Jeg er bortskjemt

[AnonymBruker]

Det har bestandig bare vært meg, mamma og min lillesøster.

Eller vi har vært flere da. Vi hadde en pappa som ble kastet ut når blåmerkene på kroppene våres ble for synlige og vanskeligere å bortforklare. Vi har heller aldri hatt så mye penger. Altså, vi snakker om at vi levde på min mor sin 50% stillings jobb. Det er ikke mye.

Nå er jeg 19 år. Vi har det mye bedre økonomisk, og min mor har til og med fått seg en kjæreste! Men det betyr ikke at vi har evig med penger.

Men tilbake til overskriften. Jeg er så ekstremt bortskjemt, ikke "økonomisk" bortskjemt, men "alt annet" bortskjemt, vist dere skjønner. Jeg tror egentlig det er en måte for mamma å "lindre" det at jeg aldri har hatt noe spesielt fint eller dyrt. Men jeg synes ikke hun skal gjøre det for det om.

Jeg er 19 år! Jeg får smøret min matpakke hver morgen. Jeg blir vekt hver morgen, med frokost. Jeg har bestandig et ryddig og rent rom, uten å ha satt noe energi i det selv. Jeg har også rene klær bestandig.

Og jeg synes så synd i moren min, men hun vil ikke slutte! Jeg har prøvd å si at jeg klarer dette selv, men hun vil ikke høre, for det er jo så koselig. Nå skal det nevnes at hun er blitt uføretrygdet og bare er hjemme, så hun sier også at hun har jo ikke noe annet å gjøre en å holde huset rent.

Og til dere som nå tror at jeg er max uselvstendig, så kan jeg fortelle at jeg allerede har bodd borte et helt år, og kom hjem i høst for å begynne på en ny linje. Det er ekstremt uvant å ikke vite hvor alle klærne mine er. Altså om de er i vask eller ikke. For nå blir klærne mine bare plukket opp fra gulvet. (JAA, jeg slenger på gulvet enda. Men jeg kan fint ta det opp selv også.) Jeg har en hund også som jeg kom hjem med. Og idag klagde faktisk min stefar på at jeg "aldri" går tur med den og de må gjøre "alt" med den.

De MÅ IKKE gjøre noe som helst. Jeg setter den ut i hundegården når jeg drar på skolen, og den kan fint stå der til jeg kommer hjem fra skolen. Men da har de allerede hentet den inn, gått tur og gitt den mat. Det er faktisk ganske kjedelig å komme hjem til en sliten hund, når du egentlig tenkte å ta en hard økt.

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Jeg føler faktisk at jeg er en "voksen" som blir dullet så mye med at det bare er latterlig. Jeg har "ingenting" å gjøre lenger!

[AnonymBruker]

Dette blir for dumt. Sørg nå for å holde rommet ditt rydding, så slipper moren din å rydde og vaske. Heng opp klærne eller legg de til vask slik at moren din slipper å rydde opp etter deg. Lag matpakke kvelden før. Kom moren din i forkjøpet og hjelp til mer.

[Dolly-Duck]

Synes det hørtes fryketlig deilig ut:) Men det er jo bare til å ta ansvar selv da? Vask dine egne klær, si at du ikke ønsker at moren din skal gå inn på rommet ditt, du er tross alt 19 år. Det med hunden hadde jeg gitt klar beskjed om, jeg synes det er fantastisk når noen går tur med hunden min for meg men det skjer jo bare 4 ganger i året eller noe. Hadde blitt lei meg om jeg aldri fikk gå på tur, men du kan selvsagt gå på tur etter at foreldrene dine har gått på tur også. De fleste hunder takler det, derosm ikke foreldrene dine har jobbet i 2 timer med h*n.

[AnonymBruker]

Dette blir for dumt. Sørg nå for å holde rommet ditt rydding, så slipper moren din å rydde og vaske. Heng opp klærne eller legg de til vask slik at moren din slipper å rydde opp etter deg. Lag matpakke kvelden før. Kom moren din i forkjøpet og hjelp til mer.

Det er jo ikke slik at jeg bestandig har tid til å gjøre noen av delene. Og jeg forlanger ikke at hun skal gjøre det heller. Jeg lover dere at jeg har prøvd å være i forkjøpet. Men når jeg går fra vaskemaskinen, setter meg ned og leser, så er de plutselig hengt opp når jeg kommer tilbake.

Altså, jeg går ikke rundt å roter heller. Jeg bare "glemmer" ting her og der, vist det er forståelig? Jeg hadde tatt det opp selv, vist jeg bare hadde nådd å se det selv. Jeg prøver å si til min mor at jeg kan gjøre ting selv, og at hun ikke trenger men det er ikke noen effekt.

Greia er at jeg bruker å ha hunden forran meg på ski eller spark, og når han allerede har vært på en slik tur, så har han ikke så lyst å dra igjen..

[AnonymBruker]

Lås døra til rommet ditt når du ikke er der.

