Det moderne arbeidslivet er hardt

[AnonymBruker]

At det er tøffere nå enn før er jo ikke noe å diskutere en gang. Ser de gamle traverne på min arbeidsplass, de er de klart mest ineffektive ansatte.

[AnonymBruker]

At det er tøffere nå enn før er jo ikke noe å diskutere en gang. Ser de gamle traverne på min arbeidsplass, de er de klart mest ineffektive ansatte.

Nettopp, ser det samme selv. For all del, mange av de er dyktige og har lang erfaring, eller potensiale til å være det. Men desverre er det mange av dem som har blitt litt "satt" og bidrar generelt lite til både effektivitet og fremgang sammenlignet med yngre arbeidstakere. Ofte er det ikke evnen det står på, men viljen - når man alltid kommer sent og går tidlig, samt tar ut ferie og avspasering i hytt og pine så har man lite grunnlag for å hevde at man er en "robust senior".

En annen ting jeg har lagt merke til er at det er en del av seniorene som har tungt for å ta til seg ny kunnskap, for eksempel når jobben bytter datasystem. Når man må bli forklart nøyaktig den samme lille, enkle prosedyren gang på gang på gang uten at det går inn så blir det vanskelig å være effektiv. Både for den som skal bruke systemet og den som må bruke tid på å vise vedkommende det stadig vekk. Igjen er det ofte viljen det går på.

Jeg tror nok at noe av problemet er relatert til at mange som har stått i jobb 15+ år sitter forholdsvis trygt i det ig gode, faste jobber og risikerer lite selv om de ikke produserer som de skal. Stillingsvernet er sterkt, og i mange sammenhenger er det omtrent umulig å bli sagt opp.

Yngre arbeidstakere er oftere i midlertidige eller vikarjobber, og har da et mye større press på seg for å levere. Gjør man ikke det så risikerer man i verste fall å måtte gå på dagen (vikarer via byråer).

[AnonymBruker]

Huff, dette bekrefter mine mistanker om at unge i dag er litt mer bortskjemte nå enn tidligere. Det er IKKE spesielt hardt arbeidsliv i Norge i dag i forhold til tidligere, OG i Norge er det særlig mer fritid, mindre stress, press og overvåkning på arbeidsplassen i adskillige andre land. Selv har jeg jobbet i flere år i land som England, Irland, Nederland, Østerrike, Frankrike og Sveits. Å komme tilbake til Norge er en dans på roser i forhold!

[AnonymBruker]

Jeg synes det moderne arbeidsliver er hardt!

Nå er jeg en ung dame, men ut fra historier fra foreldre og eldre kolleger, osv., så har arbeidslivet forandret seg de siste 10/20-årene. (Og sikkert lenge før det også, selvsagt.)

Og da i retning av stadig mer effektivisering, mer kontroll fra arbeidsgiver, høyere krav på alle områder.

Jeg er en ung, frisk, og vettug dame som tar ting veldig lett. Likevel må jeg si at det tar på å følge arbeidslivets krav til effektivitet, innsparinger, nedskjæringer, og stadige endringer i alt av systemer, osv. Det er rett og slett mye stress!

Jeg foretrekker å være sosial i helgene slik at jeg får sovet mye og slappet av hjemme etter jobb i uka. Kun da føler jeg meg opplagt nok til å kunne levere på jobb.

Når jeg synes dette, kan jeg ikke la være å tenke på hvordan det er for de med sykdommer, de eldre, osv. Hvordan i all verden klarer de å henge med i dette "racet"?

Med all respekt - kanskje de eldre klarer seg mer enn godt nok pga. mange års erfaring f.eks.

Uansett - dere eldre, fysisk/psykisk syke, osv. som er full jobb imponerer meg! Bare et hjertesukk fra meg

Prøv dette samtidig med at du har 1-2-3 relativt små barn...

Eller prøv det som aleneforsørger med 1-2-3 barn...

Vet ikke helt hva du mener med "eldre", så lenge man er under pensjonistalder, er det vel ikke tyngre å jobbe enn om man er tyve. Man blir mer rutinert og i det hele tatt...

[Naos]

Jeg syns TS blir angrepet på helt uforståelig grunnlag.

