The Rules Of Dating

[AnonymBruker]

Som mann buser jeg aldri ut med hva jeg føler, eller tar overdreven kontakt for tidlig. Dette har det aldri kommet noe godt ut av for mitt vedkommende, og brent barn skyr som kjent ilden. Jeg har funnet at menn som regel er mer tilgivende ovefor sterke signaler tidlig i datingforløpet enn kvinner, og dette forholder jeg meg til.

Du gjør helt rett! Jeg er jente og jeg har hatt my share av gutter som etter første møte bombarderer meg med sms'er rett etterpå. Jeg snakker selvfølgelig ikke for alle jenter, men slikt dreper i hvert fall min interesse..

Men ingen regler uten unntak. Faller begge pladask allerede ved første møte vil vel slik oppførsel bli vel tatt imot. Jeg vil imidlertid tro at de fleste trenger litt mer tid enn som så for å finne ut hva de føler. så..take it easy!

[Gjest _Blomsten_]

Min interesse øker når jeg blir bombardert med sms...

[Pakkepost]

Interessante poeng!

Som det sies i boken, he's just not that into you:

"Hvis han ikke ringer deg etter daten, er han faktisk ikke interresert!"

Og det stemmer nok, for uansett regler eller spill! Hvis man er interresert, tar man kontakt eller møtes flere ganger!.

[Sophie-Ann]

Jeg spiller ikke noe spill, og hvis fyren jeg dater gjør det, gidder jeg ikke å date ham lenger. Hvis han ikke er mann nok til å si at han vil treffe meg igjen når han føler for det, men MÅ vente i 2 dager, fordi reglene er sånn, er han for umoden for min del. Eller at han ikke vil treffe meg igjen. Spill og regler i dating er en uting syns jeg.

[Gjest .-L-.]

men jeg har problemer med å tro at det finnes noen generelle regler som skal passe for alle.

Jeg tror heller ikke det finnes generelle regler som passer alle, men jeg er veldig overbevist om at det kan være lurt å gå inn i forskjellige "roller" som du skriver i forskjellige situasjoner.

Hvis det er snakk om mennesker med dårlige sosiale ferdigheter osv. så tror jeg ikke nødvendigvis det er dumt å ta med seg noen tips fra ulike kilder, men jeg tror noen ganger det kan tjene mot sitt formål å tro blindt på ulike "datingtips" for mange av disse også. Jeg ville vært kildekritisk, for å si det sånn.

Det er også veldig lett å mistolke disse tipsene, spesielt når man er ung og har lite erfaring.

[Gjest .-L-.]

Og det stemmer nok, for uansett regler eller spill! Hvis man er interresert, tar man kontakt eller møtes flere ganger!.

Hva om han er sjenert?

[Gjest .-L-.]

Hva slags "spill" er det du snakker om? Vi går jo inn og ut av ulike roller hele tiden, og tilpasser oss mennesker vi forholder oss til, alt etter hva vi vil oppnå og hvilken type situasjon det er.

Jeg mener at alle har en "hovedrolle". Når man er rundt venner og er seg selv, så er man på en måte i hovedrollen. Når man er rundt folk en ikke kjenner, og tar på seg en annen rolle for å tilpasse seg dem, så mener jeg at man spiller et "skuespill". Dette som du skriver fordi man er bedre tjent med å ikke være seg selv 100% rundt disse folkene. Når jeg er med mine venner er jeg meg selv 100%. Sier det som faller meg inn for de er vandt til å høre det. Med folk jeg ikke kjenner må jeg begrense meg. Jeg går kanskje ned til 80% av hvordan jeg egentlig er. 20% er annereldes fordi jeg i disse adferdene "spiller" en annen rolle enn hva "hovedrollen" min er. Hvis det gir noe mening.

Kort oppsumert: Når du ikke er deg selv 100% mener jeg at man spiller et spill eller "skuespill" fordi dette tjener våre egne interesser. Synes på en måte det blir feil å si at man er seg selv når man tar på seg en annen rolle enn "hovedrollen". (Unntaket for dette er de som ikke tør å være seg selv)

Hvor går grensa mellom et bevisst "spill" og det å tilpasse seg en sosial situasjon og et menneske man er interessert i?

Jeg gjør dette bevisst, men det er jo fordi det er dette jeg kan og er kompetent på. Hvordan jeg skulle være i sosiale situasjoner kom ikke naturlig til meg slik som det gjorde med andre. Jeg bruker veldig mye tid på tenke på hvordan jeg er rundt andre. Hvorfor enkelte reagerer negativt osv, slik at jeg kan tilpasse meg. Jeg kan jo si at jeg fremdeles er ung og har mye å lære. Er ikke 50 år slik jeg skrev i den andre tråden.

Og hva legger du i uærlighet?