[Gjest strykebrett]

Kan hende moren din syns det er skikkelig koselig å ha deg hjemme, og at hun liker å dulle for andre. Kan se for meg at jeg kanskje hadde reagert litt likt om jeg var hjemme hele dagen. Alle liker å føle at de gjør nmytte for seg, og gjøre ting for sine kjære.

Hva med forslag til andre måter hun kan glede deg på, kanskje dere kan gå tur med hunden sammen når du kommer hjem?

[Capricorn]

Enig med de som sier at du må komme henne i forkjøpet. I tillegg kan du gjøre noe i gjengjeld kanskje?

Jeg hadde også tatt inn hunden din. Hadde ikke latt den stå i luftegården hele dagen hvis jeg allikevel var hjemme og kunne ta meg av den.

[Kara W]

Jeg vil si at du er heldig som ha innsett at du er bortskjemt og at det ikke er slik livet egentlig skal være. Jeg fikk et ganske stort sjokk da jeg flyttet hjemmenfra med hund i en alder av 20 år. Sliter fortsatt litt med dette, selv om jeg nå er voksen og har egne barn.

Enten får du ta en skikkelig prat med moren din, eller så får du bite tennene sammen til har mulighet til å flytte ut. Moren din ønsker nok bare å være snill og hjelpe til, så jeg tror hun blir såret dersom du plutselig nekter henne å gjøre noen ting for deg lenger, men prøv heller å si at du ikke vil at hun skal gå inn på rommet ditt, og at dere har visse regler rundt hunden.

[AnonymBruker]

Det har bestandig bare vært meg, mamma og min lillesøster.

Eller vi har vært flere da. Vi hadde en pappa som ble kastet ut når blåmerkene på kroppene våres ble for synlige og vanskeligere å bortforklare. Vi har heller aldri hatt så mye penger. Altså, vi snakker om at vi levde på min mor sin 50% stillings jobb. Det er ikke mye.

Nå er jeg 19 år. Vi har det mye bedre økonomisk, og min mor har til og med fått seg en kjæreste! Men det betyr ikke at vi har evig med penger.

Men tilbake til overskriften. Jeg er så ekstremt bortskjemt, ikke "økonomisk" bortskjemt, men "alt annet" bortskjemt, vist dere skjønner. Jeg tror egentlig det er en måte for mamma å "lindre" det at jeg aldri har hatt noe spesielt fint eller dyrt. Men jeg synes ikke hun skal gjøre det for det om.

Jeg er 19 år! Jeg får smøret min matpakke hver morgen. Jeg blir vekt hver morgen, med frokost. Jeg har bestandig et ryddig og rent rom, uten å ha satt noe energi i det selv. Jeg har også rene klær bestandig.

Og jeg synes så synd i moren min, men hun vil ikke slutte! Jeg har prøvd å si at jeg klarer dette selv, men hun vil ikke høre, for det er jo så koselig. Nå skal det nevnes at hun er blitt uføretrygdet og bare er hjemme, så hun sier også at hun har jo ikke noe annet å gjøre en å holde huset rent.

Og til dere som nå tror at jeg er max uselvstendig, så kan jeg fortelle at jeg allerede har bodd borte et helt år, og kom hjem i høst for å begynne på en ny linje. Det er ekstremt uvant å ikke vite hvor alle klærne mine er. Altså om de er i vask eller ikke. For nå blir klærne mine bare plukket opp fra gulvet. (JAA, jeg slenger på gulvet enda. Men jeg kan fint ta det opp selv også.) Jeg har en hund også som jeg kom hjem med. Og idag klagde faktisk min stefar på at jeg "aldri" går tur med den og de må gjøre "alt" med den.

De MÅ IKKE gjøre noe som helst. Jeg setter den ut i hundegården når jeg drar på skolen, og den kan fint stå der til jeg kommer hjem fra skolen. Men da har de allerede hentet den inn, gått tur og gitt den mat. Det er faktisk ganske kjedelig å komme hjem til en sliten hund, når du egentlig tenkte å ta en hard økt.

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Jeg føler faktisk at jeg er en "voksen" som blir dullet så mye med at det bare er latterlig. Jeg har "ingenting" å gjøre lenger!

19 år og får smurt matpakken din? Da er du ødelagt! får rydda rommet? Du kan låse rommet ditt. Du kan gjøre alt selv. Du kan vekke din mor med frokost. Bli voksen.Ta anssvar.

Da jeg var på din alder hadde jeg mye ansvar. Jeg hadde et barn og ta meg av også. Jeg var i jobb,hadde brn, gjorde husaarbeide,betalte regninger,laget mat.................

[AnonymBruker]

Jeg forstår ts. Min mor var også oppofrende og gjorde ting før man fikk snudd seg. Hun er bedre i dag, det vil si jeg bor ikke hjemme mer og har bodd for meg selv i ti år, men de gangene jeg er på besøk får jeg lov å bruke støvsugeren, henge klær, lage mat og tørke støv. Men når jeg var cirka 19 og yngre gjorde hun alt før man fikk satt i gang selv.