Jeg tror ikke det er snakk om at eldre arbeidstakere takler livet bedre eller dårligere enn yngre, jeg syns jeg ser store forskjeller i mennesker og mennesketyper, samt i ulike arbeidsplasser - i alle aldre.

Alle som kritiserer TS for ikke å ha noe forståelse for hvordan verden ser ut til å ha lite forståelse selv. For på TS sin arbeidsplass kan det være høyt tempo og store krav til omstilling hos medarbeiderne med mange tidsfrister, og det er da helt legitimt å tenke litt "puh" innimellom uten at man beskyldes for ikke å takle jobben sin. Vi har ulike yrker, ulike arbeidsplasser, ulike arbeidsmiljøer, ulikt arbeidspress og leveransekrav, og det er klart at arbeidsplassene vil variere veldig.

Jeg syns også temaet hørtes interessant ut, og det er vel derfor jeg skriver et innlegg også.

[Gjest Badabing]

Jeg kan ikke se at TS er nedlatende mot den eldre garde? Tvert i mot sier hun vel at det står respekt av at de klarer å henge med.

Jeg er helt enig, og synes det er kjempetøft å være i full jobb. Det er høyt arbeidspress, og selv om jeg står på hele dagen rekker jeg nesten aldri å bli ferdig med oppgavene mine, og må derfor gå overtid.

[AnonymBruker]

Da jeg var yngre, likte jeg å jobbe hardt, jobbet gjerne ekstra, tok på meg ekstra arbeidsoppgaver og nøt å få ros. Jeg synes det var fantastisk at sjefene var fornøyde meg meg. Etterhvert skjønte jeg at jeg bare fikk mer og mer lagt på meg, at rosen uteble, at ingen egentlig brydde seg om hvordan jeg hadde det. På en måte var jeg vel naiv som forventet det.

Jeg så på de gamle på jobben som bare sto imot og var ekstremt ineffektive og tilsynelatende ikke brydde seg om at folk syntes dem. Nå er de mine forbilder, den eneste måten man kan overleve i arbeidslivet på, er på bli totalt avstumpet, ikke bli engasjert, ikke ta noe personlig og aldri ta med seg jobben hjem.

Etter år med stadig omorganiseringer, ubrukelige/pyskopatiske/ondskapsfulle sjefer og helt på trynet beslutninger, pengesløsing og dødsdømte milliardprosjekter har jeg gitt opp å tro at jobben min har noen som helst mening unntatt å sette inn penger på kontoen min hver mnd.

Så ja, jeg gjør det de ber meg om, men noe ekstra? NOT. Det får de som fremdeles er naive og ivrige ta seg av.

[AnonymBruker]

Dette avhenger nok veldig av hvilken bransje man befinner seg i. Noen bransjer har jo opplevd større omveltninger enn andre.

Jeg tenker for eksempel på pleie/omsorgssektoren: Er det en myte at det var flere pleiere pr. pasient i gamle dager? Jeg spør fordi jeg ikke vet. Man får jo stadig høre at særlig denne sektoren er rammet av høyere effektivitetskrav, og at færre pleiere må gjøre mer jobb på samme tid nå enn tidligere. Samtidig har man jo fått en del nye hjelpemidler, men selve jobben består jo mye av de samme oppgavene i dag som for 30 år siden.

Er det også en myte at mange privateide selskaper og bedrifter har større inntjeningskrav nå enn før?

[AnonymBruker]

Hva får deg til å tro at du er så mye bedre enn oss eldre? Syns posten din var direkte frekk. Er sikkert 100 ganger mer oppegående og sprekere enn deg selv om jeg er gammel.