Når folk sier noe de ikke mener for å tjene sin egen interesse. For eksempel så sa hun ene som jeg hadde god kjemi med at hun skulle bruke mer tid på noe jeg og hun har til felles. Jeg ble jo selvfølgelig glad, men lykken var kortvarig ettersom hun ukene etter ikke gjorde noe for dette i det hele tatt. Spill for galleriet kaller jeg det.

Et annet eksempel kan være en mann som sier at han vil ha et forhold, men dumper damen etter at de har et sex. Enkelte er så jævla egoistiske og sier ting man vil høre slik at de får det de vil ha. Dette er uærlighet.

Endret 26. mars 2012 av .-L-.

[kristian82]

Heisann. Jeg ville starte en tråd om hva dere her inne mener om dating "reglene".

Selv syns jeg det er vanskelig å vite om jeg skal følge disse reglene eller ikke, som å sende en melding etter en date, eller vente på at han/hun sender melding.

Ofte får man høre at om personen er interresert, vil han/hun ta like mye initiativ, og det stemmer nok, men jeg syns også at noen følger disse reglene.

Hva tenker dere?

Å spille spill er noe drittunger gjør.

Så sant en er over 14 år bør en være seg selv, være ærlig og gjøre det man har lyst til/føler er naturlig når det kommer til meldinger/ta kontakt osv. Har du vært på date med en dame/kar som fordi du bryter "3 dagers regelen" er du bare heldig som slipper unna personen uansett.

Men er du sosialt tilbakestående, og har lett for å skremme vekk alt og alle p.g.a. f.eks. overdrevent initiativ/oppmerksomhet, så kan kanskje "reglene" være en rettesnor.

Endret 26. mars 2012 av kristian82

[Gjest .-L-.]

Jeg leker ikke gud, jeg ER gud!

Men spøk til side; Jeg har lært meg at kun egen erfaring er verdt å stole på. Hva kvinner SIER de vil ha, kræsjer ofte med det de faktisk responderer på. Jeg prater med flere menn om disse tingene, og samtliges erfaring er at less is more når det kommer til grad av kontakt og følelsessnakk tidlig i datingfasen.

Jeg har fått en annen oppfatning av dette. Jeg tror damene vil ha det de sier, men de egenskapene de lister opp er ikke hva som gjør dem tiltrukket av mannen. Det handler mer om hvilke egenskaper de ønsker at en partner skal ha . Når de sier de vil ha en snill mann så er ikke det løgn.

Dessuten så tror jeg menn og kvinner har ulik definisjon av hva en snill man er. Før forbindet jeg snill med tøffelhelt, og det er feil.

Endret 26. mars 2012 av .-L-.

[lys]

Jeg lurer egentlig på om den der tredagersregelen bare er noe oppspinn? For når jeg tenker etter har vel samtlige menn som har fått mitt nummer (eller søkt det opp på egenhånd) kontaktet meg samme dag/dagen etter.

Og ellers må jeg bare si at jeg ikke helt vet hva dette "spillet" går ut på. Mulig jeg i situasjoner kan ha bli tolket dithen at jeg spiller spill, men det er i så fall ikke helt bevisst.

Og helt enig i L sitt siste innlegg. Snill er ikke det samme som å være tøffelhelt. Det er det jeg hele tiden har ment. Jeg liker snille menn, men menn som legger seg flate for meg har jeg en tendens til å avvise ganske fort/miste respekt for. Å være selvsikker og å være snill er ikke motsetninger.

[Gjest finurlig]

Jeg lurer egentlig på om den der tredagersregelen bare er noe oppspinn? For når jeg tenker etter har vel samtlige menn som har fått mitt nummer (eller søkt det opp på egenhånd) kontaktet meg samme dag/dagen etter.

Enig i den. Hadde jeg gitt nummeret til en mann og så ikke hørt noe før om 3 dager, hadde jeg ikke tatt ham så seriøst..

Endret 26. mars 2012 av finurlig

[Steinar40]

Min interesse øker når jeg blir bombardert med sms...

Ja, sånn er det når du er oppmerksomhetssjuk

[Gjest Tidssone]

Jeg tenker også at dersom en mann ikke tar kontakt, bruker lang tid på å svare på meldinger osv, rett og slett ikke er (nok) interessert. Særlig at jeg orker å kaste bort tid på sånt.

Og; dersom jeg synes han tar for mye kontakt, er det rett og slett slik at _jeg_ ikke er (nok) interessert.

Jeg vet veldig godt at dersom jeg faktisk er interessert, er det bare hyggelig med mye kontakt.

[Gjest -J-]

Jeg spiller ikke noe spill, og hvis fyren jeg dater gjør det, gidder jeg ikke å date ham lenger. Hvis han ikke er mann nok til å si at han vil treffe meg igjen når han føler for det, men MÅ vente i 2 dager, fordi reglene er sånn, er han for umoden for min del. Eller at han ikke vil treffe meg igjen. Spill og regler i dating er en uting syns jeg.

