Fra å møte veggen -> 1,5 mnd sykefravær -> aktiv sykem

[csilla]

Har nettopp hatt mitt første møte med arbeidsplassen og arbeidskollegaer etter 1,5 mnd. fravær - og det ble en utrolig tøff opplevelse!

Jeg jobber som mellomleder og har en ganske hektisk og krevende arbeidssituasjon, og i slutten av november sa kroppen plutselig helt stopp. Jeg hadde hodepine, kvalme, svimmelhet, grein for ingenting, sov og sov... Og gikk sykemeldt i en god måned. Men ved sist legebesøk fikk jeg beskjed om å prøve meg i aktiv sykemelding - selv om jeg absolutt ikke følte meg klar for å gå tilbake i jobb... men som legen sa; hvis det er vanskelig å gå på jobb nå, blir det ikke lettere om du er lenger borte... så derfor dro jeg av sted i dag...

Og hadde en grei prat med ledelsen, hvor jeg prøvde å si litt om hvoa jeg ønsket å jobbe med de neste ukene. Så møtte jeg igjen endel av kollegene mine - og det var egentlig tøffest. Alle syns det var koselig å se meg igjen og "godt å ha meg tilbake" (les: godt at du begynner å jobbe igjen for å ta tak i alle løse tråder...!) - og vips så var jeg tilbake i november.... samme følelsene, mattheten, klumpen i halsen... Og etter 2 timer sprang jeg ut i bilen og kjørte hjem - og resten av dagen har tårene trilla...

Er det noen av dere som har erfaringer med hvordan man bør gå frem etter å ha kræsja med lettvegger? Syns jeg fikk lite tips og hjelp av legen min... Hvor lang til er det "vanlig" å bruke før man går tilbake i jobb? Hvordan kan jeg bruke de mulighetene som ligger i ordningen med aktiv sykemelding best mulig?

Nå skal det også sies at jeg pr. d.d. ikke har lyst til å jobbe videre i denne jobben, men at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne å nøste for å finne alternativer... Jeg melder meg herved inn i klubben for "Lærere som har valgt feil utdanning, men som ikke aner hva annet de kan bli når de blir store...."!

Vel, dette ble langt, men jeg håper dere ser essensen i innlegget. Håper på svar.

Csilla

[Eplegrønn]

Heisann!

Jeg er akkurat der du er, så jeg vil bare gi deg en . For min del har det tatt kjempelang tid, og jeg er ikke frisk enda. Fordelen min er at jeg har mulighet å jobbe hjemmefra, og slipper å omgås andre. Dermed kan jeg jobbe når og hvor mye jeg vil. (Har egne bedrifter) Er spent på hva du får til svar, for jeg har ikke klart å kurere meg selv. Har liksom ikke møtt en stor nok vegg, så da blir man litt klappet på skuldra og forventningene til at man skal fungere som normalt ligger der og plager.

Ønsker det beste for deg og håper du finner ut av det.

[Lillebi]

Aktiv sykemelding skal jo gi deg muligheten til å gradvis komme i gang igjen. Du skal kunne komme og gå som du vil, og så etter hvert avtale mer og mer tid som du er på jobben.

Pass på at du ikke setter opp en fast plan for hele uka med en gang. Det er greit å være på jobb tre halve dager en uke for eksempel. Og brems ned på oppgavene. Jobb med akkurat det du synes er morsomt. Er det bare å kopiere, så får du gjøre det litt....

Men press deg selv litt også. Jeg håper du er i søkingsfasen til andre jobber. Men i mellomtiden er det greit å prøve å komme i gang igjen fortest mulig. Det er tøft, men det blir litt greiere når kroppen har vent seg til den "tøffe" rytmen igjen.

Evt gå inn for kun 50% stilling. Og pass på å ha en hobby ved siden av slik at du kan koble ut jobben på ettermiddag/kveldene... Det er lurt å trene og få i deg nok vitaminer slik at du føler deg vel og kommer på jobben med mer selvtillit..

