Direkte fra gjøkeredet

[altflyter]

[Stadig alene]

Jeg har ikke hatt internett i det siste. Skrev likevel dagbok for hver dag, og skal oppdatere nå straks...

[Stadig alene]

Dag 4

Trøtt som faen. Burde sikkert spise noe, men orker ikke. Må være med på avspenning i dag. Gruer meg, men det kan jo hende det funker. Håper bare ikke jeg besvimer igjen. Føler meg helt tom innvendig. Kanskje det er pillene som har begynt å virke?

Får ikke lov til å gå fritt utendørs lenger… må ha med meg følge, det er visst for mitt eget beste. Samme faen. Avspenningen var faktisk bra. Det føltes godt å endelig gjøre noe som kjentes positivt, så det blir jeg med på neste gang også. Tror mamma kommer på besøk etterpå, det kvir jeg meg til. Håper hun kommer sent, så jeg slipper å ha henne her så lenge.

20:14 Mamma kom. Likte det ikke. Hun var her heldigvis bare i en halv time

20:50 Skadet meg mer enn noensinne. Pleieren kom inn og tok fra meg kniven. Den siste. Faen. Gud så mye blod.

00:51 Er bandasjert etter alle kunstens regler. Tror jeg må begynne å roe litt ned. Traff en hyggelig mannlig sykepleier, det var ham som bandasjerte meg. Jeg finnes ikke trøtt. Lurer på hva som skjer i morgen.

00:56 Jeg får visst ikke lov til å dra hjem i helgen. Hadde håpet på permisjon så jeg fikk kommet meg hjem og ordnet litt… lurer på hva de sier om meg i morgen. Er redd de overfører meg til lukket avdeling.

Dag 5

09:09 Ny dag. Faen.

14:33 Snakket med psykologen i dag… hun ville legge meg inn på lukket. Heldigvis var det fullt der, så jeg slapp dermed den innleggelsen. De sa det kunne hende jeg ble lagt inn i løpet av helgen, men jeg vet at det ikke kommer til å skje, rett og slett fordi de syntes jeg virker både tilregnelig og frisk. Haha! Jeg elsker meg selv for å sende miksede signaler. De aner ikke hvor de har meg, og vet dermed ikke hva de skal gjøre. Må jobbe mer med den tilsynelatende usikkerheten. Da skriver de meg nok ut snart, i den tro at jeg bare er en litt forvirret fjortis. Har gjemt meg på rommet bak gardiner med lyset av. Det er herlig å få være i fred. De kan ikke stoppe meg uansett.

14:43 Dumme, dumme mennesker som tror de kjenner meg. de tror virkelig at det går fint.

14:49 Hva er det egentlig jeg driver med? Jeg vet ikke hva jeg vil. De prøver jo så godt jeg kan. Hvem er jeg, og hva faen er det jeg leker med? Idiotiske, dumme, tåpelige, håpløse meg! Hvorfor kan jeg ikke bare gråte en eneste jævla liten tåre?

14:52 Er jeg gal? Jeg er i hvert fall i ferd med å bli det. Har lyst til å skrike, løpe, forsvinne! Skulle ønske jeg tålte mitt eget speilbilde.

15:18 Søren at ikke internettet mitt fungerer.

01:57 Utrolig at enkelte har mage til å ta imot lønningen sin. Ikke en eneste av de som var på jobb i ettermiddag, spurte hvordan det gikk. Ikke et smil, ikke et ord. De satt og glodde på tv, og engasjerte seg ikke i noe som helst i det hele tatt. Jeg blir rett og slett sint over at det går an å ta jobben sin så lite seriøst.

Dag 6

Orker ikke skrive noe i dag ... idioter på jobb

Dag7

12:14 Ny dag… tror jeg. Det er de sørens samme amøbene på jobb i dag som det var i går. Det betyr at jeg er alene. Skulle ønske noen faktisk kunne spørre meg om hvordan det gikk. Må finne en måte å få tak i en kniv på.

12:16 lærte å lage renneløkke…

14:51 Det er forferdelig dødt her i dag. Ingen av de ansatte virker noe videre interessert i å prate eller spørre hvordan det går.

15:17 har lyst til å gråte, men får det selvfølgelig ikke til. Hører ”alle snakker sant” på repeat. Den handler virkelig om meg.

21:58 Jeg vaser rundt i min egen lille boble. Jeg vet ikke hvor jeg vil, aner ikke hvor jeg er på vei, hvor jeg er… jeg aner ikke hva som foregår. Skulle ønske noen kunne fortelle meg hva som skjer. Alt bare hender rundt meg, og jeg klarer ikke styre noe, klarer ikke kontrollere det. Prøver å være sterk samtidig som jeg har lyst til å gi f. De kan gjøre hva de vil med meg. Jeg har ikke lyst til å endres. Jeg orker bare ikke å møte meg selv i døren flere ganger.

22:03 Fikk 3 valagan kl 20, og håper de virker snart. Orker ikke at denne natten skal bli lang.. Alt føles forbaska håpløst. Jeg er kommet inn i en evig ring av gjentagende hendelser. Jeg går og går i den samme ringen, og murene rundt den blir høyere og høyere. Jeg har ikke kjangs til å klare å klatre ut fra den nå.

22.58 tror jeg sovner snart. I morgen er det vel en ny dag…

Dag 8

14:36 Prater med alle de stakkars vennene mine som det er så synd på. Har lyst til å spy av enkelte. Hører på musikk og kobler ut mens jeg gir kjærlighetsråd, og egentlig bare har lyst til å be folk dra til helvete.

