Lidelsen ødelegger livet mitt

[AnonymBruker]

Jeg vet seriøst ikke hva jeg skal gjøre lenger. HATER meg selv!

Jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse og depresjon på toppen. Dette hemmer livskvaliteten min veldig. Jeg går til behandling hos psykolog og har ikke selvmordstanker bare så det er sagt.

Et knippe ting som plager meg akkuratt i dag:

Jeg har så dårlig selvtillitt, jeg ser på meg selv som verdens styggeste og feiteste vesen som ingen kan elske. Det at jeg da har en kjæreste gjør at det blir konflikter i hodet mitt. Jeg er overbevist om at han ikke elsker meg og egentlig syns jeg er ekkel, stygg og generelt grusom. Jeg prøver hele tiden lure han til å si stygge ting om meg, slik at "jeg får rett".. Jeg bruker hans ord som en form for selvskading.

Pga voldtekt tidligere og årelang "fasit" om at kroppen min er fæl, så er sex bare vondt. Jeg klarer ikke slappe av og ligger helt anspent og tenker kun på kroppen min.

Jeg holder meg borte fra sosiale tilstelninger så godt jeg kan og beskytter meg fra andre. Er jeg sammen med nære venner så klarer jeg ikke slappe av. Sitter kun å lurer på hva for slags fæle ting de tenker om meg.

Generelt kan jeg vel si at jeg ikke har en eneste positiv tanke om meg selv i det hele tatt og at jeg går inn for å gjøre livet mitt værre enn det det allerede er. Hadde jeg nå ennå bare vært "gal" og ikke sett dette selv, så ser jeg for meg at det ville vært bedre..

For her sitter jeg, klar i hodet og med fornuften min hviskende fra bakerst i hodet at "du er syyyk". Jeg ser jo selv helt klart hvor feil tankegangen min er og hvor ødeleggende handlingene mine er.. Men jeg får ikke gjort noe med det, ikke ennå... Og det er så frustrerende!

Uff, dette ble rotete og dumt.. Men gud så godt det var å få det ut i stedet for å sitte oppe i natt å tenke over det til jeg blir utslitt og sovner av utmattelse og gråt.

[Birgitta]

Hvis psykologen din bruker vanlig psykoanalytisk samtaleterapi, burde du også få han eller henne til å lære g noen kognitive teknikker eller aller helst ta et skikkelig kurs. Sjekk om det finnes Kurs i depresjonsmestring (KiD) der du bor.

[AnonymBruker]

Om det er noen trøst, så vet jeg akkurat hvordan du har det. Jeg har den samme diagnosen som deg, og kjente meg veldig igjen i innlegget ditt.

Sender deg en stor klem!

(Og dersom du trenger noen å snakke med om dette, så bare si i fra!)

[AnonymBruker]

Hvis psykologen din bruker vanlig psykoanalytisk samtaleterapi, burde du også få han eller henne til å lære g noen kognitive teknikker eller aller helst ta et skikkelig kurs. Sjekk om det finnes Kurs i depresjonsmestring (KiD) der du bor.

Psykologen min er veldig flink, all ære til henne.

I tillegg går jeg i kognitiv gruppeterapi og ser at dette er en bra ting.

Men dager som dette må jeg nok leve med en lang stund før jeg ser en såppas stor endring at livskvaliteten øker.

TS

[AnonymBruker]

Om det er noen trøst, så vet jeg akkurat hvordan du har det. Jeg har den samme diagnosen som deg, og kjente meg veldig igjen i innlegget ditt.

Sender deg en stor klem!

(Og dersom du trenger noen å snakke med om dette, så bare si i fra!)

Vel det er jo en trøst å vite at jeg ikke er alene i verden om å føle det slik.. Noen ganger kan man jo lure på om man er den eneste som vet hvordan det er å ha det sånn.

Takker for klem ^^

[AnonymBruker]

Er enda en AB her inne. Jeg har også avoidant personality disorder.

Det føles til tider VELDIG hardt. Vet ikke om noen gode råd, er vel heller meg som trenger gode råd.

Men du er ihvertfall ikke alene om denne lidelsen.

[Birgitta]

Psykologen min er veldig flink, all ære til henne.

I tillegg går jeg i kognitiv gruppeterapi og ser at dette er en bra ting.

Men dager som dette må jeg nok leve med en lang stund før jeg ser en såppas stor endring at livskvaliteten øker.

TS

Det blir aldri helt slutt på sånne dager. Men det går an å prøve å huske at det kommer gode dager. Det er i hvertfall noe jeg har lært meg, og det hjelper veldig.

[Gjest Eline4]

Ikke la det ødelegge deg. Jeg tipper du er en sterk person, som ihvertfall har tatt tak i problemene dine!

Lysere tider kommer, du må bare takle det tunge først, selv om det er vanskelig... Om det hjelper, så er det nok flere i samme båt, du er ikke alene!