I natt sprakk jeg

[Gjest Turid]

Stort sett hver eneste natt vekker 2-åringen oss med gråt. Hun våkner stort sett mellom kl. 01 og 02, og det går alt mellom 1/2 til 2 timer før hun sovner igjen. Vi sjekker at hun har det bra, sitter hos henne til hun roer seg, og går ut av rommet. Så starter hun på igjen etter ca 10 minutter, og vi må gjenta samme prosedyre, om og om igjen.

Vi holder på å bli gaaaal her i huset, og i natt kjente jeg på både frustrasjon og sinne over å ALDRI få en natts søvn. Dessverre resulterte det i at jeg med tydelig irritert og høy stemme stemme ba henne "legge seg ned og sove, for nå er det natt".

Det ble faktisk stille! Men - selvfølgelig - jeg fikk ikke sove, fikk jo dårlig samvittighet. Og det har jeg fremdeles.

Vet snart ikke vår arme råd, vi får jo ikke den søvnen vi trenger. Går ut over hele familien, vi har et lite barn til. Er alltid trøtt og uopplagt.

Noen tips?

[Wombat]

Ikke noe å få dårlig samvittighet over, man har lov å være litt streng i den alderen der.

Et triks nå som sola er "normal" igjen sånn høvelig over hele landet er å peke ut av vinduet, vise at sola også sover, og at man står ikke opp før sola

Ellers er alle barn ulike, men det beste med dem er at de alle blir større en dag...

[Tullepia]

Stort sett hver eneste natt vekker 2-åringen oss med gråt. Hun våkner stort sett mellom kl. 01 og 02, og det går alt mellom 1/2 til 2 timer før hun sovner igjen. Vi sjekker at hun har det bra, sitter hos henne til hun roer seg, og går ut av rommet. Så starter hun på igjen etter ca 10 minutter, og vi må gjenta samme prosedyre, om og om igjen.

Vi holder på å bli gaaaal her i huset, og i natt kjente jeg på både frustrasjon og sinne over å ALDRI få en natts søvn. Dessverre resulterte det i at jeg med tydelig irritert og høy stemme stemme ba henne "legge seg ned og sove, for nå er det natt".

Det ble faktisk stille! Men - selvfølgelig - jeg fikk ikke sove, fikk jo dårlig samvittighet. Og det har jeg fremdeles.

Vet snart ikke vår arme råd, vi får jo ikke den søvnen vi trenger. Går ut over hele familien, vi har et lite barn til. Er alltid trøtt og uopplagt.

Noen tips?

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for å være streng. Hun er to år og begynner å skjønne dette. Ellers er jeg enig med Wombat - ta i bruk ulike pedagogiske metoder for å forklare hva som er natten og at alle skal sove da.

[sauen87]

En toåring begynner å forstå dette med grenser, så litt streng kan man være.

Vi har også en toåring som er vanskelig på natten (mest på kvelden når hun skal legge seg, da). Vi ser fint forskjell på om hun er redd/har vondt eller om hun bare vil ha oppmerksomhet eller egentlig vil være våken.

Er det noe galt får hun selvfølgelig trøst, men hvis hun bare tuller seg må vi være streng.

Vi har alliert oss med min mor, da. Hun har snakket med datteren min og sagt at når hun har lært seg å sove fint i sengen sin, skal hun få overnatte hos mormor i "den store nye senga" (ny seng på gjesterommet hos min mor). Minner henne på dette når hun tuller seg om natten.

Kanskje noe sånt kan brukes hos dere?

Rundt jul brukte vi julenissen litt, hehe. Vi fortalte at julenissen fikk rapport om ungene var flink å sove på natten, og at de som var snille fikk masse pakker. Kanskje litt utspekulert, men det funket i det minste...=P

[AnonymBruker]

En toåring begynner å forstå dette med grenser, så litt streng kan man være.

Vi har også en toåring som er vanskelig på natten (mest på kvelden når hun skal legge seg, da). Vi ser fint forskjell på om hun er redd/har vondt eller om hun bare vil ha oppmerksomhet eller egentlig vil være våken.

Er det noe galt får hun selvfølgelig trøst, men hvis hun bare tuller seg må vi være streng.

Vi har alliert oss med min mor, da. Hun har snakket med datteren min og sagt at når hun har lært seg å sove fint i sengen sin, skal hun få overnatte hos mormor i "den store nye senga" (ny seng på gjesterommet hos min mor). Minner henne på dette når hun tuller seg om natten.

Kanskje noe sånt kan brukes hos dere?

Rundt jul brukte vi julenissen litt, hehe. Vi fortalte at julenissen fikk rapport om ungene var flink å sove på natten, og at de som var snille fikk masse pakker. Kanskje litt utspekulert, men det funket i det minste...=P

Jeg vil påstå at det faktisk IKKE funket for dere har jo tydeligvis fortsatt de samme problemene.

