Så sliten

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har fått påvist jernmangel uten blodmangel (men ifølge legene kan jeg bli trøtt uansett), og jeg er helt SINNSYKT sliten for tiden. Noen dager er bedre enn andre, men i dag er en dårlig dag. Øyelokkene er som betong, og jeg kjenner meg meget nedfor. Jeg har vært nedfor i flere uker, kan begynne å grine av ingenting. Skal snart på ferie og kjenner jeg ikke gleder meg en gang (selv om det kanskje er godt for meg å komme til sol og varme), siden jeg er så sliten. Har vel gått på jerntabletter i litt under 2 uker, og jeg skjønner at det ikke er noen vidunderkur. Jeg er også helseengstelig, så jeg blir redd for at det kan være noe verre enn jernmangel... Begynner snart i ny jobb også, og da har jeg lyst til å være mer opplagt enn det jeg er nå.

Tanken har streifet meg om jeg kanskje kan være deprimert. Jeg er ganske stressa, og ja, nedfor. Noen som har vært i en lignende situasjon? Hvor lenge på jerntabletter tok det før du følte deg litt kvikkere?

[AnonymBruker]

Har legen sjekket om du mangler b12? Det tar nok en stund å fylle jernlagrene. Du kan kjøpe b-vitaminer på apoteket og ta sammen med jerntablettene. Jeg vil anbefale deg å ta litt sol, faktisk, for det kan gi deg mer energi.

[Gjest Survival]

Du kan være deprimert, ja. Det er ikke så lett å oppdage at man har depresjon. Noen ganger fordi man tenker at depresjon ikke er alvorlig, i og med at hos de fleste mennesker går det over etter en-to uker. Folk glemmer at depresjon kan pågå i flere måneder eller år hos andre mennesker. I tillegg til at det er en veldig fin linje mellom å være litt nedstemt, trist eller lei til å være deprimert. Er ikke alltid enkelt å se forskjellen, dessverre.

Symptomene på depresjon er at man er ganske sliten. Man er trøtt, og energien er dårlig. Gjøremål blir tunge å motivere seg til å begynne på, og vanskelige å gjennomføre. Man får gjerne søvnproblemer, og har problemer med enten å sove i det hele tatt eller å være våken. Mennesker med depresjon ligger ofte veldig mye i senga si, og finner ikke motivasjonen helt til å stå opp om morgenen og ta fatt på dagen. Humøret er selvfølgelig skiftende, og gjerne negativt og dårlig. Andre mennesker rundt deg vil kunne merke det også. Man får en annen matlyst. Man kan reagerer på de tunge tankene med å spise mer enn man vanligvis gjør, og mer enn man burde. Eller man kan spise mindre, tilnærmet ingenting. Man får dårligere konsentrasjon, endring i temperament, og gjerne en litt sterkere angstfølelse over ting rundt seg. Ja, pluss pluss.

[AnonymBruker]

Du kan være deprimert, ja. Det er ikke så lett å oppdage at man har depresjon. Noen ganger fordi man tenker at depresjon ikke er alvorlig, i og med at hos de fleste mennesker går det over etter en-to uker. Folk glemmer at depresjon kan pågå i flere måneder eller år hos andre mennesker. I tillegg til at det er en veldig fin linje mellom å være litt nedstemt, trist eller lei til å være deprimert. Er ikke alltid enkelt å se forskjellen, dessverre.

Symptomene på depresjon er at man er ganske sliten. Man er trøtt, og energien er dårlig. Gjøremål blir tunge å motivere seg til å begynne på, og vanskelige å gjennomføre. Man får gjerne søvnproblemer, og har problemer med enten å sove i det hele tatt eller å være våken. Mennesker med depresjon ligger ofte veldig mye i senga si, og finner ikke motivasjonen helt til å stå opp om morgenen og ta fatt på dagen. Humøret er selvfølgelig skiftende, og gjerne negativt og dårlig. Andre mennesker rundt deg vil kunne merke det også. Man får en annen matlyst. Man kan reagerer på de tunge tankene med å spise mer enn man vanligvis gjør, og mer enn man burde. Eller man kan spise mindre, tilnærmet ingenting. Man får dårligere konsentrasjon, endring i temperament, og gjerne en litt sterkere angstfølelse over ting rundt seg. Ja, pluss pluss.