Jeg tror kanskje du tar deg litt for nær av TS, det er sikkert ikke meingen å insinuere at du er en svakere arbeider enn de unge, men at "gamle" (50 +) er sprekere enn dem i begynnelsen av 20-årene er ikke sant. Jeg kjenner selv folk i den alderen som liker å tro det, men de er ikke sprekere enn meg f. eks., selv om noen av dem trener mer enn meg så er jeg sterkere og mer fysisk utholden enn dem. Jeg har en fysisk jobb, og de eldre kollegaene innrømer selv at de ikke lenger klarer å holde tempoet til dem i begynnelsen av 20-årene.

ja arbeidslivet har forandret seg til å være mer usikker på en arbeidsplass, mye omorganisering, nedbemanning, oppsigelser osv. De som klarer dette best er den eldre garde, de har mer ryggrad. Ungdommen idag har fått sydd pute under armene og knekker sammen bare det blåser litt motvind. Derfor har også samfunnet forandret seg der det plopper opp terapigrupper og psykologer og gudene vet for å hjelpe disse unge stakkarene som ikke vet hva hardt arbeid betyr.

Nå generaliserer du noe hinsides, og dessuten er du minst like frekk mot unge mennesker som TS blir beskyldt for å være mot eldre mennesker.

Hvis du tror alle vi unge mangler ryggrad og knekker sammen støtt og stadig lurer jeg på hva slags mennesker du kjenner, og hvor mange unge i arbeid du egentlig kjenner. Jeg har i hvert fall flere bekjente på egen alder som jobber og står på, så alt håp er nok ikke borte

ønsker deg lykke til i arbeidslivet. Vi som var unge for 20 år siden trengte ikke å sove hele helgen for å kunne levere i arbeidsuka.

Et lite tankekors, men hvordan tror du at du hadde taklet å leve om du måtte tatt i bruk nesten hver eneste fristund til å hvile? Har du noen gang vært så tappet at alt du gjør er å sove og jobbe? Og viser det ikke en viss styrke hos en person om de allikevel fortsetter å jobbe, til tross for at det tapper dem for alt de har? Husk at ungdommen har ikke valgt å få puter under skuldrene selv, de er et produkt av samfunnet man lever i, og den tildigere generasjonen som har oppdratt dem.

[AnonymBruker]

I forhold til pleie og omsorg sier de eldre som jobber der at pasientene krever mye mer. Ikke psykisk, men at de har så mange diagnoser. Og at oppfølgingen er helt annerledes. Mye mer medikamentell behandling, store sårskift, rehabiliteringsopplegg, mer blodprøver, tverrfaglig arbeid med annet helsepersonell osv.

Og at de nå kommer inn kjørt i ambulanse og er alvorlig syke, mens de tidligere kom gående inn på avdelingen med kofferten i hånda.

Jeg vet ikke, det er i alle fall det de som har vært der lenge sier.

[AnonymBruker]

Et lite tankekors, men hvordan tror du at du hadde taklet å leve om du måtte tatt i bruk nesten hver eneste fristund til å hvile? Har du noen gang vært så tappet at alt du gjør er å sove og jobbe? Og viser det ikke en viss styrke hos en person om de allikevel fortsetter å jobbe, til tross for at det tapper dem for alt de har? Husk at ungdommen har ikke valgt å få puter under skuldrene selv, de er et produkt av samfunnet man lever i, og den tildigere generasjonen som har oppdratt dem.

Godt å se at noen greier å skrive litt reflektert om dette, er helt enig. Det er en myte at den "yngre generasjonen" er så mye latere. Jeg kan til dels være enig i at det er flere trygdede og flere som ikke jobber enn før, men dette tas så til de grader igjen av de yngre som står på. De jeg kjenner har nesten alle høyere utdannelser, har jobber som krever innsats nær sagt hele døgnet i enkelte perioder, men de klarer likevel å holde bra ut. Jeg har til gode å se seniorer som holder ut like lenge og med like mye tidspress på jobb, for å si det sånn.

Og dette med puter under armene er jeg også enig i. Hvis "seniorene" mener at de yngre har fått får mye av det, så er det jo kanskje på tide å ta en titt på seg selv, for det var jo de som var foreldre og oppdragerne.

[AnonymBruker]

Dette avhenger nok veldig av hvilken bransje man befinner seg i. Noen bransjer har jo opplevd større omveltninger enn andre.

Jeg tenker for eksempel på pleie/omsorgssektoren: Er det en myte at det var flere pleiere pr. pasient i gamle dager? Jeg spør fordi jeg ikke vet. Man får jo stadig høre at særlig denne sektoren er rammet av høyere effektivitetskrav, og at færre pleiere må gjøre mer jobb på samme tid nå enn tidligere. Samtidig har man jo fått en del nye hjelpemidler, men selve jobben består jo mye av de samme oppgavene i dag som for 30 år siden.