Kortsiktige trusler og løfter tror jeg ikke nødvendigvis er så lurt, unger gjenomskuer sånt fort og det gir jo en tidsbegrensning på hvor lenge de trenger å oppføre seg. Ikek vil jeg benyttet soltrikset heller, hva sier man når sommeren kommer og ungen ikke vil legge seg for sola er jo oppe?

[kaprifolen]

SYnes ikke du trenger å ha dårlig samvittighet... Du er verken en dårlig mor eller et dårlig menneske. Å snakke strengt til barna sine i visse situasjoner kan være nødvendig, og slik du forteller det, vet barnet deres utmerket godt at dere elsker henne og holder henne trygg uansett!

[Jens]

Fy fader som man duller med dagens barn............

Hun er to år. Ikke gå inn til henne, og du skal se at hun til slutt ikke gidder lenger.

Og, kjeft tåler da virkelig en toåring...

[Gjest Annaires]

Fy fader som man duller med dagens barn............

Hun er to år. Ikke gå inn til henne, og du skal se at hun til slutt ikke gidder lenger.

Og, kjeft tåler da virkelig en toåring...

Selvfølgelig skal man gå inn til et barn som gråter. Ærlig talt!

Hva om hun f.eks har hatt mareritt ( noe min jente hadde MYE av rundt den alderen).

[AnonymBruker]

varm melk med smør/honning hjelper å sovne.

[sauen87]

Jeg vil påstå at det faktisk IKKE funket for dere har jo tydeligvis fortsatt de samme problemene.

Kortsiktige trusler og løfter tror jeg ikke nødvendigvis er så lurt, unger gjenomskuer sånt fort og det gir jo en tidsbegrensning på hvor lenge de trenger å oppføre seg. Ikek vil jeg benyttet soltrikset heller, hva sier man når sommeren kommer og ungen ikke vil legge seg for sola er jo oppe?

På lang sikt har det ikke funket nei, men det funker ihvertfall for en periode=P

Tro meg, jeg har prøvd ALT, og det som nå står igjen er kortsiktige løsninger frem til det forhåpentligvis går over av seg selv Problemet er jo bare at hun ikke har lyst til å legge seg, og det er vanskelig å tvinge henne...

[AnonymBruker]

de har slike barneklokker med bilder på når månen sover er det natta da skal man sove....når solen er våken så er det greit å stå opp.... de har flere slike versjoner med bjørn,harepus osv...de er fine å bruke allefall.

[Sophie-Ann]

Bli enige om hvem av dere som skal ta "kampen". Hvis dere har flere barn, tar den som ikke skal ta "kampen" med seg det andre barnet f.eks til hytten eller ett annet sted for en helg. Deretter er det bare å brette opp armene. Begynn f.eks kl 18 med et bad. Deretter er det på med pysj og kveldsmat. Forklar hele veien hva dere skal. Barnet i seng kl 19. Syng en sang eller les i en bok. Si god natt og gå ut. Når barnet våkner, går du inn og sjekker hva som er galt. Hvis alt er ok, sier du det er natt, du må sove. Vent noen minutter før du går inn igjen, legg barnet ned og si god natt. Vent noen minutter, gå inn igjen, uten å si noe, legger du barnet ned. Dette forstetter du med konsekvent. Ingen snakking, ingen service, ingenting. Dette forutsetter at alt er ok med barnet. Vis at du er tilstede, men ikke snakk til barnet.

Dette er tungt, men så lenge barnet er friskt, har det ikke vondt av å gråte litt. Lykke til!!

[Amber]

En over her som kommenterte at "fy fader som man duller med dagens barn.."

Det er faktisk mye sannhet i dette da jeg også mener vi ofte syr puter under armene til barna og skjemmer dem bort til å bli ufyselige unger som inngen liker. Barn tåler å gråte litt; og når de er to år så er de allerede utspekulerte og lærer fort at "hvis jeg hyler så kommer mamma løpende". Det er jeg overbevist om! Det er da ikke hun som bestemmer når hun skal legge seg; det er du som forelder. Jeg synes vi skal tørre å være litt streng med barna våre; jeg har alltid sagt at jeg heller er litt streng enn det motsatte; er dere ikke enig? Værste jeg ser er familier der barna bestemmer og overhode ikke lytter til de voksne. Jeg sier ikke at det er slik hos deg; men tenk over dette litt.

[Gjest TS]

TS her: Hun sovner helt greit på kvelden. Og jeg vil ikke si at vi har skjemt henne bort eller dullet med henne. Hun får veldig lite service på natten, når hun gråter går vi inn (venter først noen minutter for å se om hun sovner igjen), tar dynen over henne, stryker litt på kinnet - og går ut. Så er det som sagt stille en stund, før hun starter på nytt igjen. Dette har vi holdt på med i mange mange måneder. Og det blir ikke bedre. Hun er forresten nettop blitt 2 år.