Til AB: Nei, jeg har ikke mangel på B12.

TS her forresten.

Det der høres ut som meg. Jeg klarer å komme meg litt ut av huset, men foretrekker å ligge foran TVen og bare "forsvinne" i serier og tv-programmer. Kan som sagt grine av absolutt ingenting. Føler ikke at jeg har "grunn" til å være deprimert da, men er som sagt ganske helseengstelig og har litt angst for at jeg ikke skal få gjøre alt jeg har planlagt framover. Akkurat nå "angrer" jeg nesten på alt jeg har planlagt, da jeg egentlig ikke orker å gjennomføre noe. Er bare generelt lei meg, og unngår å finne på ting med folk, da jeg ikke orker å svare på spørsmål om planer jeg har, ferie, osv osv, da jeg føler at jeg ikke skal få gjort noe uansett siden jeg er så sliten og lei. De eneste jeg egentlig orker å være med er bestevenninna mi, siden hun vet alt jeg tenker og er den jeg kan åpne meg for. Jeg føler også at jeg "spacer" ut i blandt, og må spørre om igjen for å få med meg det personen sa. Føler også at jeg får "stirra" mye, jeg bare stirrer fordi jeg er trøtt og orker ikke fokusere. Noen dager er bedre enn andre. Da har jeg lyst til å komme meg ut og gjøre noe, men er fortsatt ganske trøtt. Andre dager, som i dag, er øyelokkene som sagt som betong, hodet ekstremt tungt, og jeg orker ikke noe.

Jeg er nok også ganske irritabel, det er det vel mest foreldrene mine som får med seg. Klarer liksom å "skjerpe" meg rundt andre. Blæææ, jeg er så lei dette her altså Skal snart reise, men kjenner at jeg ikke har lyst eller ork, men ferien er jo kjøpt og betalt, så...

Jeg vil nå tro at noe er nødt til å være jernmangelen. Jeg har også D-vitaminmangel. Jeg har meget slitne bein, og får melkesyre av å gå opp trapper liksom. Så det er vanskelig for meg å vite hvor trettheten kommer fra.

Skal til legen på tirsdag da. Hva er egentlig behandling for depresjon? Hvordan finner man egentlig ut om det der det det er?

[Gjest Survival]

Det kan høres ut som du har depresjon ja, men igjen, disse symptomene er ganske "vanlige" i den forstand at det kan være en forbigående tilstand som ikke er så alvorlig i dette øyeblikk, men slik som du beskriver det bør du absolutt gå til fastlegen. Der får du nok en leksjon om de typer behandling som er aktuelle i ditt tilfelle.

Først og fremst er jo psykologisk behandling å vurdere. Da jobber man gjennom problemene sammen med en psykolog. Ventetiden for å få psykolog er dessverre ganske lang, men siden du fortsatt funksjonerer sånn passe greit i hverdagen, tror jeg du kan vente på psykologen. Fordelen er jo at ved psykologbehandling vil du kunne få muligheten til å vite hva det virkelige problemet er, og derav behandle det, i stedet for å proppe i deg medikamenter som fungerer der og da og tar bort symptomene, men som ikke fjerner det underliggende problemet.

Ellers er det jo medikamentene. Jeg er personlig av den oppfatning av medikamenter bør være et andre valg, i de tilfeller der personen er så deprimert at psykologhjelp ikke kan ventes på. Medikamenter har også alltid bivirkninger.

Det siste som kan brukes til å behandle depresjon er elektrosjokkbehandling. Det har også en del bivirkninger, men det kan legen din fortelle deg mer om.

Noen former for urter og "eksperimentelle" medikamenter kan også prøves. I tillegg til at man selv bør gjøre det man kan for å jobbe gjennom depresjonen. Det er vanskelig, men depresjonen blir ikke borte dersom du ikke ønsker å bli frisk av det.