Flytte sammen med en person som har et barn

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvordan man skal løse økonomien når man flytter sammen med en person med et barn fra før, med tanke på matinnkjøp, etc? Bør det deles 50/50 uansett? Ses man på som en familie selv om det ikke er ditt eget barn? Hva med om det kommer et nytt barn inn i bildet, hvordan gjør man det da?

[AnonymBruker]

jeg vet ikke hva som er "riktig", men min ex forventa at jeg brukte like mye på mat som ham selv om han hadde barn og ikke jeg

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er litt kjipt når du har kjøpt noe spesielt, som barnet vil ha, og du føler deg som den slemme "stemoren/stefaren" hvis du sier nei

[Gjest Tirkes]

Jeg tenker at et barn er neppe storspist, og at man bør kunne dele sånn noenlunde 50/50 dersom man ønsker å dele det likt og beholde en viss følelse av familieliv. Men leker, tegneserieblader, fargeblyanter, klær etc - bør han stå for.

Et barn uten spesielle diettbehov koster ikke så mye, kanskje litt ekstra pålegg og melk, men jeg og mannen som er barnløse kaster trolig middagsrester og fleredager gammelt brød mange ganger i uken allerede og hadde neppe merket så stor forskjell om vi hadde et barn i kosten halvparten av tiden.

Men du står selvsagt fritt til å kreve at han betaler for barnet sitt. Er det delt foreldrerett? Dersom han har annenhver helg, kanskje du betaler innhandling til alenehelgene og han betaler innhandling til barnehelgene? Feks?

[ini]

Det kommer vel litt an på alder på barnet... Et barn på to år spiser jo ikke så mye, men der er det som oftest endel andre utgifter som det ikke er riktig at du skal betale for. Er barnet 12-13 år eller noe spiser de jo ofte nesten det samme som en voksen, om ikke enda mer. Da blir det jo en hel ekstra person.

Med min eks løste vi det med at han han la til en barnetrygd i matbudsjettet, så han betalte ca en tusenlapp mer enn meg i mnd. Han hadde da barnet annenhver uke.

[RoH]

Om du bryr deg dropp hele prosjektet.

[Gjest Tirkes]

Om du bryr deg dropp hele prosjektet.

Det er smart å bry seg litt om sånt på forhånd, selv om han ikke hadde barn, og bli enige om alt skal deles på midten, etter inntektsforhold osv. Da vet man hva man går til og kan slippe surmuling og irritasjoner i etterkant.

Feks om man blir enige om å dele alt pinlig nøyaktig, så kan det fort dukke opp krangel på Mega'n en kveld når han føler dråpen er nådd fordi hun bruker så mye mer shampo og barberblader enn han gjør. Å snakke litt om økonomi og forventninger til husarbeid og fordeling etc - er smart.

Å flytte inn med forventninger og antagelser er oppskrift på litt gnissinger.

Assumption is the mother of all fuckups.