Langt nede..

[Gjest Tewa]

Jeg veit rett og slett ikke hva jeg skal gjøre lengre, prøvd å være positiv, prøvd å snakke med de rundt meg om det, men det virker ikke som om noen virkelig hører meg og faktisk bryr seg..

Jeg har så lenge jeg kan huske vært en bruk og kast person for alle, så jeg sitter igjen, uten noen, bortsett fra kjæresten min som jeg elsker over alt. Vi har vært sammen med i tre år, men han dro inn i militæret i januar, siden da har alt gått enda mer nedover, virker ikke som om noen vil ha noe med meg å gjøre så lenge han ikke er i bildet. I tillegg virker det som om han bryr seg mindre og mindre om meg.

Rett etter han dro fikk jeg vite at jeg har en sykdom som jeg må leve med resten av livet, og like etter fikk jeg vite at jeg har unormale celleforandringer, noe mormoren min også hadde, og endte opp med å måtte fjerne hele livmora og alt.. Det er jo ikke sikkert det er noe farlig, men alt er så usikkert enda, og jeg føler meg mer alene og ensom enn noen gang ! oppå alt dette ligger en i min nære familie for døden, pga alderdom riktignok, men det er fortsatt tøft siden hun alltid har vært her, hun flyttet faktisk nærmere for å ta vare på meg og brødra mine når vi var små. Og jeg føler meg så hjelpesløs når jeg ikke kan gjøre noe for å hjelpe henne..

Det er ingen som forstår, ingen som vil være her for meg. Jeg har mest lyst til å bare pakke og dra langt avgårde, bare for å se om noen hadde merket det i det hele tatt.

Føler meg ubetydelig, som om jeg er i veien for alle, en byrde.

[AnonymBruker]

Ååååhh...

Uff, jeg føler med deg. Virkelig.

[AnonymBruker]

Har du ingen du kan prate med om disse følelsene da?

[AnonymBruker]

uff stakkars. Dårlig gjort av kjæresten din.

Min ex dro på konsert sammen med mora si, når jeg var i begravelse til faren min. Han sa at han aldri har truffet faren min så det var greit etter hans mening. (foreldrene mine bor i et annet land så..) Og jeg tilgav ham for det..

Heldigvis er vi ikke sammen lenger. Håper virkelig det ordner seg for deg etter hvert. Veldig ofte er man hjelpeløs.. Forstår deg så godt!

[Gjest Tewa]

Har du ingen du kan prate med om disse følelsene da?

Jeg har prøvd å snakke med moren min om det, men virker som om hun ikke skjønner hvorfor jeg tar alt så tungt. jeg er rimelig depressiv for tia, så legen min vil gi meg henvisning til psykolog..