"Alle kan jobbe litt"

[Gjest uAnonymBruker]

jeg tror at hvis det var flere jobber man kunne gjøre hjemmefra så ville flere uføretrygdede ha kommet seg "ut" i jobb, inkludert meg. Kanskje ikke full tid, men et par timer om dagen.

[AnonymBruker]

En ting som er veldig fleksibelt er for eksempel å jobbe med markedsundersøkelser. Det er mange arbeidsledige og i denne jobben trenger man ikke å kunne noe annet enn å snakke i telefonen, likevel har de vanskelig for å få tak i arbeidstakere i slike bedrifter. Enda fler ledige jobber finnes det som telefonselger. Jeg skjønner at det er en jobb folk flest ikke ønsker seg, men det er uansett en veldig fleksibel jobb som er lett å få.

Hvis man tar en del udanning så går det an å jobbe hjemmefra. For eksempel som tekster, oversetter, jurist, regnskapsfører, konsulent, webdesigner, illustratør.. Mange av disse går det an å starte med for seg selv som selvstendig næringsdrivende, og man kan ta de oppdragene man føler man har overskudd. Det hadde for eksempel gått an å tatt på seg å ta regnskapet for et par små foretak eller foreninger, det kan man gjøre når som helst.

Jeg har sett en del utlysninger på telefonselgerjobber, men man må likevel møte opp på jobb til faste tidspunkter. Og man må ha visse evner som selger for å få jobb. Eller for å tjene penger hvis det er snakk om provisjon. Så det er ikke bare-bare å få seg en sånn jobb heller. Eller, det kan være relativt lett å få kanskje, men ikke å beholde hvis man ikke duger.

Når det gjelder de andre jobbene du ramser opp: Selve arbeidsoppgavene er sikkert overkommelige for mange. Men det hjelper lite når det også i slike yrker er krav om effektivitet, frister osv. Og å være selvstendig næringsdrivende som tar oppdrag når det passer: Hvordan skal man tjene til livets opphold på den måten? Alle som har startet som selvstendig næringsdrivende vet at man må jobbe som en gal de første årene bare for å holde hodet over vannet. Er det noe for folk som sliter psykisk eller fysisk tro?

Og så er det sånn at selv om man klarer å få til å starte som selvstendig næringsdrivende så må man jo også der overholde avtaler og frister. Det er rimelig naivt å tro at man kan jobbe bare når man har overskudd til det.

Jeg synes ideene dine er ganske lite gjennomtenkte.

Det de fleste som sliter psykisk eller fysisk trenger er jo tvert imot en tilrettelagt arbeidsplass der noen andre (NAV f.eks.) har det økonomiske ansvaret og ikke den syke som har mer enn nok med å komme seg opp om dagene.

[AnonymBruker]

Jeg synes ideene dine er ganske lite gjennomtenkte.

At på til, det å fortelle en person som sliter psykisk, at det er så enkelt å få seg jobb og rakke ned på hvor lat vedkommende er vil bare forverre vedkommendes situasjon. Da gjør man bare at vedkommende føler seg enda mer mislykket som ikke klart å ta seg selv det du mener er en "enkel" jobb.

[Rainbow]

Nå leste jeg bare startinnlegget, en jeg er så enig! Mange sier til meg at selv om jeg er utbrent burde jeg klare å jobbe litt. For det er jo noen dager jeg orker mye, og når jeg oppdaterer Facebook ser det ut til at jeg er relativt aktiv. Det er jo fordi jeg ikke oppdaterer når jeg må hvile hele dagen, eller når det går skikkelig dårlig. Men det er klart jeg kunne orka å jobbe de dagene jeg er bra.

Likevel, hvem vil ansette noen som ikke vet om hun kan komme på jobb neste dag? Som ikke vet om hun får sove den natta eller ligger våken hele tida? Som kanskje orker to timer en dag, og så må gå hjem midt på dagen fordi det blir for slitsomt å sitte ved et bord og prate med noen? Som ikke aner om hun klarer en viss prosent, et visst antall dager eller noe som helst, fordi hun ikke aner hvordan formen er? Som kan jogge en tur den ene dagen og som kanskje trenger to-tre dager pause etter det? Som kan bli totalt utslitt, på grensa til sammenbrudd, av å møte venner en rolig kveld?

