Det moderne arbeidslivet er hardt

[AnonymBruker]

Jeg var igjennom et par omorganiseringer da jeg var i 40-årene. Tok det på strak arm og jobbet ofte overtid. Nå har jeg måttet redusert litt pga sykdom, men står på og tilegner meg hele tiden ny kunnskap og ferdigheter. Ikke jobber jeg noe saktere enn andre og har høy arbeidsmoral. Opplevde nok heller starten av arbeidslivet som litt "slapt".

Jeg tror ikke man alltid kan se på at dersom du er over 50 så er du lite interessert i å tilegne deg ny kunnskap, henger etter i forbindelse med omorganisering og jobber sakte. Det her går nok mer på personlighet og type jobb. Ja, jeg har opplevd at noen ikke orker og er så interessert når vi går over til nytt datasystem og ting må læres. Jeg ser at noen er der. Selv jobber jeg i en bransje hvor det er en rivende utvikling og vi har krav på at vi må å oppdatert kunnskap til enhver tid. Stortrives med det.

[AnonymBruker]

Jeg støtter ts sitt innlegg fullt ut!

Jeg har erfaring fra flere bransjer, og etter samtaler med mine kollegaer så har jeg fått bekreftet at i allefall disse yrkene er langt mer krevende og stressfulle i dag enn for 20-30 år siden.

Lærere: Det stilles stadig flere krav til dokumentasjon, vurderinger, rapportskriving, stadig nye metoder, man må oppdatere seg i en fart som er hinsides den utviklingen man opplevde for 30 år siden. Før kunne de konsentrere seg om undervisningen, men de siste årene har det kommet stadig flere arbeidsoppgaver som skal skvises inn imellom undervisningstida.

Journalister og grafikere: Det skal stadig spares inn og tjenes mer penger. Det er ikke lenger godt nok å gå i overskudd, man skal ha digre overskudd. Er ikke overskuddene store nok er ikke konsernledelsen fornøyd og det kommer kutt. Det gjør at stadig færre mennesker må gjøre samme jobb som flere gjorde før. Det pushes og pushes for å få opp tempoet, ansatte blir vurdert og sett i kortene hele tida og det forventes at man hele tida yter 110%.

Sykepleiere og hjelpepleiere: Stadig flere pasienter med stadig tyngre utfordringer på stadig færre ansatte.

Stikkordene som går igjen når jeg prater med kollegaer, venner, familie og bekjente er at det stilles stadig strengere krav til effektivisering og det strammes inn på antall ansatte, i de fleste bransjer. At det finnes bransjer eller arbeidsplasser som ikke blir berørt av dette? Sikkert. Men man bør ikke fnyse av dem som påpeker dette økte presset, for det er det mange som kan skrive under på.

Når det gjelder å sammenlige med andre land: Det kommer nok i vel så stor grad an på hva slags jobb som hvilket land. Jeg jobbet som journalist for noen år siden og strevde med å rekke alt jeg skulle i løpet av en arbeidsdag. Det var helt vanlig at jeg i løpet av en dag skrev tre artikler pluss flere små notiser og gjorde forarbeid til neste dags saker. I samme periode var jeg på ferie i USA og kom i snakk med en journalist i en avis som var ganske sammenlignbar med min avis (lokalavis), og vi utvekslet erfaringer. Den amerikanske journalisten fortalte meg at han på ei normal uke skrev tre artikler. Han ble rent svett av å høre meg beskrive min arbeidsdag, for i hans verden var det en selvfølge å ha tid til å slå av en prat med kollegaer ved vannautomaten eller ta en kaffepause i ny og ne i løpet av dagen. Så det er ingen automatikk i at man jobber så mye hardere i andre land.

Vet dere at en undersøkelse for få år siden viste at nordmenn var de mest effektive arbeidstakere i verden? http://www.tk.no/Innenriks/article4506600.ece

Det er naturlig nok mange grunner til dette, men mye handler om stadig effektivisering og høyere krav til den enkelte ansatte. Et utdrag fra artikkelen:

De har kuttet ned på ansatte i pakkelageret, før var det åtte på hvert skift, nå er det to til fire.

– Men de som er igjen stilles det høye krav til. De må ha it-kompetanse og mye kursing og utdanning. Jeg var i en lik fabrikk i Kina, og der stod det kanskje 15 mann der vi har to-tre, sier Lie.

Når det gjelder eldre kontra yngre arbeidstakere:

Arbeidsmarkedet er mye tøffere å komme inn på i dag enn for 30 år siden. I dag har "alle" høyere utdanning og man må kjempe hardt for å få en fot innafor. Det er vanlig med engasjementer og vikariater der man hele tida må finne opp kruttet på nytt for å få lov til å fortsette. De som har fast jobb og vært i yrket i mange år sitter tryggere og kan senke skuldrene. De har lært seg at enkelte ting lar seg ikke gjøre, enkelte ting må man bare la seile sin egen sjø og enkelte ting får noen andre gjøre. Den samme tryggheten kan ikke de yngre arbeidstakerne uten fast jobb tillate seg.

Selv er jeg midt imellom, men jeg identifiserer meg nok mest med de yngre arbeidstakerne. Jeg nærmer meg 40, men har aldri hatt fast jobb. For jeg sliter med en del helseproblemer som gjør at jeg ikke klarer å holde trykket oppe lenge nok til å få fast ansettelse. Jeg er oftere syk enn andre, og når jeg er på jobb klarer jeg ikke holde det tempoet som kreves. Dette har ført til at jeg i dag har havnet i NAV-systemet og håper på hjelp til å få en jobb der det kan tas hensyn til mine begrensninger. Akkurat nå ser det ikke lovende ut, men jeg gir ikke opp.

[AnonymBruker]

Når det gjelder eldre kontra yngre arbeidstakere:

Arbeidsmarkedet er mye tøffere å komme inn på i dag enn for 30 år siden. I dag har "alle" høyere utdanning og man må kjempe hardt for å få en fot innafor. Det er vanlig med engasjementer og vikariater der man hele tida må finne opp kruttet på nytt for å få lov til å fortsette. De som har fast jobb og vært i yrket i mange år sitter tryggere og kan senke skuldrene. De har lært seg at enkelte ting lar seg ikke gjøre, enkelte ting må man bare la seile sin egen sjø og enkelte ting får noen andre gjøre. Den samme tryggheten kan ikke de yngre arbeidstakerne uten fast jobb tillate seg.

Selv er jeg midt imellom, men jeg identifiserer meg nok mest med de yngre arbeidstakerne. Jeg nærmer meg 40, men har aldri hatt fast jobb. For jeg sliter med en del helseproblemer som gjør at jeg ikke klarer å holde trykket oppe lenge nok til å få fast ansettelse. Jeg er oftere syk enn andre, og når jeg er på jobb klarer jeg ikke holde det tempoet som kreves. Dette har ført til at jeg i dag har havnet i NAV-systemet og håper på hjelp til å få en jobb der det kan tas hensyn til mine begrensninger. Akkurat nå ser det ikke lovende ut, men jeg gir ikke opp.

Mmm. Jeg tror ikke det er uten grunn at utbrenthet er den nye folkesykdommen.

[AnonymBruker]

Hva får deg til å tro at du er så mye bedre enn oss eldre? Syns posten din var direkte frekk. Er sikkert 100 ganger mer oppegående og sprekere enn deg selv om jeg er gammel.

HVOR sier hun at hun er bedre en eldre? HVOR? Idiot.