Er det også en myte at mange privateide selskaper og bedrifter har større inntjeningskrav nå enn før?

Pleie og omsorgssektoren har fått mye mindre oppgaver i dag. I gamle dager måtte pleieren i tillegg til alt pasientstellet også ta rengjøringen i bygget de jobbet i, felles arealer og pasientrom. De måtte lage all mat selv, i dag får man en del mat fra storkjøkken.

Men man må være mye mere effektiv i dag og det er et mye større press på papirarbeid. Alt skal journalføres og det er flere distanser som skal varsles og samarbeides med.

[AnonymBruker]

heh kan være enig på noen punkter. det har jo akuratt kommet en ny vaktlov for en stund siden fks, og hvis vi skal gå for egenvakthold så må vi fikse en haug med papirer og skjemaer og betale en masse gebyrer og kutte i økonomien og endre arbeidsoppgaver og tjo og hei!! blir gal....

jeg har nok å gjøre, i tillegg til at jeg er student.... dessuten må jeg ta ørten telefoner hver dag om dagen fordi jeg må fikse oppi alt sånt selv.....

jeg klarer mye motvind, men noen ganger kan jeg være enig i at det kan være litt mye å sette seg inn i, endre og kutte ned blablabla. I tillegg til at man burde være utdannet advokat for å skjønne alle de greiene fra det offentlige :<

[Gjest Bond]

Det er jo helt klart mye stress - og det er ikke bare TS som mener dette. Stor Europeisk undersøkelse har akkurat fastslått at 8 av 10 ser også at stress kommer til å øke de kommende årene. Økonomisk situasjon i Europa er nok litt vanskeligere i Europa enn i Norge - men noe sier det likevel.

http://osha.europa.eu/en/press/press-releases/stress_workplace_to_rise_say_8_out_of_10_in_major_pan-european_opinion_poll

Personlig har jeg ikke nok sammenligninsgrunnlag - men akademia er nok uansett ikke kjent for hyggelige arbeidstider. Så har vært ganske forberedt at jeg ikke noen sinne kommer til å ha noe særlig fritid, at man ikke kan skille mellom jobb og fritid helt, at det er alltid mer å gjøre enn det jeg har tid for, at det er hele tiden konkurranse, at det er hele tiden usikkerhet rundt jobben, at det tar minst 10 år til før jeg kommer til å få meg en fast jobb, at man konsekvent føler at man ikke er tilstrekkelig, at det er mer og mer nye oppgaver som man også må beherste, og så videre og så videre.

Hvorvidt det er forskjell mellom generasjoner? Tja - både og. I hvert fall i akademia har det nok vært store endringer mtp faste stillinger og bruk av midlertidige.

Og, det kan sies at en del av den gamle generasjonen som allerede har sine faste stillinger har grodd litt fast og er ikke like produktive. Press har økt veldig i det siste, også i forhold til å publisere og få inn eksterne midler og så videre. Men det gjelder selvfølgelig ikke alle.

[makkapakka]

Hvis du tror alle vi unge mangler ryggrad og knekker sammen støtt og stadig lurer jeg på hva slags mennesker du kjenner, og hvor mange unge i arbeid du egentlig kjenner. Jeg har i hvert fall flere bekjente på egen alder som jobber og står på, så alt håp er nok ikke borte

Et lite tankekors, men hvordan tror du at du hadde taklet å leve om du måtte tatt i bruk nesten hver eneste fristund til å hvile? Har du noen gang vært så tappet at alt du gjør er å sove og jobbe? Og viser det ikke en viss styrke hos en person om de allikevel fortsetter å jobbe, til tross for at det tapper dem for alt de har? Husk at ungdommen har ikke valgt å få puter under skuldrene selv, de er et produkt av samfunnet man lever i, og den tildigere generasjonen som har oppdratt dem.

det er der ryggraden mangler! I arbeidslivet er du dum hvis du arbeider under sånne omstendigheter.

