Spiseforstyrrelse og kjæreste!

[AnonymBruker]

Noen her med spiseforstyrrelse som er i et forhold?

Hvordan fungerer dere? Måtte dere fortelle kjæresten om alt fra starten eller oppdaget h*n det selv?

Strever med bulimi og anoreksi og tør ikke å gå for et forhold selv om jeg er utrolig glad i personen!!

[AnonymBruker]

Går du til behandling?

[AnonymBruker]

Jeg var ærlig fra begynnelsen av. Funker ikke å holde noe sånt skjult i lengden uansett.

Spiseforstyrrelsene var forsåvidt grunnen til at forholdet til meg og eksen tok slutt, jeg var rett og slett på et stadie der jeg ikke hadde plass til noe annet en sykdom. Ufattelig kjipt og vondt. Det trenger jo ikke å ende sånn, selvfølgelig, men da må man være villig til å jobbe med seg selv og forholdet! For min del så spiste SF opp tankene mine og jeg hadde rett og slett ikke overskudd til å være kjæreste.

Høres veldig negativ ut her nå, men som sagt, det trenger slett ikke ende sånn men jeg vil iallefall anbefale å være ærlig om det.

[AnonymBruker]

Det er helt klart en faktor som vil gjøre et forhold vanskeligere - men slettes ikke umulig! Det er nok vanskelig for pårørende å se på at noen sliter med spiseforstyrrelse, kanskje spesielt om det er undervekt inne i bildet. Jeg tror det er fullt mulig å få til et forhold så lenge kjæresten din er forståelsesfull samt at du er åpen om sykdommen din og får hjelp til å prøve å bli frisk.

Sender en klem, sliter med spiseforstyrrelse selv så skjønner hvordan du har det.

[sequin]

Ble slutt i kveld, men jeg har hatt kjæreste i to år. Det tok ca 6måneder før jeg fortalte noe om det til han, det var vel rett før vi ble sammen, Jeg fortalte ikke alt med en gang, litt etter litt for han var veldig forståelsesfull ang temaet og at jeg syns de var vanskelig å prate om. For meg ville det vært skandale om han "oppdaget" det, da ville jeg blitt ødelagt, da jeg så etter kjæreste var jeg ute etter en som kunne akseptere og se meg for alt jeg var, selv om det var min største hemmelighet ville jeg han skulle vite det, for jeg var redd for at alt skulle bli verre om jeg holdt det skjult.

Jeg håper du finner der ut TS, hva som er best for deg og dere:) du får vurdere sjansene dine, det kom aldri noe vondt av at jeg sa det, snarere tvert i mot.

[AnonymBruker]

Ja, jeg går til behandling!!

Er takknemlig for deres innspill..<3

Må ærlig innrømme at jeg har tider der jeg stenger meg selv inne med flere hundrekroner mat i poser for å få ut min frustrasjon og det skitne ut gjennom bulimien...Eller fasting i flere uker..Og jeg er livredd for å sleppe noen inn i den onde sirkelen, for jeg vil ikke være byrde og la noen tenke og være bekymret ovenfor meg!!

Har planer om å fortelle vedkommende, men jeg stoler på INGEN!!

[AnonymBruker]

Ble slutt i kveld, men jeg har hatt kjæreste i to år. Det tok ca 6måneder før jeg fortalte noe om det til han, det var vel rett før vi ble sammen, Jeg fortalte ikke alt med en gang, litt etter litt for han var veldig forståelsesfull ang temaet og at jeg syns de var vanskelig å prate om. For meg ville det vært skandale om han "oppdaget" det, da ville jeg blitt ødelagt, da jeg så etter kjæreste var jeg ute etter en som kunne akseptere og se meg for alt jeg var, selv om det var min største hemmelighet ville jeg han skulle vite det, for jeg var redd for at alt skulle bli verre om jeg holdt det skjult.

Jeg håper du finner der ut TS, hva som er best for deg og dere:) du får vurdere sjansene dine, det kom aldri noe vondt av at jeg sa det, snarere tvert i mot.

Håper virkelig at det vil ordne seg for deg og! Og alle dere andre <3<3

[Lizbeth]

Jeg har hatt spiseforstyrrelser i alle år, og nå som jeg blant annet skriver en offentlig blogg hvor jeg er åpen og ærlig om dette, er det naturlig for meg å snakke om det. Det blir jo som regel naturlig å fortelle om det ettersom det er vanlig å snakke om mat og lignende Jeg har aldri hatt noen problemer med hvordan jeg skal si det i alle fall, det har bare blitt naturlig

[AnonymBruker]

Jeg har hatt spiseforstyrrelser i alle år, og nå som jeg blant annet skriver en offentlig blogg hvor jeg er åpen og ærlig om dette, er det naturlig for meg å snakke om det. Det blir jo som regel naturlig å fortelle om det ettersom det er vanlig å snakke om mat og lignende Jeg har aldri hatt noen problemer med hvordan jeg skal si det i alle fall, det har bare blitt naturlig

Har du kjæreste?