Gjest Gjest Skrevet 1. april 2012 #1 Skrevet 1. april 2012 Jeg er i en dyp depresjon nå så har misten interessen for alt, orker nesten ikke gjøre noe som helst. orker heller ikke være med venner, derfor er det flere venner jeg ikke har tatt kontakt med på flere uker. jeg vil så gjerne gjøre noe, men orker og klarer det ikke. All livsglede er ute av kroppen min. jeg føler meg så ensom men jeg vet det er min egen feil. men bare å kle på meg er et strev. hva hadde dere trodd hvis jeg var vennen deres? hadde dere trodd jeg brøt kontakten fordi jeg ikke likte dere? eller noe annet?
Quilliam Skrevet 1. april 2012 #2 Skrevet 1. april 2012 Ta det i dine egne hender så godt du klarer. Jeg var i akkurat samme situasjon som deg rett etter jeg var ferdig med skolen og jeg håpte noen kom til å komme med en hjelpende hånd og dra meg ut av situasjonen, men det skjedde aldri og jeg endte opp med 0 venner og ble dumpet av dama. Jeg har aldri vært venn med som har depresjon (ihvertfall som jeg visste om selv) så jeg kan ikke svare deg på den fronten, bare prøv så hardt du klarer å hjelpe deg selv, så slipper du å gamble med framtiden din. Det beste er sikkert å dra til en professionel som du kan snakke med.
AnonymBruker Skrevet 2. april 2012 #3 Skrevet 2. april 2012 Jeg hadde begynt å tenke at det var noe galt, enten med meg eller med vennen min. Og jeg hadde blitt skuffet om jeg ikke fikk noen forklaring. Selv om du ikke orker å være med vennene dine, syns jeg bør si ifra til dem hvordan du har det, enten ved å snakke direkte med dem eller sende et brev. Forklar at du har det vanskelig nå, og at du ikke orker å være sammen med noen som helst, selv om du er glad i og setter pris på vennene dine. Og så må du selvsagt ta kontakt med fastlegen din, så du kan få hjelp til å komme deg ut av depresjonen! 1
Ryvre Skrevet 2. april 2012 #4 Skrevet 2. april 2012 Jeg ville ikke tenkt så mye over det. Jeg selv "bryter" kontakten med mine venner i perioder hvor jeg er veldig sliten (sliter ikke psykisk, men fysisk) Heldigvis så har jeg gode venner som respekterer at jeg trenger litt avstand. Akkurat som at jeg har venner som plutselig ikke hører fra seg på en stund. Da tenker jeg bare at de sikkert trenger litt tid. Sender de en melding en gang i blandt for at de skal vite at jeg er her for dem, men presser meg ikke på.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå