Akseptable arenaer for flørt!

[Genesis]

Det dukker stadig opp tråder hvor folk lurer på hvor passende, evt. upassende det er å ta kontakt med en av det motsatte kjønn i gitte situasjoner. I denne tråden ønsker jeg derimot å fokusere på hvilke situasjoner det ER GREIT å gi seg hen til flørt og eventyrlyst uten at man skal bli sett på som en weirdo. Enkelte gir faktisk inntrykk av at det kun er gjennom felles venner og nettdating det er passende å møte en potensiell kjæreste. Skulle tro vi blitt så utrolig surmaga og innadvendte i dette landet at vi er blitt livredd for sosial kontakt.

verken joggetur, treningsstudio, gjennom jobb, på byen (der er det bare ons som gjelder), restaurant, cafeer, eller på skolen er det sømmelig å vise romantisk interesse. Denne utrolig "meg og mitt-kulturen" vi i dette landet lovpriser er faktisk ganske unik i internasjonal sammenheng, og det med negativ undertekst. Vi er livredde for at ting skal bli "kleint", har komfortsoner smale som midjene til catwalk-modeller, og setter i det hele tatt svært lite pris på at folk skal forstyrre oss i våre livsviktige daglige streberier.

At snart 1/4 av alle norske par må gjennom internett for å skaffe seg kjæreste sier vel det meste. Vi sitter og chatter oss grønne i trynet, for da kanskje, men bare kanskje, kjenner vi vedkommende godt nok til at den forhatte "kleinheten" ikke oppstår ved første møte. Vi blir sjokkert hvis en fremmed hilser på oss på gaten, vi skuler mistenksomt og lurer på hvilke lumske agendaer som ligger til grunn for denne uønskede oppmerksomheten. Smiler man uten tilsynelatende grunn, er man nærmest for mentaltilfelle å regne, da vi nordmenn har gjort sport i å rendyrke det stive "Jeg er så travel, må videre, og har masse viktige ting å tenke på-ansiktsuttrykket".

På toppen av det hele klager vi, både menn og kvinner, på at folk er så dårlige til å flørte i dette landet

Det er nærliggende å tro at dere kaster stein i glasshus da sannsynligheten for at dere, i likhet med de fleste andre nordmenn, trer over hode den helnorske sosiale tvangstrøya før dere stikker nesa utenfor døra er veldig stor.

edit: Nå havnet jeg ut på viddene

Endret 29. mars 2012 av Genesis

[Gjest Vampen]

Jeg synes faktisk de fleste situasjoner kan være greie. Det kommer helt an på hvordan man gjør det, og evnen til å lese folk.

[AnonymBruker]

Jeg er til dels enig med deg, Genesis, selv om jeg synes at du svartmaler noe. Nordmenns åpenhet er nedvurdert etter min mening.

Litt flørt i hverdagen er bare bra. Skulle ønske jeg var flinkere til dette selv.

Men synes fortsatt internett er en bra sjekkearena. Ikke fordi man slipper kleinheten (synes ikke det er mindre kleint), men fordi man kan sortere ut folk basert på interesser og slikt.

[Gjest Bandit]

Veldig mye sant her, selv om jeg også synes du svartmaler noe. Det man er nødt til å lære seg, er å lese signalene. Når er tror du jeg er mest mottakelig for en flørt? Når jeg trener så svetta tar meg, eller når jeg er på vei ut av treningssenteret god og fornøyd? Ville du sjekket dama som innbitt drar handlevogna så kjapt gjennom Kiwi-butikken at hun blir hvit på knokene, eller hun som bruker god tid og smiler sjenert ved fruktdisken?

[Gjest _Blomsten_]

Så lenge man aksepterer et nei er det ok, men man bør unngå situasjoner som å sjekke opp underordnede på jobb, pasienter hvis man er lege og lignende. På offentlige steder bør ikke sjekking være noe problem.

[AnonymBruker]

Jeg synes de fleste arenaer er ok, så lenge en tar signaler. Det passer seg vel stort sett ikke å stoppe noen midt på en halvmørk ensom skogssti og flørte i vei, men å smile, hilse og kanskje gi en ufarlig kompliment i forbifarten er vel stort sett greit? Kommer mye an på måten en tar kontakt på, og om en åpner for å trekke seg tilbake (og at den andre kan trekke seg når den vil).

[Gjest -J-]

Nordmenn er nok generelt mer lukket enn andre folkeslag, men jeg har valgt å fortelle meg selv en annen historie som stiller nordmenn i et veldig positivt lys.

En historie der folk elsker å snakke med meg, elsker at jeg tar kontakt og hvor jeg inspirerer folk til å innse at det er normalt å prate med hverandre selv i en travel hverdag.

Hva folk her inne skriver er ok eller ikke er uansett ikke så nøye og definitivt noe jeg ikke tar så veldig seriøst. Selvsagt møter man på noen sure personligheter i den virkelige verden også, men slike ler vi av mens vi danser videre. Livet er egentlig ganske ok.

[AnonymBruker]

Tja, synes det er situasjonsbetinget jeg.

Jeg har sjekket opp og blitt sjekket opp på byen -> endte med noe mer seriøst enn ONS

Jeg har sjekket opp/blitt sjekket opp på trening -> endte *veldig seriøst*

Jeg har sjekket opp/blitt sjekket opp på høgskolen -> endte seriøst med mange års forhold.

Jeg har sjekket opp/blitt sjekket opp på nett/igjennom venninne -> endte seriøst

Jeg har sjekket opp/blitt sjekket opp på nett -> endte ikke bra

Så...

[Gjest Raindrops]

Jeg synes alt er relativt greit, internett kommer vel egentlig nederst på listen for min del.

[Gjest Maria_Marihøne]

Jeg er enig i at det er veldig situasjonsbetinget.

De verste stedene er nok trening og arbeidsplassen.

[Gjest Nica.]

Inntrykket mitt er at det ikke er feil arena å sjekke på som er problemet, men at det er feil person. Altså, å bli sjekket opp av en du ikke vil bli sjekket opp av er kleint uansett hvor det skulle være.

[AnonymBruker]

jeg er ikke veldig vrang på hvor det er. men hatt en del ubehagelige opplevelser på jobb.så alt uten om det er greit for meg,til og med på treninga

er jeg ikke særlig gira på fyren eller dama så sier jeg bare at jeg er ikke er singel.

[summerrain]

Enig med de fleste andre her, er ikke plassen som ofte er problemet med situasjonen

Arbeidsplassen er så og si off limits, men det finnes jo alltids unntak! Kommer helt ann på hvilken arbeidsplass og forhold det er snakk om også.

Jeg hadde satt stor pris på å en gang i tiden bli sjekket opp ett annet sted enn på byen. Tror jeg hadde fått en boost da

[Steinar40]

Folk flest er avhengige av alkohol for å flørte (sjekke) seriøst.

[Gjest Tidssone]

Jeg er enig med Genesis. Det er utrolig mange snerper her inne, av begge kjønn. Flere burde lære seg kunsten å oppføre seg litt mer skamløst!

[AnonymBruker]

Hvorfor gjør det så vanskelig? Jeg møtte min samboer ute på byn gjennom felles venner. På fest er det naturlig å flørte om man treffer en hyggelig person man liker.

[Pene sko...]

Jeg er enig med Genesis. Det er utrolig mange snerper her inne, av begge kjønn. Flere burde lære seg kunsten å oppføre seg litt mer skamløst!

Jeg skal ta det til meg. Nå skal jeg forsøke å flørte vilt og skamløst med de jeg synes virker bra enten det er på kafe eller på gata. Om det slår feil får jeg bare flire av det i ettertid.

Gå opp og ned Karl Johan et par ganger og tell hvor mange nysgjerrige eller flørtende blikk du får. Det er minst ett. Jeg har prøvd.

Endret 29. mars 2012 av Pene sko...

[AnonymBruker]

Jeg synes det er en forskjell på flørt og å sjekke opp - å flørte kan være helt uskyldig og bare at en gir positiv respons på noe hos en annen, mens når en sjekker opp noen, har en et ganske klart mål. Som kan være veldig kleint i feil setting.

[Gjest .-L-.]

Det dukker stadig opp tråder hvor folk lurer på hvor passende, evt. upassende det er å ta kontakt med en av det motsatte kjønn i gitte situasjoner. I denne tråden ønsker jeg derimot å fokusere på hvilke situasjoner det ER GREIT å gi seg hen til flørt og eventyrlyst uten at man skal bli sett på som en weirdo.

Jeg tror egentlig at det passer seg i de fleste arenaer.

Enkelte gir faktisk inntrykk av at det kun er gjennom felles venner og nettdating det er passende å møte en potensiell kjæreste. Skulle tro vi blitt så utrolig surmaga og innadvendte i dette landet at vi er blitt livredd for sosial kontakt.

