to do.

Det skjønner du vel!?

Jeg liker de som tør å si fra til kundene litt, de som har schwungen til å be vedkommende "holde kjeft et lite øyeblikk" så man kan hjelpe dem :D De er morsomme.

problemet er bare at man ikke har lov til det. det nærmeste jeg kom sånne ting når jeg jobbet i serviceyrket, var å si ganske kraftig/på grensa til å rope "hey. ikke snakk sånn til meg" kunden ble forskrekket og ble helt stille etter det. hehehe. noen ganger må man bare si ifra at det blir for mye drittslening.

Endret 3. april 2012 av Nuppdupp