Er du redd for å dø?

[Saeria]

Både ja og nei, for tenk på alt jeg går glipp av. Kan jo håpe at reinkarnasjon finnes, og at livet mitt da blir supert.. :D

Skulle gjerne ha fått med meg galaksen Andromedas kollisjon med Melkeveien.. (Ja, jeg litt snål.) Det er så mye jeg skulle ha gjort i løpet av dette livet, men mye kan en bare ikke gjøre..

Har ikke lyst å dø, selv om livet i seg selv er vanvittig meningsløst.... :o

[Lille Rosin]

Nei jeg er ikke redd for å dø, men er ikke klar for det ennå. Jeg er tross alt bare 31 år gammel. Så mye jeg skal rekke. Men når det er min tur er jeg mest sannsynlig klar på min måte.

Tenker ikke så mye på det.

[Gjest Anonymous]

Er ikke redd for å dø nei. Det er en natulig greie vi ikke kommer unna :-)

Men liker ikke tanken på MÅTEN å dø på. Ikke det at jeg vet, men jeg håper ikke at det blir noe annet enn en naturlig alderdom som tar knekken på meg. Vil heller ikke dø nå, mens jeg er ung. Det er vel egentlig det som skremmer meg. At jeg dør før jeg blir en sur gammel dame For det vil jeg ikke. Men jeg godtar døden, og at den kommer.

[smile]

Er ikke redd for å dø men vil ikke dø nå i ung alder.

Hvis jeg skulle være redd så må det være evt. smertene en kan få i forbindelse med dødsfall og å havne på et sykehjem som gammel!

[Gjest Anonymous]

Er ikke redd for døden, men er IRRITERT over at jeg må dø og dermed gå glipp av alt som skjer i verden som går videre uten meg. Det er som å bli hivd ut fra en fest og må tusle hjem mens andre får feste videre. (Kanskje ikke den beste sammenligningen å bruke :klø: , men dere skjønner hva jeg mener?)

[Leo]

Har vært så nær døden at jeg ikke er redd for den lenger! Den kommer når den kommer...

[Polkadott]

Ja, jeg er redd døden. Både for at jeg selv skal dø og for at de jeg er glad i skal dø.

Jeg er også irritert på døden, fordi vi ikke har noe vi skulle sagt over den.

Skjer det så skjer det og det kan skje når som helst og hvor som helst.

[Gjest Seleena]

Eg er ikkje redd for døden, men er redd for andres død og på smerter man får som gammal. Det å vere/ha kjente på gamleheim og sjå dei lide som bokstaveleg talt funksjonshemma menneske.

Det er eg redd for..

Eg og resten av dei eg er glad i bli gammal? Helst ikkje

[grublis]

Er redd for å måtte dø nå mens ungene er små.

Men slik er det vel for alle mødre.

Å havne på gamlehjem i Norge er mer skremmende enn døden.

[Naken]

Jeg er redd for å dø. Tror at når man er død, så er man borte, bortsett fra i minnet til de som er igjen. Er så kjipt å tenke på alt man går glipp av¨.

Spesielt redd for å etterlate meg små barn, og en ellers ung storfamilie.

Da måtte datteren min vokst opp uten mamma, og jeg hadde ikke fått følge henne i livet. :-( Det orker jeg ikke å tenke på en gang!

[Gjest 1111]

Ja, jeg er redd for døden.

[AlleyCat]

Ja jeg er redd for døden.

Redd for at jeg selv skal dø, men like redd for at de som betyr noe for meg skal dø, bli borte og forsvinne.

En ting er forventet død etter sykdom/alderdom o.l, en annen ting er brå og uventa død hvor man er fullstendig uforberedt på det som skjer.

Jeg frykter igrunn døden på alle vis.

[Veslejenta]

Jeg er redd for å dø. Ikke for selve døden, men for alt jeg går glipp av. Mitt høyeste ønske er å kunne dø av alderdom, være mett på livet. Det er så mange ting jeg gleder meg til en gang i fremtiden å oppleve. Gifte meg, få barn, se barnebarn vokse opp. Oppleve nye steder.

Jeg har dessverre en stadig tilbakevendende angst om at denne dagen kan bli den siste. Er engstelig når jeg sitter på bussen på motorveien, når jeg krysser gata. Jeg hører alt for mye i media om folk som helt uten egen skyld har blitt drept i trafikkulykke og andre grunner. Dette gjør meg skremt om at jeg kan bli den neste.

[Gjest gjest1]

Døden i seg selv er jeg ikke redd for, enten det er noe etterpå eller ikke. Er det ikke noe etterpå så merker man jo ikke det , og er det noe etterpå så er jo det kult.

Men jeg er redd for å dø fra ungene mine. De mistet faren sin for ti år siden, og har opplevd flere venner dø de siste fem seks årene, så jeg vil for all del ikke påføre dem den smerten det vil være hvis jeg også dør! Men det er ikke noe jeg går rundt og tenker veldig mye på...

[nille-s]

Jeg er redd for å dø. Det hender at jeg er livredd for det, ikke for at det skal skje nå, men for at en dag er jeg borte og alt vil gå sin gang og jeg vil ikke merke noen ting. Jeg vet jo at mye har skjedd før jeg ble født, men tanken på at jeg skal bli borte "igjen" syns jeg er kjempevanskelig å takle.

Jeg går ikke og er redd for ulykker osv, men jeg går ofte med en angst inni meg for den dagen da jeg ikke lenger er her. Og den angsten har jeg hatt siden jeg var 4 år tror jeg.

[Edmund B]

Er ikke redd forå dø, vet det skjer ett eller annet senere, ikke hva, men det skjer noe. Stol på meg!

Men trives uansett såpass godt her foreløpig at jeg har tenkt å suge det jeg kan av opplevelser ut av oppholdet her før flygelet treffer meg i hodet..