Det mener jo de fordi de ikke tør å stå på egne ben når det kommer til det sosiale.

verken joggetur, treningsstudio, gjennom jobb, på byen (der er det bare ons som gjelder), restaurant, cafeer, eller på skolen er det sømmelig å vise romantisk interesse. Denne utrolig "meg og mitt-kulturen" vi i dette landet lovpriser er faktisk ganske unik i internasjonal sammenheng, og det med negativ undertekst. Vi er livredde for at ting skal bli "kleint", har komfortsoner smale som midjene til catwalk-modeller, og setter i det hele tatt svært lite pris på at folk skal forstyrre oss i våre livsviktige daglige streberier.

Jeg tror ikke at folk hadde hatt noe imot å bli sjekket opp av drømmemannen/drømmedamen på noen av disse stedene. Grunnen til at det blir så mye tyt om det er fordi man blir sjekket opp av folk man ikke er interessert i.

At snart 1/4 av alle norske par må gjennom internett for å skaffe seg kjæreste sier vel det meste.

Det er jo egentlig ganske flott. Man sitter trygt bak pcen og slipper kleinheten sosiale interaksjoner kan medbringe.

På toppen av det hele klager vi, både menn og kvinner, på at folk er så dårlige til å flørte i dette landet

Det er nærliggende å tro at dere kaster stein i glasshus da sannsynligheten for at dere, i likhet med de fleste andre nordmenn, trer over hode den helnorske sosiale tvangstrøya før dere stikker nesa utenfor døra er veldig stor.

Jeg har fremdeles til gode å få opplevd at en dame kommer bort til meg å sjekker meg opp på en god måte. Jeg tror faktisk det kan bli vanskelig ettersom de ikke har trening i det.

Jeg tror som sagt at flørting er akseptert i alle arenaer. Problemet oppstår når folk man ikke er interessert i begynner å flørte. Når de da i tillegg ikke tar et hint om at man ikke vil flørte, så blir det kleint. Det at enkelte er veldig målrettet når det kommer til for eksempel trening betyr jo ikke at alle er det. Bare fordi noen ikke vil bli sjekket opp på et treningsenter betyr ikke det at ingen vil bli sjekket opp der. Dersom folk bare kunne lest andre personer så hadde vi sluppet alt dette kleine greiene. Verdt å lære seg

Endret 30. mars 2012 av .-L-.

[AnonymBruker]

Det dukker stadig opp tråder hvor folk lurer på hvor passende, evt. upassende det er å ta kontakt med en av det motsatte kjønn i gitte situasjoner. I denne tråden ønsker jeg derimot å fokusere på hvilke situasjoner det ER GREIT å gi seg hen til flørt og eventyrlyst uten at man skal bli sett på som en weirdo. Enkelte gir faktisk inntrykk av at det kun er gjennom felles venner og nettdating det er passende å møte en potensiell kjæreste. Skulle tro vi blitt så utrolig surmaga og innadvendte i dette landet at vi er blitt livredd for sosial kontakt.

verken joggetur, treningsstudio, gjennom jobb, på byen (der er det bare ons som gjelder), restaurant, cafeer, eller på skolen er det sømmelig å vise romantisk interesse. Denne utrolig "meg og mitt-kulturen" vi i dette landet lovpriser er faktisk ganske unik i internasjonal sammenheng, og det med negativ undertekst. Vi er livredde for at ting skal bli "kleint", har komfortsoner smale som midjene til catwalk-modeller, og setter i det hele tatt svært lite pris på at folk skal forstyrre oss i våre livsviktige daglige streberier.

At snart 1/4 av alle norske par må gjennom internett for å skaffe seg kjæreste sier vel det meste. Vi sitter og chatter oss grønne i trynet, for da kanskje, men bare kanskje, kjenner vi vedkommende godt nok til at den forhatte "kleinheten" ikke oppstår ved første møte. Vi blir sjokkert hvis en fremmed hilser på oss på gaten, vi skuler mistenksomt og lurer på hvilke lumske agendaer som ligger til grunn for denne uønskede oppmerksomheten. Smiler man uten tilsynelatende grunn, er man nærmest for mentaltilfelle å regne, da vi nordmenn har gjort sport i å rendyrke det stive "Jeg er så travel, må videre, og har masse viktige ting å tenke på-ansiktsuttrykket".

På toppen av det hele klager vi, både menn og kvinner, på at folk er så dårlige til å flørte i dette landet

Det er nærliggende å tro at dere kaster stein i glasshus da sannsynligheten for at dere, i likhet med de fleste andre nordmenn, trer over hode den helnorske sosiale tvangstrøya før dere stikker nesa utenfor døra er veldig stor.

edit: Nå havnet jeg ut på viddene

finnes det dem som mener at det ikke er passende å vise romantisk interesse for noen på skolen??

hvorfor??

Anonym poster: 71e47000acb02b173e401c2b7682c419