Rettferdig arv?

[Gjest Poirot]

Det er ikke den informasjonen vi har fått verken av skatterådgivere eller likningskontoret/skattefogden. Det er heller ikke den informasjonen som står på vedlegget til skjemaet man sender for "melding om gave".

Jeg orker ikke finne det frem nå, men det ligger lett tilgjengelig på nett (www.skattetaten.no tror jeg).

ALLE gaver over 10.000 skal registreres, pga skal skattes av, dette gjeder ikke bare arv.

Forskudd på arv er noe som gjøres ved en avtale, og foreldre kan gi barn så mye gaver de vil uten at dette skal regnes som forskudd på arv. Men mange velger jo å gjøre det som forskudd på arv, for nettopp å være rettferdig.

Arveloven

§ 38. Har arvelataren gitt ein livsarving ei monaleg gåve utan at dei andre livsarvingane har fått tilsvarande verdiar, skal gåva avkortast i arven til mottakaren som forskot dersom arvelataren har fastsett det eller det blir godtgjort at avkorting vil vere i samsvar med føresetnadene til arvelataren. Det som her er fastsett om gåver, gjeld på same måte for forsikring og utlegg e.l. til føremon for ein livsarving. Utlegg til underhald, sjukehjelp og utdanning blir ikkje rekna som forskot når det berre gjeld oppfylling av den plikt foreldre har til oppfostring av barna.

[Lala]

Men er det vanlig at alt over 10 000,- registeres i praksis?

Jeg er en av tre jenter som alle får litt økonomisk støtte fra vår far.

1. Eldste søstern min fikk noe støtte under utdannelsen. I senere tid har hun fått litt hjelp til egenkapital ved huskjøp og "arvet" bilen hans.

1. Andre søstern min har gjort en del økonomiske feiltak og hun er konstant blakk (eier ikke økonomisk sans). Hun har ingen utdannelse. Faren vår ordner opp.

2. Jeg får penger hver måned i tillegg til skolepengene (BI). Vet ikke hva faren vår rapporterer av dette, men det blir jo snakk om beløp som er vesentlig høyere enn 10 000,-. Det hadde blitt mye stress med å holde orden på alle dokumentene. Hva han bruker lønna si på er vel hans sak? Om han kjøper seg tippekuponger for tusenvis av kroner eller om han stikker litt i lomma på de han er glad i, kan vel være det samme? Ja jeg vet hva loven sier. Men personlig vet jeg ikke om jeg hadde giddi å brydd meg med det, så lenge det ikke er snakk om 100 000vis i året.

Selv om mine søstre og jeg har og kommer alltid til å ha ulik økonomi, FORVENTER jeg at vi får like mye arv alle tre. Selv om ene søstern min har gjort mye som ikke er smart økonomisk sett, ville jeg ikke tro at hun skulle få noe mer enn oss andre to?

[Gjest Poirot]

Men er det vanlig at alt over 10 000,- registeres i praksis?

Det varierer vil jeg tro. Men man skal jo altså krysse av på selvangivelsen, som man underskriver at er sannferdiog på tro og ære, mht hvorvidt man har mottatt en gave på over 10.000.

Så får man selv vurdere om man er ærlig eller ikke.

[Rikkah Gan]

Enhver kjærlig forelder hjelper barna sine når de trenger det hvis man selv har mulighet. End of story. En annen gang er det den eldste som trenger hjelp med penger eller praktiske ting. Man kan ikke finregne på sånt. Selv er jeg NESTEN den eldste søsteren i denne tråden (elelr: omtrent tilsvarende situasjon), jeg reagerer IKKE på at foreldrene mine gir broren min mer penger enn jeg får. Skulle jeg komme i knipa, ville de hjelpe meg også. Og når de dør deler vi boet 50/50 så klart.

Pssss du kan motta gave opptil 200.000 før det må skattes.