Nå har jeg heldigvis blitt veldig mye bedre, men sånn her har jeg hatt det lenge. Og det er mange som sier "idag er jeg skikkelig sliten, helt utbrent"; sånn at folk faktisk tror at å være litt småsliten er det samme som å være utbrent. Jeg hadde ikke giddi å være to og et halvt år utenfor arbeidslivet og få elendig lav utbetaling fra nav for moro skyld.

Jeg vil utrolig gjerne jobbe, og jeg gleder meg til den dagen jeg kan. Jeg er mye bedre enn over, men det er fortsatt umulig å vite hvor mye jeg orker iløpet av en dag før jeg prøver. Og hvis jeg prøver kan det hende jeg krasjer. Hvem vil ansette noen som bryter sammen eller må gå hjem hver dag fordi det blir for mye å gjøre litt? Da vil jeg heller være sikker på at jeg er frisk nok så jeg faktisk kan yte, i stedet for å bli en byrde for en arbeidsgiver. I alle fall til det finnes noen som kan ta imot arbeidstakere med dårlig evne til å vite når man blir syk neste gang.

[Rainbow]

Oh, og alle jobber som ramses opp et par innlegg lenger opp har krav. Er du telefonselger eller markedsundersøkelsesperson går det for eksempel dårlig overens med telefonskrekk eller angst.

Og om du får en jobb der du jobber hjemmefra er det noen som krever at du leverer ting. At du følger opp oppgavene dine. Det går litt dårlig om du har en dag der du knapt klarer å lage deg frokost.

[AnonymBruker]

arbeidsgivere er blitt veldig kresne, de gidder ikke noe dulling med arbeidstakerne, det er nok å ta av. Ha en person som kan jobbe litt, jo det kan arbeidsgivere ha, hvis de SLIPPER utgiftene med dem.

Jeg kan jobbe mye jeg, faktisk 100% stilling, men jeg er forhindret til å arbeide etter kl 16. Jeg har vært til flere intervju, og kommet nederst på prioriteringslisten pga. det. Så de firmaene hadde iallefall ikke godtatt noe "jobbe litt" og ta "hensyn" til noe som helst.

[Cata]

Er klar over at jeg er litt OT, her, men for et par dager siden kom jeg over en artikkel om dette firmaet. Jeg er naturligvis klar over at dette blir veldig spesielt, men ble likevel fascinert over at her utnytter man særtrekkene ved noe som kan betraktes som mild funksjonshemming til å skape et særdeles levedyktig firma, til glede for både arbeidstakere og oppdragsgivere.

[Rainbow]

Det autistfirmaet så jeg noe om på tv, husker jeg. Det er jo i det minste veldig kreativt!

Må forresten nevne at mange bedrifter man kan få tilgang til via nav kan ansette folk som har et ugunstig arbeidsutgangspunkt. Blant annet i attføringsbedrifter. Dette er steder som baserer hele virksomheten på å hjelpe folk som har slitt med ulike ting, og som ønsker seg tilbake i jobb. Men selv der er det krav. Selv der ønsker de folk som feks kan jobbe 50%.

Hvis ikke du kan det får du lov å gjøre fullstendig uarbeidsrelaterte ting som å dra på Bogstad gård og klappe ei ku eller lage glassmalerier et annet sted. Og det er hyggelig hvis det du trenger er å komme deg ut blant folk fordi du ellers er helt isolert. Men om du virkelig vil tilbake i det ordinære arbeidslivet er det viktigere å finne noe som faktisk føles som arbeid.

[Kara W]

At på til, det å fortelle en person som sliter psykisk, at det er så enkelt å få seg jobb og rakke ned på hvor lat vedkommende er vil bare forverre vedkommendes situasjon. Da gjør man bare at vedkommende føler seg enda mer mislykket som ikke klart å ta seg selv det du mener er en "enkel" jobb.

Ingen har sagt at det er enkelt å skaffe seg jobb. Vi påpeker at det finnes jobber som man kan utføre dersom det blir lagt til rette for det. Slik det er idag er det ingen (eller ihvertfall svært få) arbeidsgivere som ønsker å ansette en ustabil arbeidstaker, og det har jeg full forståelse for.

[Gjest strykebrett]

Jeg har sett en del utlysninger på telefonselgerjobber, men man må likevel møte opp på jobb til faste tidspunkter. Og man må ha visse evner som selger for å få jobb. Eller for å tjene penger hvis det er snakk om provisjon. Så det er ikke bare-bare å få seg en sånn jobb heller. Eller, det kan være relativt lett å få kanskje, men ikke å beholde hvis man ikke duger.

