Dagboken til Alfa

[Rumle]

Hei på deg Alfa!

Stikker innom for å gi deg en Maru-video! Nesten ingenting gjør meg så glad som å se på Maru på youtube, så kanskje han kan sjarmere deg også? Hvis du liker den, er det masse, masse flere søte, rare og morsomme videoer her! Han er en skikkelig raring!

Ha en fin dag!

[Alfa]

Takk, Rumle! Tihi, den katten har jeg sett på animal planet faktisk! Søt!

I dag har vært en litt rar dag. Jeg har følt meg bra, og gansk håpfull for fremtiden vil jeg beskrive det. Plutselig følte jeg meg nedfor igjen. Føltes veldig som en berg og dalbane. En liten en sådan. Rart.

I kveld er planen å få med seg krimen på nrk, samt bolle og kakao

[Alfa]

Skriv deg en liste over hva du ønsker å få ut av livet. Så rangerer du det og begynner en plass ... Livet varer faktisk ikke evig, dessverre ...

Edit: smiley, fordi innlegget kunne virke litt følelsesløst ... men det var ikke slik jeg mente det

Det går bra, Vinterspeil Det var en god idè. Jeg skal kanskje gjøre det i morgen. Håper du har en god påske!

[Alfa]

Må jo oppdatere litt.

I går var en litt slitsom dag, familie var på besøk så jeg satt mest på rommet (EMO!!) .

I dag har jeg vasket sminkebørster, sminkepung, og vasker nå sengetøy. Er forelpig alene hjemme noen timer, og det er deilig!

[Rumle]

Høres bra ut Håper du får en fin uke!

[Alfa]

Takk for det, Rumle! I like måte :D

[Alfa]

I det siste har jeg hatt ganske god energi! Jeg har hatt det fint med kjæreste (som nå er i en annen by igjen :/), jeg har sortert og kastet masse papirer som jeg ikke trenger å spare på! Det er veldig deilig, hva skal man med alt?

I dag har jeg vært hos psykologen, og som oftest føler jeg meg bedre når jeg går ut igjen. Det er derfor det er så dumt at psykologen min skal slutte. Jeg valgte å ikke tenke så mye over det i påsken fordi jeg rett og slett ikke ville. Nå har jeg bare en gang igjen med henne og jeg er litt lei meg. Det er sånn stor trygghet å ha henne... nå skal jeg kanskje begynne i gruppeterapi og jeg vet ikke helt hva jeg føler om det. Det blir sikkert positivt og jeg håper jeg i det hele tatt blir tatt med i gruppa (det er ikke bestemt om jeg får bli med ennå). Jeg føler en tristhet nå som jeg ikke klarer å sette fingeren på... jeg tror det er fordi jeg føler jeg har mer å si til henne, ting jeg vil snakke om, som jeg ikke får sagt nå... jeg rekker det jo ikke, og i gruppeterapi så føler jeg ikke for å dele så mye :/

Æsj

[Hoppetaujenta]

Lykke til er vel alt jeg kan si her. Det er ved å gjøre litt skumle ting/utfordringer at en kan vokse som menneske. Rett som det er finner en ut at det ikke var så skummelt som en trodde...og så blir en litt stolt av seg selv.

[Alfa]

Det er sant, Hoppetaujenta. Jeg bare synes det gikk litt fort, jeg har bare gått der i 3 måneder

Endret 12. april 2012 av Alfa

[Hoppetaujenta]

Hmm..ja, noen ganger er ikke livet mildt og snilt slik vi fortjener, men det er det eneste vi har og får ta tak i det som kommer, så godt vi kan. Et lite steg av gangen pleier å være en overkommelig løsning.

[Alfa]

Det er også sant ^

Det er fint jeg har noen til å minne meg på det

[Hoppetaujenta]

Jeg er ofte snusfornuftig, så om du trenger slike "råd", er det bare å snakke til meg. Det er helt gratis!

[Alfa]

hehe du skal ikke se bort i fra det! :gjeiper:

[Hoppetaujenta]

*pusse linsene for å se klart og tydelig, hvis hun skulle komme til å spørre meg noen gang*

[Rumle]

Hei på deg, Alfa! Hvordan står det til med deg?

[Hoppetaujenta]

Setter meg her jeg og lurer på det samme.

[Alfa]

Så fine dere er Hyggelig å se at noen leser

Jeg tenker veldig mye for tiden, jeg tenker konstant på "hvordan jeg har det nå/hva føler jeg?" Jeg er mye alene og det gjør at jeg lever i en boble og dermed tenker mye. I det siste har det gått opp og ned, den ene dagen gråter jeg mye, den andre føler jeg meg helt fin.