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg!! Fy flate som unger blir dullet med i dag. Alt skal være så jæ***g "pedagogisk riktig" og barnet skal tydeligvis ikke bli utsatt for noen ting. Ikke rart det finnes mange slitne småbarnsforeldre. Barn som vokser opp i dag forventer og bli underholdt fra morgen til kveld, og er det bittelitt sutring på kvelden og natten så står mor eller far parat for å håndtere et problem som ikke eksisterer.

Dessuten så signaliserer man veldig sterkt til barnet at det ER farlig hvis det har mareritt (eller har det vondt på andre måter) og mor kommer løpende med en gang og trøster. Lar du barnet ligge og skrike litt så skjønner de etterhvert at det ikke er noe farlig, og sakte men sikkert vil det sove bedre. Gi det litt tid og tål og hør litt smerte og grining fra ditt eget barn. Da lærer du de mye fortere hva som er reell fare og ikke.

[Gjest Sobril]

Etter overskriften å lese trodde jeg kanskje du hadde slått barnet, jeg.

Det er da lov å snakke med bestemt stemme til et barn. Ser ikke hvorfor dét er å sprekke.

[Harlekin]

Fy fader som man duller med dagens barn............

Hun er to år. Ikke gå inn til henne, og du skal se at hun til slutt ikke gidder lenger.

Og, kjeft tåler da virkelig en toåring...

Det er virkelig ikke dulling å trøste et barn som gråter om natten! Det går an å være for hard også. Det har ingenting med å sy puter under armene eller hva nå man sier. Hun er fortsatt et lite barn.

Men situasjonen du TS beskriver, synes jeg er helt grei. En toåring begynner å forstå, og tester grenser, og sålenge hun er et trygt barn, er det helt ok å være bestemt.

[Gjest Annaires]

Jeg er helt enig med deg!! Fy flate som unger blir dullet med i dag. Alt skal være så jæ***g "pedagogisk riktig" og barnet skal tydeligvis ikke bli utsatt for noen ting. Ikke rart det finnes mange slitne småbarnsforeldre. Barn som vokser opp i dag forventer og bli underholdt fra morgen til kveld, og er det bittelitt sutring på kvelden og natten så står mor eller far parat for å håndtere et problem som ikke eksisterer.

Dessuten så signaliserer man veldig sterkt til barnet at det ER farlig hvis det har mareritt (eller har det vondt på andre måter) og mor kommer løpende med en gang og trøster. Lar du barnet ligge og skrike litt så skjønner de etterhvert at det ikke er noe farlig, og sakte men sikkert vil det sove bedre. Gi det litt tid og tål og hør litt smerte og grining fra ditt eget barn. Da lærer du de mye fortere hva som er reell fare og ikke.

Selvfølgelig trøster jeg Frøkna når hun har mareritt, og trenger mamma eller pappa for å forklare at det bare var en dum drøm.

De lærer hvertfall ikke å bli trygge om de ikke blir hørt.

Her er det hverken problemer med legging, våkennetter, sying av puter eller underholdning døgnet rundt. Så snakk for deg selv! Du har tydeligvis gjort dette selv, siden du kan uttale deg så bastant.

[AnonymBruker]

Nei heldigvis har jeg aldri gjort dette selv, skulle aldri falt meg inn å dulle unødvendig mye med min 2 1/2 åring. Han har hatt mareritt og skreket på natten 4-5 ganger og da jeg ikke visste hva det var de første gangene gikk jeg selvfølgelig inn til han for å sjekke. Da det viste seg og "bare" være et mareritt så sa jeg til han at det ikke er farlig og at han må sove videre, men hvis han får vondt eller blir syk så må han rope på oss.

Dessuten har vi vært meget konsekvente på kveldene når det er leggetid. Bad, mat, pusse tenner, lese i 10 minutter, nattasuss og sove. Jeg har aldri gått inn til han hvis han ligger å småfurter og roper på kvelden fordi han vil ha mer kos, mer melk osv. Han får nok oppmerksomhet, kos og anerkjennelse på dagtid om ikke nettene også skal brukes på det. Natta = sove - så sant han er frisk, mett og har tørr bleie! (bleie er bare på natta selvsagt!)

[Mamma1]

Sover hun på eget rom? I tilfelle, hvorfor? Kan du ikke la henne sove i ei seng ved siden av din? Det er et lite barn vi snakker om, de er ikke programmert til å være alene, vi er flokkdyr. Å bli lagt i en tom seng strider faktisk mot innstinktene hennes.