Når det gjelder de andre jobbene du ramser opp: Selve arbeidsoppgavene er sikkert overkommelige for mange. Men det hjelper lite når det også i slike yrker er krav om effektivitet, frister osv. Og å være selvstendig næringsdrivende som tar oppdrag når det passer: Hvordan skal man tjene til livets opphold på den måten? Alle som har startet som selvstendig næringsdrivende vet at man må jobbe som en gal de første årene bare for å holde hodet over vannet. Er det noe for folk som sliter psykisk eller fysisk tro?

Og så er det sånn at selv om man klarer å få til å starte som selvstendig næringsdrivende så må man jo også der overholde avtaler og frister. Det er rimelig naivt å tro at man kan jobbe bare når man har overskudd til det.

Jeg synes ideene dine er ganske lite gjennomtenkte.

Det de fleste som sliter psykisk eller fysisk trenger er jo tvert imot en tilrettelagt arbeidsplass der noen andre (NAV f.eks.) har det økonomiske ansvaret og ikke den syke som har mer enn nok med å komme seg opp om dagene.

Igjen: jeg har ikke sagt at alle disse alternativene passer fro alle. Jeg mener at noen av de passer for noen.

Og angående det å jobbe selvstendig: det er jo her snakk om de som kan jobbe litt. Altså blir situasjonen en helt annen enn for de som prøver å bygge seg opp et firma de skal leve av. SKal man tjene til livets opphold så må man jo jobbe en viss mengde, med det var da ikke det det var snakk om her.

Selv tok jeg regnskapet for en liten familiebarnehage og hjalp de med skatten under studietiden, en jobb som var veldig fleksibel, og ikke mange timene i uka. Jeg ser for meg at noe slikt må være perfekt for de som har arbeidsevne som er ujevn. Selv om det er frister så er disse så langt framme i tid at det er ingenting man må gjøre i løpet av noen dager.

[AnonymBruker]

På 23.3.2012 den 21.57, AnonymBruker skrev:

 

 

Å skulle jobbe hjemmefra som jurist er så totalt urealistisk at jeg har ikke ord.

 Hvorfor det?

Anonymkode: a1931...cf8

[AnonymBruker]

Her er jobber som kunne vært perfekt for en ufør:

http://www.dagbladet.no/nyheter/lyser-ut-sykepleierstilling-pa-446-prosent-na-hagler-skjellsordene-mot-lund-kommune/66913929

Men neida, dette er en HÅN mot arbeidstakere...hva med å se litt lengre enn nesa her?

Anonymkode: db08f...b63

[PeeWee]

På 23.3.2012 den 1.21, AnonymBruker skrev:

...men som likevel skal ha 100% lønn.

 

(takk for et godt innlegg, ville bare legge til den detaljen)

Hvordan skal noen kunne leve av 20 prosent lønn?

[Ruccula]

På 23.3.2012 den 11.06, Larsern skrev:

Alle kan jobbe litt. Er man frisk nok til å prate i telefon eller se på tv eller spille data så er det forskjellige yrker som kan være aktuelle. Drømmejobben har man derimot ikke garanti for.

 

Problemet er at myndighetene effektivt stikker kjepper i hjulene for de som vil kunne være villige til å ansette noen som kun kan jobbe 'litt'. F.eks så er man som arbeidsgiver forpliktet til å betale arbeidsgiveravgift og dekke korttidsfravær. Altså skal man betale lønn og avgift for ansatte som ikke er på jobb. For en person som plutselig kan være fraværende et par dager i uka så er dette en ekstrem merkostnad for arbeidsgiver.

 

Mitt forslag ville vært at arbeidsgivere kan få fritak fra arbeidsgiveravgift i slike tilfeller (helst fjerne arbeidsgiveravgift helt), samt at det innføres karensdager hvor f.eks de første fraværsdagene ikke berettiger sykelønn, slik som de har i Sverige med stor suksess mtp sykefravær.

Halleluja!!  Heeelt enig!!!

[AnonymBruker]

35 minutter siden, PeeWee skrev:

Hvordan skal noen kunne leve av 20 prosent lønn?

20% av normal lønn er da fult mulig å leve av det

Anonymkode: 8f711...3d6

[PeeWee]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

20% av normal lønn er da fult mulig å leve av det

Anonymkode: 8f711...3d6

Nei, det er ikke det. Selv om et par sosiopater nok vil hevde det.

[PeeWee]

5 timer siden, Ruccula skrev:

Halleluja!!  Heeelt enig!!!