[AnonymBruker]

det er der ryggraden mangler! I arbeidslivet er du dum hvis du arbeider under sånne omstendigheter.

Men det er slik "ryggrad" som kommer etterhvert som man får erfaring og blir litt eldre. Du har jo jobbet en stund, selvsagt har ikke en som er nyutdannet og uten erfaring samme fartstid til hverken å vite hvordan det "skal" være eller velge jobber mer fritt som de med mer erfaring kan. Enkelte har faktisk ikke noe valg.

Så dette blir en meningsløs debatt, for det handler ikke om aldersforskjellen, men fartstid i arbeidslivet. Og jeg tipper nok ikke du var så veldig høy i hatten selv heller da du tok din første jobb som ungdom

[Måndagsbarn]

Takk, TS!

Jeg er både fysisk og psykisk syk, i full jobb. Jeg tar til meg rosen din likevel jeg, selv om mange her mener det er ufortjent og "bare er å forvente" at folk som meg skal jobbe heltid slik som de som er 100% friske. Det er ikke synd på meg, det mener jeg heller ikke, men jeg må tøre å påstå at det er mer slitsomt å komme gjennom uka for meg enn for mange andre. Dette kan jeg påstå fordi jeg ikke alltid har vært syk og husker hvordan det var å være frisk i arbeid! Det var en drøm sammenlignet med hverdagen slik den er nå.

Her en fredag hadde jeg bedt venner over på middag da jeg fylte år for en tid tilbake. Det krevde 2 ukers nøye planlegging for at jeg skulle orke å ha besøk etter jobb denne dagen. Samboeren min fikk gjøre en hel del jobb og selv var jeg helt utmattet etterpå, og jeg er evig takknemlig for at han orker

Når jeg kommer hjem fra jobb må jeg ofte gå og legge meg omtrent med én gang for å være sikker på å orke dagen etter. Jeg spiser middag i 6-tiden og legger meg i 7-tiden for å prøve å være uthvilt til arbeidsdagen, ellers våkner jeg ofte tidlig på morgenen og er syk. Mange ganger ønsker jeg meg en fritid der jeg kan trene oftere, spise middag ute på hverdager eller bare omgås venner, men jeg vet at da greier jeg faktisk ikke å gjøre jobben min så effektivt som jeg føler jeg burde.

Jobben min er tidvis svært krevende - mer enn mange andres - det vet jeg, og det lureste ville sikkert vært å ta en annen jobb, men der jeg er nå tas jeg imot varmt om morgenen og blir godt tatt vare på når jeg faktisk er såpass syk at jeg er på sykehus eller må være hjemme. Hvor mange slike steder finnes det idag? Ikke mange, gitt.

Om unge eller gamle er best eller dårligst arbeidstakere er vel egentlig ikke det TS forsøker å komme frem til her; TS ønsket å fremme en takk til de som ØNSKER å yte uansett. Og det gjør jeg, og lykkes godt med det selv om livskvaliteten ikke alltid er på topp på grunn av dette. Jeg føler meg ikke som en dårligere arbeidstaker enn noen andre, men tror ikke jeg er noen helgen for at jeg ofrer helsa for yrket heller. Det fins mange folk som har det slik, og jeg synes det er hyggelig at noen som TS gjør her, viser at det er lov å være takknemlig mot de som bidrar:)

[AnonymBruker]

Jeg jobber i staten og på min avdeling er det nok like treigt som for 100 år siden.

[Gjest Jim Jones]

Uansett - dere eldre, fysisk/psykisk syke, osv. som er full jobb imponerer meg! Bare et hjertesukk fra meg

Kom deg til helvete inn i et industriarbeidermuseum og få litt perspektiv på tingene...

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt hvorfor TS fortjente en skyllebøtte her...

Jeg er enig med TS i at det kan være tøft nå. For eksempel er skillet mellom privatliv og arbeid ofte mer diffust nå - sjefen kan få tak i deg når som helst, og du kan skrive emailer når som helst. Til slutt sitter du der og svarer på jobbmail klokka ti om kvelden, og du tror det er helt normalt. Det er virkelig ikke sånn vi vil ha det, men teknologien gjør det mulig, og for mange er det den vanlige hverdagen...