14:43 Tror jeg får besøk i dag. Det blir rart. Må forberede meg mentalt…

14:48 Tiden går så forferdelig tregt.

18:02 Fikk besøk. Jeg bare ventet på at hun skulle gå . Skulle gjerne snakket med noen, men det er en amøbe som er kontakten min, og hun gir blanke faen i å så mye som å prøve å prate med meg. Hater livet mitt.

18:11 Når går dette over? Vær så snill! La det ta slutt snart!

00:51 leggetid… eller noe sånt. Drittdag.

01:18 Hører på thrive av switchfoot. Det er en herlig sang. Lurer på hva de tvinger meg til i morgen.

02:40 Burde sovet for lenge siden…. Finnes ikke trøtt. Gruer meg til i morgen. Hater å stå tidlig opp, og så blir jeg sikkert tvunget med på tur også. Huff.

Dag 9 og 10

Dagene flyter inn i hverandre. begynner å lure mer og mer på hvem jeg er og hva jeg egentlig gjør her. Endelig fått internett igjen...

Endret 30. mars 2012 av Stadig alene

[Gjest just words]

Føles kanskje rart for deg å høre at noen ønsker deg god påske, når dagene i seg selv ikke er så gode, og påske eller ikke påske så blir ikke muren rundt ringen som du befinner deg i lavere. Men jeg ønsker deg virkelig en god påske.

Blir du på sykehuset disse dagene? Eller har du fått perm?

Tenker på deg med gode tanker

[Stadig alene]

Jeg er ikke glad. Jeg har det ikke bra. Noen ganger skjønner jeg ikke hvorfor jeg i det hele tatt lever. Verden og menneskene i den, føles så overfladiske og falske. Hvorfor er verden blitt så kald?

Jeg gråter aldri. Føler meg tom og alene. Løsningen til legen min, er å gi meg piller… mange piller… jeg tar dem, fordi det er det jeg får. De sier de skal gjøre meg bedre. Jeg sa jeg ikke følte meg bedre av dem… så de gav meg enda fler.

Jeg prøvde å skrive dagbok, men jeg måtte gi opp. Klarte ikke få tankene ned på papiret. Jeg er en skygge av meg selv. Jeg er alene i verden. Det psykologene og legene har gitt meg gjennom en 4 måneders innleggelse, er 3 diagnoser og ufattelige mengder piller som gir meg konstant hodepine.

Jeg føler meg ikke bedre. Bare enda mer tom. Føler ingenting, klarer ikke tenke, orker ikke gjøre noe. Før hadde jeg i hvert fall tankene mine for meg selv. Nå har jeg bare vondt og føler meg tommere enn noensinne.

Hvordan kan en innleggelse være til det bedre når det eneste den gjør, er å gjøre meg til en vandrende zombi som ikke en gang klarer å formulere en setning uten fem tenkepauser?

Om jeg kunne komme med et stort ønske, så hadde det vært at noen gav meg en god klem og sa “jeg forstår deg”. Hvorfor er det så vanskelig å få til?

[altflyter]

Jeg forstår deg på veldig mange måter. Du skriver bra Kjente det stakk litt i hjertet da jeg så du ikke hadde fått respons fra noen. Håper ting ordner seg

[Stadig alene]

Fanget i et fengsel som ingen kan forsere

Sterke krefter river meg i to

Jeg kjemper en kamp jeg umulig kan vinne

Torturen tar aldri slutt

Den ene siden overskygger den andre, i større og større grad.

Snart revner jeg

Slites i stykker

Jeg vil skrike, men er lammet av smerte

Kan ikke komme løs, er for evig fanget

Kampen vil kun ende med tapere,

For uansett hvem som vinner,

Må jeg gi avkall på deler av meg,

For hvem kan vinne

Når den eneste jeg sloss mot er meg selv?

[Stadig alene]

Jah... da er man innlagt igjen... Lurer på hvor lenge det blir denne gangen. Håper jeg blir skrevet ut allerede i morgen. Orker bare ikke mer av dette

[imagineme]

Vet ikke helt hva jeg skal si, men jeg håper virkelig du får den hjelpen du trenger og at de viser at de faktisk bryr seg om deg.

[Stadig alene]

Utskrevet igjen. Jeg ble ikke bedre, så da ville de ikke ha meg der lenger. Trodde ikke denne dagen kunne bli verre, men nå slo kjæresten min opp med meg... (Kan ikke klandre ham, han har holdt ut med meg helt til nå) Men det gjorde ikke akkurat dagen bedre. Klarer ikke å innse det, klarer ikke å forstå det. Nå er jeg virkelig alene i verden.

[Stadig alene]

Da er jeg tilbake til start... For tre dager siden prøvde jeg å ta livet mitt. Jeg klarte det nesten. Ble hentet i ambulanse og de fikk liv i meg på sykehuset... (går ikke i detaljer om metoden, da jeg ikke ønsker å gi andre ideer). Jeg ble forbanna da jeg våknet. Hatet dem som hadde funnet meg og ringt 113. Hatet legene som gjennopplivet meg. Jeg har vært tvangsinnlagt på psykiatrisk akuttpost i tre dager nå. Jeg sitter alene og prøver å få tiden til å gå. Jeg er vurdert til å være en fare for meg selv og er dermed sperret inne. Av og til skulle jeg ønske man kunne velge mellom liv og død selv... men dette er mine tanker... Jeg sitter alene, innesperret og føler meg forferdelig. Kanskje noen av dere har noen spørsmål angående det å være innlagt på tvang eller å være psykisk syk? Alt for å få tiden til å gå...