[Gjest Nicoline]

Jeg kommer aldri til å gi en av mine sønner noenting uten å gi til den andre også. Hvis jeg eller en av mine søsken hadde behov for penger så gav mor og far til alle - det samme skal jeg gjøre med mine barn. Har sett nok av tilfeller der en av ungene fremstår som stakkarslige og over lang tid mottar store summer uten at søsknene får noenting. Det har skapt store splittelser i familiene, endt opp i skifteretten og total splittelse og uhygge i de familiene det gjelder. Selvom det ser greit ut idag at søsteren får noen tusenlapper i hjelp så er det ikke sikkert at det er like greit om noen år når den ene tusenlappen har vokst til mange tusenlapper. Uansett hvor mye penger det er snakk om så er det faktisk forskjellsbehandling.

Jeg har overhodet ingen respekt for foreldre som forskjellsbehandler barna sine...

[Gjest Poirot]

Nicoline: Enig med deg. Jeg og min søster har alltid blitt behandlet likt. Hun sløser mer enn meg og er lite flink med penger, jeg er økonomisk. Hun prioriterer eks ikke tannlege, og mine foreldre sponset en regning på 6000. Jeg fikk da samme beløp.

Kjenner søskenpar der det ikke gjøres slik, den yngste får eks alltid være med til syden selv om han er flyttet hjemmfra. Det BLIR lagt merke til av de andre søsknene...

[Gjest Anonymous]

Man kan gjøre stort sett som man vil selv i uskifta bo. det fant jeg ut da jeg undersøkte litt rundt.

[Gjest paloma]

Man kan gjøre stort sett som man vil selv i uskifta bo. det fant jeg ut da jeg undersøkte litt rundt.

NEI NEI OG ATTER NEI.

Det kan du ikke gjøre,hvem og hvilke lover sier det.Her er det klare rettningslinjer i NL om hva du kan og ikke.Så ikke lede andre ut i villfarelse om at det er ok og gjøre som du vil.

[Gjest Anonymous]

Som mor til stor barn blir det gjort forskjell, men blir vel lignet ut ved årene. Den eldste pga visse omstendigheter fått en del penger som hjelp til å klare seg. Den yngste var i jobb, likeså hans kone.

Nå snudde situasjonen. Den yngste fikk to barn og de har kun en inntekt, bor dyrt og bla, bla. Nå var det hans tur.

Den ene kan få gave i gebursdag, den andre penger. dette kan snues. sånn er det bare.

Men å skjevdele noen ved arv? Aldri verden. Tror nok det er mye bittert etter slik oppgjør.

[Naken]

Når moren en gang går bort, er det en selvfølge at arven deles likt.

Nå som moren er i live, synes jeg selvfølgelig hun bør være rettferdig, men det synes jeg egentlig hun er, når man tar søstrenes forskjellige situasjoner i betraktning.

I vår familie er jeg er faktisk en av de "mest vellykkede" søskenene, (et ekkelt uttrykk, by the way!) Det er riktignok laaangt fra at jeg tjener 1,6 mill., men jeg hadde helt grei lønn, mens broren min er uføretrygdet.

Når våre foreldre ville gi noe ekstra til min bror, var jeg selvfølgelig bare kjempeglad for det! Det er klart jeg vil at at min bror skal ha det greit!

Synes det virker smålig og barnslig, og bare skulle HA, fordi DEN ANDRE FÅR. Urettferdig liksom?! No way!

Kan det ikke også ha vært grunner, som kanskje ikke andre vet, til at den ene av søstrene gjorde det skarpt, mens den andre "sinket etter"?

[Gjest Anonymous]

Joda, det er urettferdig å gi til den ene og ikke til de andre, Naken.

Jeg setter ihvertfall mine foreldre høyt som bestandig har lagt seg i selen for å være rettferdige - når en av oss bad om hjelp så fikk alle samme sum. Dette er en lærdom jeg har tatt med meg selv og kommer til å gjøre akkurat det samme overfor mine egne barn. Har sett eksempler på familier hvor de har gjort som du sier - og så vondt forstår jeg ikke at noen gjør sine egne barn. Det kan virke bagatellmessig nå - men jeg har sett eksempler på at slik "nødhjelp" tar helt overhånd og ender på måter som ingen ønsker.