I de to siste ukene har jeg tenkt mye på at jeg "mister" psykologen min. Som Hoppetaujenta fikk frem, så er det bare noe jeg må akseptere og det forstår jeg, men jeg synes det er litt vanskelig fordi hun har vært en ganske stor trygghet for meg. Endelig fikk jeg noen å snakke med uten å måtte tenke på å bli dømt/evaluert eller i det hele tatt være redd for å virke oppmerksomhetssyk. Jeg tror neste gang jeg møter henne vil bli siste gang, så i dag/i kveld skal jeg finne ut hva jeg vil si. Det stresser meg å tenke på at jeg har mer på hjertet når vi bare har en time igjen. Hvis jeg starter i gruppeterapi så har jeg ikke lenger en "egen" person jeg kan prate med.

Bare ved å skrive dette så spenner jeg litt muskler; jeg skjønner at dette ikke er det verste i verden, men jeg lar meg selv være litt trist fordi jeg har tross alt funnet en person som hjelper meg og får meg til å føle meg bedre. Da er det lov å være nedfor når denne personen forsvinner. Jeg burde likevel tenke på at konsekvensene kanskje ikke er så ille. Jeg får fremdeles tilbud om behandling. Å tenke fremover synes jeg er skummelt og jeg blir stresset :s

Men som sagt har ting gått opp og ned, jeg var innom Kirkens SOS chat for noen dager siden da jeg følte meg veldig alene, men i dag for eksempel føler jeg meg ganske bra. Jeg vet ikke om dere som leser min lille dagbok har vært igjennom depresjon, og vet derfor ikke om dere vil forstå når jeg skriver dette. Når jeg føler meg bra, og faktisk glad, så blir jeg litt redd og stresset fordi da føles det ganske ille å "falle ned igjen" på humøret jeg var i før. Jeg blir redd for å miste det gode humøret på en måte. Det føles på en måte trygt å være i depresjonen fordi da slipper jeg svingingen. Det er dette jeg hater å prøve å forklare - hvem vil vel ønske å være deprimert? Æsj, jeg gir opp å forklare det, det er mer jeg kunne ha sagt men jeg forstår det ikke helt selv en gang. Det er det som gjør meg litt sliten for tiden; jeg kjenner at det er noe som plager meg, men jeg klarer ikke å sette fingeren på det.

Puh, lang post. Men i dag har vært en veldig grei dag. I morgen har jeg planer om å dra på biblioteket å lese litt i teoriboken (bil). Å kjøre bil synes jeg er helt forferdelig men det kan jeg ta en annen gang. Jeg klarer ikke å lese her hjemme, jeg blir så ukonsentrert.

Håper alle har hatt en fin helg

Endret 15. april 2012 av Alfa

[Alfa]

Jeg har vært i kontakt med NAV og skal i morgen på skattekontoret for å få skattekort. Jeg kjenner nå forskjellen fra å ha null penger og det å ha litt å rutte med. Jeg er flau og skammer meg ofte over at jeg ikke klarer å jobbe og det var derfor veldig kjipt til tider da penger satte en stopper for å finne på noe. Jeg kjenner en ganske stor forandring i humøret. Økonomi kan være en stor grunn for å føle seg nedfor og verdiløs :S

I dag har jeg lest i teoriboken for bil og jeg blir helt stresset av tanken på i det hele tatt øvelseskjøre. :/

Ellers har de siste dagene vært greie. Jeg venter på å finne ut hvordan behandlingen blir fremover, om det blir gruppeterapi eller ny psykolog. Jajaja.

Håper dere har hatt fine dager!

[Rumle]

Heisan Alfa

Jeg kjenner meg godt igjen i mye av det du skriver. Det er ikke lett å stå i en depresjon og jeg kjenner den følelsen du nevner av å ikke "bare" kunne klare å nyte de gode stundene, fordi man er redd for å falle tilbake i det mørke og vanskelige

For meg selv er det vel viktigst å prøve å huske at livet hele tiden er litt av alt, og prøve å ta vare på de fine opplevelsene. Og bare for å ha sagt det, det er langt i fra alltid jeg klarer det, altså. Men, det viktigste for meg er i alle fall å prøve.

Selv har jeg i perioder hatt god erfaring med å skrive opp en liste hver dag over det positive/ fine jeg har opplevd for å minne meg selv på det. Det kan virke veldig enkelt, men jeg synes det fungerer godt når jeg har det ekstra tøft - det er en fin og enkel måte å hjelpe meg selv til å holde fokuset på det jeg faktisk har gjennomført, for det negative har en lei tendens til å ta mer plass enn det positive, når man ser tilbake på det med gjennom "depresjons-fargede" briller.

Jeg synes det er veldig forståelig at du er redd for forandring og at du kommer til å savne psykologen din. Har du snakket med henne om det? Har du vurdert å prøve å bli overført til en ny psykolog?

Håper du får en fin ettermiddag og kveld

[Alfa]

Heisann Rumle!

Jeg har ikke snakket om det med psykologen fordi denne forandringen har skjedd veldig fort, og helt ærlig, så har jeg ikke helt forstått hva jeg føler ang det. Jeg har det veldig vanskelig med å forstå meg selv hehe. Jeg vet ikke om jeg "fortjener" en ny psykolog, jeg vet at andre står i kø og jeg føler meg på en måte over det verste.

Takk for svar Har sendt deg en melding forresten