Man skal vel nesten være mentalt tilbakestående for å tro at noen kan klare en jobb bare fordi de klarer å snakke I telefon og spille data?

[AnonymBruker]

På 23.3.2012 den 22.04, AnonymBruker skrev:

Man kan jobbe for et regnskapsbyrå dersom programvaren er nettbasert. De bryr seg ikke om du gjør jobben mellom kl. 8 og 16 eller kl. 15 og kl. 22. Du skal bare ha jobben gjort i forhold til tidsfrister det offentlige setter. Det betinger selvfølgelig at du har fagkunnskapen i bunn.

Og st du kan jobbe til bestemte tider. Det er nettopp det folk prøver å forklare deg her - mange kronisk syke kan ikke forutse hvordan formen er. Kanskje kan man jobbe et par timer i morgen, kanskje til og med hele dagen. Eller kanskje er neste gode dag i slutten av august. 

Anonymkode: ee14d...69f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og st du kan jobbe til bestemte tider. Det er nettopp det folk prøver å forklare deg her - mange kronisk syke kan ikke forutse hvordan formen er. Kanskje kan man jobbe et par timer i morgen, kanskje til og med hele dagen. Eller kanskje er neste gode dag i slutten av august. 

Anonymkode: ee14d...69f

Dessuten er det vel ikke så mange firmaer som godtar at man kommer kl. 15 og jobber til 22 akkurat, hvis resten av røkla jobber normal kontortid. 

Det er typisk folk med liten erfaring med arbeidslivet som påstår sånt, for selv om programvaren er aldri så nettbasert og man i prinsippet kan utføre primæroppgavene, så har man gjerne møter, man må koordinere med kolleger, kunder/klienter osv. som andre forventer at man gjør i kontortid, ikke kl. 21 om kvelden. 

Skal du ha arbeidstid 15-22 så er man nødt til å drive for seg selv og være helt uavhengige av norske kunder og kolleger og helst jobbe med kunder i en annen tidssone for eksempel. Da kan det være mulig å jobbe sånn, men tviler på at syke/uføre har kapasiteten til å drive et sånt selskap. 

Anonymkode: d1008...f0b

[QATAR]

Her er jeg helt uenig i at alle kan jobbe likt. Det finnes folk med sykdommer som down syndrom, beinskjørhet og mange andre sykdommer som trådstarter ikke tar hensyn til.

Det andre er også mobbing og sosialisering. På en skoleplass vil det alltid være vinnere og tapere. Det er samme greia i arbeidslivet. Det er noen som har masse venner på jobben og en annen som har null venner på jobben. I tillegg finnes det mange som har blitt mobbet på skolen og dette gir psykiske problemer i ettertid. De fleste som har blitt mobbet på skolen får psykiske sykdommer som tvangslidelse og paranoia. 

Det er tredje er økonomien til arbeidsgiveren. Vil arbeidsgiver betale norsk lønn til norske borgere. Eller skal arbeidsgiver ansette en romaner eller polakker fra Europa unionen. For eksempel for en stund siden. Valgte arbeidsgiveren å ansette personer fra Europa union. Istedenfor norsk lønn på 157 kroner fikk disse arbeiderne lønn på 95 og 100 kroner. Sosial dumping kalles dette. Dersom Norge går ut av EU. Ja det finnes arbeid til alle. Så lenge Norge blir i EU. Så er det kun de rike arbeidsgivere som tjener penger på dette. Folket tjener ingenting av å være EU medlem. Det er kun eliten som får gevinster med EU medlemskap. Folket taper massevis av penger på dette EU tullet.
http://www.an.no/nyheter/her-mistenker-de-at-arbeiderne-betales-under-100-kroner-i-timen/s/1-33-7391230


Bare i 2016 tapte Norge 2 milliarder på trygde eksport til Europa unionen.
70% av de arbeidsledige som er registrert hos NAV bor i Europa Unionen.
http://www.tv2.no/nyheter/8883489/

 

Så svaret mitt til trådstarter blir. Nei det finnes ikke jobber til alle i Norge. Fordi norsk elite ønsker billig arbeidskraft fra EU. Stortinget, LO, NHO, Rema1000, Norgesgruppen osv er en del av eliten. Det er kun eliten som tjener masse penger på EU medlemskap. Først må Norge ut av EU også kan vi prate om jobb til folk i Norge.

 

Endret 29. januar 2017 av QATAR