Lykke til! Jeg håper du orker litt mer snart!!

[Gjest Hilde K S]

Jeg jobber også med mennesker og har vært sykemeldt siden slutten av september. Jeg skal tilbake på aktiv fra midten av februar.

Da jeg hadde vært sykemeldt i en måned orket jeg ikke å tenke på å stikke innom jobben en gang.

Da hadde jeg brukt fire uker til å sove en del og slappe av.

Etter to og en halv måneds sykemelding gikk jeg på besøk og fant ut at jeg nok hadde behov for å være borte litt til.

Nå først greier jeg å tenke at det skal bli ok å begynen på aktiv sykemelding og da bare to dager i uken.

Legen din viser en svært lav forståelse for det å være på god vei til å bli utbrent.

Forøvrig er man 100% sykemeldt når man er på aktiv sykemelding. Dersom du selv føler at du ikke klarer å være på jobb, bør du lytte til signalene og holde deg hjemme.

Akkurat nå ser det nok ut som om du har valgt feil yrke og alt det der. Om to måneder vil det se atskillig lysere ut. Det kan jeg nesten garantere deg.

Legen min bare sa etter at jeg hadde fortalt hvordan jeg hadde det (trett, utslitt, lyst å hyle til brukerene og tenkte at det hadde vært deilig å bli påkjørt bakfra slik at jeg kunne få en "gyldig" grunn til sykemelding)

at det var de klassiske tegnene på at man holdt på å bli skikkelig utbrent. Han regnet med det kom til å bli en tre eller fire måneder på full sykemelding og deretter aktiv sykemelding og/ eller redusert i en seks til syv måneder.

For meg ble det da fire og en halv måned på full sykemelding. Nå er jeg klar til å komme litt tilbake igjen.

Det legen din ser om at det blir vanskelig å komme tilbake dess lengre man er sykemeldt føler jeg ikke stemmer på meg. Jeg har hatt et absolutt behov for å få lov til å ta meg inn igjen.

Ble rotete som vanlig når jeg har mye å si til noen.

IKKE FRISKMELD DEG FØR DU SELV FØLER AT DU KAN GÅ PÅ JOBB UTEN Å BLI OVERMANNET AV KVALME!

[Gjest Nicoline]

Det at man mistrives i jobben trenger ikke bety at man er utbrent - jeg føler at det er blitt en "motesak" idag ...

Man kan faktisk bli fysisk syk av å mistrives, da er det ikke annet å gjøre enn å skifte jobb.

[Gjest Hilde K S]

Det at man mistrives i jobben trenger ikke bety at man er utbrent - jeg føler at det er blitt en "motesak" idag ...  

Man kan faktisk bli fysisk syk av å mistrives, da er det ikke annet å gjøre enn å skifte jobb.

Men det hun beskriver er de klassifiserte symptomene på utbrenthet.

Hvorvidt man bør skifte jobb etter sykemeldingsperioden, må vurderes når man har kommet til hektene igjen.

Greit at begrepet utbrent er litt motepreget, men det er likevel en realitet for mange som jobber med mennesker.

[csilla]

Sitter på kontoret mitt nå - etter 2 dager på jobb. Og har en utrolig dårlig følelse... Dette er rett og slett ikke riktig! Hodepinen som plaget meg før jul, er tilbake for fullt, nakken er pinne stiv og jeg sov utrolig dårlig i natt. Timene på jobb har vært mer trass enn noe annet... Tårene sitter utrolig løst og jeg vil egentlig bare hjem for å sove...

Og spesielt tusen takk til deg, Hilde - innlegget ditt trengte jeg... Nå låser jeg kontoret og kommer meg vekk herfra. Er - som du sier - 100% sykemeldt og kan faktisk få lov til å høre på kroppen min! Så får jeg finne ut av hva jeg skal gjøre med en lege jeg ikke føler tar meg på alvor...