[Naken]

Joda, det er urettferdig å gi til den ene og ikke til de andre, Naken.

Jeg setter ihvertfall mine foreldre høyt som bestandig har lagt seg i selen for å være rettferdige - når en av oss bad om hjelp så fikk alle samme sum. Dette er en lærdom jeg har tatt med meg selv og kommer til å gjøre akkurat det samme overfor mine egne barn. Har sett eksempler på familier hvor de har gjort som du sier - og så vondt forstår jeg ikke at noen gjør sine egne barn. Det kan virke bagatellmessig nå - men jeg har sett eksempler på at slik "nødhjelp" tar helt overhånd og ender på måter som ingen ønsker.

Jo, jeg ser jo poenget, hvis det "tar helt av", men jeg setter mine foreldre høyt fordi de gir til den som trenger det.

Foreldrene våre vet også at vi andre søskenene er helt enige i fordelingen.

Tror vi definerer begrepet rettferdighet forskjellig.Jeg vil selvfølgelig lære mine barn og være rettferdige, men jeg mener ikke at rettferdighet alltid er å behandle folk nøyaktig likt, men heller ut i fra deres ståsted.

Det er viktig å se at folk kan trenge forskjellige ting, og ta det derfra.

Det viktige er å gi likt med KJÆRLIGHET til alle barna. Kanskje de familiene du viser til, har en "favoritt", og da skjønner jeg at det blir galt.

Noen ganger trenger man kanskje en mammaskulder å gråte på, mens andre ganger trenger man kanskje litt økonomisk hjelp i en krise.

Å måle dette i kroner og øre, synes jeg ikke noe om.

For å sette det litt på spissen:

Du sier at når en av dere ba om hjelp, så fikk dere alle samme sum,

men hva om man er mange søsken, og foreldrene ikke har så god råd?

Må den som virkelig trenger pengene da avstå, for at det ikke skal bli "urettferdig" for de andre?

[Gjest Nicoline]

Ja, det synes jeg, Naken. Hvis de ikke har råd til å gi til alle så bør de ikke gi til noen.

Og i ett av de tilfellene jeg nevnte så begynte det i det små helt til det tok overhånd. Søsknene reagerte ikke før det var for sent - da var det gitt bort store summer, til og med en tomt. Jeg har sett flere tilfeller hvor ett av barna har fått mer enn de andre - hvor dette barnet aldri har lært å klare seg selv men til slutt har lurt foreldrene trill rundt med sin væremåte. Eldre mennesker er veldig lett mottakelige for den slags - derfor er det uhyre viktig at alle er obs på dette lenge før foreldrene begynner å eldes.

Vi er alle forskjellige og jeg kommer aldri til å forandre mening om foreldre og urettferdig fordeling av penger og annet jordisk gods. Min beste venninne var offer for en far som gjorde dette og jeg så hvordan dette har ødelagt hele hennes forhold til familien og satt dype spor i hennes voksne liv.

[*Kaisa*]

Familien vår er litt i samme situasjon. Vi er to søsken. Jeg har klart meg veldig bra. Har en god utdannelse, en godt betalt jobb. Mannen min har også en veldig bra jobb. En kan vel si at vi er økonomisk godt stilt i forhold til mange andre. Min søster derimot er ikke fult så godt stilt. Ufullstendig utdannelse, har ett typisk lavlønn yrke, har to barn og er alenemor. Hun har en vanskelig livssituasjon.

Jeg vet at mine foreldre hjelper min søster veldig mye økonomisk, uten at jeg får ett rødt øre. For jeg trenger det ikke. Det gjør meg rett og slett ingen verdens ting, tvertimot, jeg er glad for de hjelper henne så mye som de gjør. Det viktigste for meg er at de faktisk hjelper henne, fordi hun trenger hjelp. Og jeg vet at hvis det skulle komme en dag som jeg også skulle trenge hjelp, så kommer jeg også til å få det! :D