Er du redd for å dø?

[Bimbo]

Min oppfatning er at veldig mange styrer sitt liv utifra hva de tror skjer etterpå. Man lever etter "reglene" i en religion, for å få sin belønning i etterlivet, eller man frykter døden fordi man er redd for å forsvinne.

Jeg vil leve i nuet. Det betyr ikke at jeg ikke planlegger eller ser fremover, men at jeg ikke ser lenger frem enn til jeg en dag dør. Jeg skal jobbe for å oppnå det jeg ønsker her i livet, også er jeg klar for å dø.

Jeg er sikker på at det er "noe" etterpå, men orker ikke leve dette livet med å bekymre meg over dets ende.... Det virker jo helt håpløst.

Hvorfor er vi så redde for at dette er alt? Hvis det ikke er noe spesielt etterpå, må alt være så meningsløst allikevel? Jeg spør fordi det alltid har vært sånn. Religioner oppstod fordi vi måtte finne en mening, noe som gjorde det verdt å holde ut og som fikk oss fra den skremmende ideen om at vi blir til "ingenting".

Frykter du døden? Eller tenker du på den i det hele tatt?

[Gjest Anonymous]

Nei, frykter den ikke, og det er ikke noe jeg går rundt og tenker på.

[Gjest Gjesta]

Ja, jeg er redd for å dø. Ikke i den forstand at jeg er konstant redd for at jeg skal dø nå, men tanken på døden skremmer meg.

Mulig jeg frykter døden fordi jeg har et livssyn som ikke gir lovnader om et liv/eller noe mer etter døden...ingenting som kan trøste meg på en måte...

K

[Arkana]

Nei, jeg er ikke redd for å dø, og tenker ikke på det. Derimot er jeg litt bekymret for å ha det vondt i tiden før jeg dør, dø av en grusom sykdom eller noe sånt. Det er heller ikke noe jeg går rundt og tenker på til vanlig da.

[~Moon~]

Ja, jeg er redd for å dø.

Det er jo ikke til å komme utenom at det en dag også er min tur, men det ligger forhåpentligvis så langt fram i tid at jeg ikke vil tenke på det.

Likevel er jeg ikke så naiv at jeg ikke er klar over at det kan skje når som helst.

[Gjest GreenSky]

Ja, jeg er også redd for å dø. Og jeg vet også at det kan skje når som helst. Derfor prøver jeg å leve mest mulig i nuet.

[Gjest Liljedugg]

Det kommer an på dagsformen, om jeg er fullesjuk, kan jeg regelrett ønske å dø.

For alt vi vet, er vi døde alle sammen, og er havnet her på jorda, før vi blir sendt videre og fødes på ny et annet sted.

[Gjest Erica]

Ja, jeg er redd for å dø.. Men prøver å ikke tenke alt for mye på det, men noen ganger kommer jeg jo ikke utenom..

[Iset]

jeg er overhodet ikke redd for selve døden, er overbevist om at ikke det er slutten.

MEN jeg er redd for omstendighetene rundt døden. jeg syns synd på de etterlatte, jeg HATER HATER HATER begravelser, og vil helst ikke delta som død engang hehehe. dessuten syns jeg det er ekkelt det som skjer med kroppen vår etter døden, og syns det er rart at et menneske som har gått rundt og smilt, grått, ledd, spist, drukket osv, nå skal bare ligge der og råtne. kroppen altså.

tenkte ikke slik før, men etter at pappa døde og jeg så ham ligge der i kisten, obdusert og en uke etter dødsfallet, ble jeg livredd. han så helt ekkel ut, marmorert og rødsvart på hele kroppen omtrent. helt jævlig. etter dette har jeg vært redd for omstendighetene rundt døden.

[Gjest Starya]

Jeg er redd for å forlate sønnen min.

[Kri]

Jeg er ikke redd for å dø.

Jeg er kristen, og i Bibelen står det at den som har dødd, har gjort opp for sine synder.

Jeg tror ikke på det tradisjonelle himmel/helvete.

Ut ifra Bibelen har jeg lest at vi går inn i en søvn når vi dør, og det er jo ikke noe å være redd for. Så skal vi bli vekket opp igjen den dagen Jesus kommer tilbake og jorden blir et paradis.

Døden er ikke noe å være redd for i seg selv. Det er verst for de som sitter igjen.

Men når jeg har min overbevisning om at vi skal forenes igjen en dag....... ja, så blir ikke det fullt så ille det heller.

[Fakse]

Jeg tror ikke at det er noe etter døden, og lever derfor livet ut i fra at dette er det eneste vi har og at vi må ta vare på hvert sekund så godt vi kan. Jeg er ikke redd for å dø, for jeg tror ikke vi merker at det er slutt. Men jeg er redd for måten å dø på, at den skal være smertefull, eller at jeg skal skjønne at jeg holder på å dø når jeg selv synes det er alt for tidlig. Jeg er også redd for å miste noen jeg er glad i, mye mere enn jeg er redd for å dø selv.

[Gjest Abelone]

Både ja og nei.

Jeg er redd for å dø nå. Det er så mye mer jeg vil oppleve i livet; se barna mine vokse opp og alt dette. Elske mer, jobbe mer, make a diffrence.....

Jeg blir usigelig trist ved tanken på hvordan mine nærmeste ville få det om jeg døde.

Jeg vet at jeg en gang skal dø. Og da tror jeg at jeg får komme hjem til Gud, til min far og skaper, fordi Jesus har soner for mine synder. Derfor er jeg trygg. Ikke på at jeg har gjort meg fortjent til det, men for at jeg har en som har reddet meg.

Jeg aner ikke så mye om hva som venter etter døden, sånn rent konkret, men jeg tror det blir fint. Så sånn sett er jeg ikke redd.

Men jeg er redd for å bli syk, for en brutal ulykke, for tragedie.... nå som jeg er ung.

Æsj, triste tanker...! Man får bruke hver dag godt da, og gjøre alt dette som jeg egentlig vil: elske, arbeide, make a diffrence.

Lykke te me live, folkens!

[jordbær]

Redd?

Nei. Jeg er ikke redd for å dø, men det betyr ikke at jeg med vilje hopper ut i veien for å leke med livet.

Døden er en naturlig del av livet. Alle (Ja, du også) dør og nye mennesker erstatter dem.

Jeg har ingen frykt for døden. Tror det ligger mye i uvissheten. HVA skjer etter jeg dør?

Jeg er mer redd for å ikke nå målene mine i livet før jeg dør og for at jeg skal få en lang, smertefull død.

[Reina]

Dødsredd....

[Gjest gjest1]

Nei, men jeg håper det er lenge til. Jeg har nemlig mye jeg vil gjøre her først.

[Gjest KATTAstrofe]

Jeg har ikke angst for å dø, men har angst for å dø i angst, om noen henger med? :o

[Gjest Moonshadow]

Ikke i det hele tatt

[Gjest Madley]

Ikke redd for å dø lenger.

[Anki1971]

Jeg er ikke redd for å dø, men skrekken er å få en sykdom som gjør at det blir smertefullt før man dør. Ikke at det er noe jeg går og tenker på til vanlig, men ...