Jeg er den mannlige versjonen av Sophie-Ann og har null problemer med å gi slipp på en kvinne om hun prøver seg på slike spill. High five!

Har ikke energi eller interesse av å holde på med slikt og jeg liker når hun viser interesse. Mindre komplikasjoner og mindre stress. Har null planer om å overbevise henne om at hun tar feil om jeg ikke hører fra henne. Det er mulig menn med lav selvtillit og komplekser fungererer annerledes, men slik er ihvertfall jeg.

Å begynne å legge ut om følelser, måner og stjerner og slikt fintføleri er selvsagt ikke noe man gjør med en gang, men det kommer enkelt for meg ettersom jeg ikke har følelser. Men jeg er definitivt ikke redd for å vise en jente at jeg liker henne, om det så er 5 sekund etter at jeg møtte henne for første gang.

[Gjest _Blomsten_]

Er jeg i interessert kan jeg aldri få nok oppmerksomhet, og er jeg ikke interessert kan det aldri bli lite nok, men da sier jeg i fra, så er problemet løst.

[Steinar40]

Er jeg i interessert kan jeg aldri få nok oppmerksomhet, og er jeg ikke interessert kan det aldri bli lite nok, men da sier jeg i fra, så er problemet løst.

Si ifra er bra.

Det er nemlig ikke alle som har vett nok til det engang.

[Pakkepost]

Si ifra er bra.

Det er nemlig ikke alle som har vett nok til det engang.

Jeg er helt enig i at man skal si i fra om kjemien ikke stemmer! Men jeg må innrømme at jeg ofte "håper" at personen bare skal skjønne at jeg ikke er nok interessert.. Fordi de fleste av oss liker ikke konfrontasjoner som er ubehagelig!

Men hei, går man på date, er det en slags plikt å si i fra om det ikke skjer noe videre! så sant ikke begge skjønner at dette var en engangs opplevelse.

[AnonymBruker]

Jeg synes en skal være ærlig og sende melding/ta kontakt når det kjennes riktig ut, og ser i hvert fall ikke noen grunn til å vente flere dager etter en date. Har to mennesker møtt hverandre en time eller tre er det lett å bli usikker på den andre hvis vedkommende ikke er seg selv, bare følger noen teite regler.

Men når man først har kontakt med hverandre, betyr det ganske mye at en føler seg litt fram - virker den andre litt forsiktig imøtekommende, er det sikkert ikke lurt å bombardere med meldinger, kommer det fram at begge er ivrige/vil det samme er det kanskje naturlig å ha mye tettere kontakt. Synes det er bra å være direkte, jeg, ikke gå for mye rundt grøten eller kamuflere hensiktene sine i regler.

[Gjest .-L-.]

Jeg lurer egentlig på om den der tredagersregelen bare er noe oppspinn? For når jeg tenker etter har vel samtlige menn som har fått mitt nummer (eller søkt det opp på egenhånd) kontaktet meg samme dag/dagen etter.

Tror ikke den funker. Alle har hørt om den og dersom en man prøver den vet damen at han spiller spill. Det blir egentlig bare å skyte seg selv i foten :/

Og ellers må jeg bare si at jeg ikke helt vet hva dette "spillet" går ut på. Mulig jeg i situasjoner kan ha bli tolket dithen at jeg spiller spill, men det er i så fall ikke helt bevisst.

Tror jeg har forandret litt mening om dette. Synes dette med å gå inn i forskjellige roller høres bedre ut enn å si at man spiller spill. Det å spille virker falskt og det blir på en måte ikke det samme som å ta på seg en annen rolle. Ofte tar jeg jo på meg en annen rolle fordi det er det beste for gruppen og ikke nødvendigvis meg selv.

Og helt enig i L sitt siste innlegg. Snill er ikke det samme som å være tøffelhelt. Det er det jeg hele tiden har ment. Jeg liker snille menn, men menn som legger seg flate for meg har jeg en tendens til å avvise ganske fort/miste respekt for. Å være selvsikker og å være snill er ikke motsetninger.

Det er veldig forvirrende for menn å høre denne. Fordi man prøver jo faktisk å være snill, men man føler ikke at det går veien. Så prøver man å være slem og plutselig så har man noen damer etter seg. Jeg er jo ikke for at noen skal være stygge, men ta Miguel på Paradise Hotel. Fyren oppfører seg som en idiot, men alikavel så er det 2 damer som kjemper om hans gunst.

Synes egentlig det var litt rart å lese innleggene mine nå bortsett fra det siste jeg skrev om det å være snill. Merker jeg er farget av å tenke alt for mye på dette, man blir jo sær..

[Neket]

Psykologi studier viser noe annet, de sier at mange blir forelsket i den andre når de får høre at motparten er forelsket i dem.

Det varer neppe, been there done that!! Men gøy så lenge det varte?!