God klem fra en frustrert og sliten Csilla

[Vimsevips]

Csilla!

Synes du er tøff jeg!

Møte på jobben så fort etterpå, det krever mye av en. Har aldri vært utbrent selv, men samboeren har vært hjemme 1 år nå, pga av det.

Dette er det jeg har klart å finne ut, av alt mylderet og virvaret av opplysninger og råd jeg/vi har fått det siste året:

-All erfaring viser at jo lengre tid det tar før man er tilbake på arbeidsplassen, jo mindre sjanse er det for at man vil fortsette der.

-Sov når du trenger det, og sørg for å få i deg nok energi, og spis relativt sunt.

-Bruk vennene dine, du har godt av å komme deg ut.

-Når du føler deg god nok, tren, gå tur, bare du kommer litt ut blant folk.

-Lukk øra, legg på tlf når gud og hvermann begynner å lekse opp om hvordan du vil bli frisk. Det har en tendens til å bli stress. Det gjør til og med jeg, og jeg er ikke sykmeldt!

-Utbrenthet er ikke en medisinsk diagnose, så ikke fortvil om det står deprimert eller en eller annen somatisk sykdom.

-Du er den eneste som vet hvordan du skal komme deg opp på beina igjen. Lytt til kroppen, gjør som den sier, og så stopper du opp, og lytter du en gang til.

LYKKE TIL !

[csilla]

Takk for mange kloke ord Godt å høre litt om hva andre tenker også... blir nemlig litt tussete av mine egne tanker for tiden!

Og vimsevims; du har nok rett i at jo lenger tid man er borte fra jobb, jo mindre er sjansen for å komme tilbake for fullt... Men samtidig tror jeg heller ikke det er sunt å sende folk tilbake i jobb for tidlig - for da blir hindringene kanskje enda større neste gang igjen. Sånn føler iallfall jeg det. Var jo egentlig litt mota på å prøve meg litt på jobb forrige uke, men etter de to "mislykka" dagene, føler jeg meg som jeg gjorde når jeg ble sykemeldt første gang... og lysten til å komme tilbake er langt over på minus-skalaen...

Så derfor prøver jeg å være beinhard - si at aktiv sykemelding faktisk er et gode for meg og ikke arbeidsgiveren min. Det gjør det ikke så enkelt når de velger å ikke sette inn vikar for meg mens jeg er borte, men heller fordele oppgavene mine på resten av de ansatte... ingen god følelse... Men jeg får bite tenna sammen og prøve meg noen timer på jobb igjen i morra...

... men i dag skal jeg kose meg og reise på besøk til ei venninne. Gode venner er alfa og omega i disse dager!

Så takk igjen for fine tilbakemeldinger fra dere!

Håper dere får en fin dag!

[csilla]

For i går fikk jeg bekreftet mine "mistanker"; jeg er gravid! Og for all del - det er helt utrolig fantastisk! Vi har prøvd lenge, og synes det er helt utrolig at det faktisk har skjedd!

Men - det betyr jo at det er enda en faktor jeg må ta hensyn til i kaos-livet mitt... nå er jeg jo egentlig ikke i tvil om at jeg må prøve å komme meg tilbake i jobb før sommeren, for å si opp jobben nå, ville jo være "galskap"... Eller er jeg kynisk nå? Er bare ca. 7 uker på vei og syns det er veldig tidlig å fortelle sjefen min om ståa... men samtidig hadde det kanskje vært greit å si at - Hey, det er kanskje like greit at du begynner å tenke på å skaffe meg en vikar frem til sept. 2005!! Ja, jeg føler meg litt forvirra... aner ikke hva som kommer ut av neste legetime heller - om jeg blir kommandert tilbake i jobb eller skal fortsette i aktiv sykemelding....

Er det noen av dere som har vært borti noe tilsvarende - eller som rett og slett klarer å tenke klarere enn det jeg gjør nå, så blir jeg veldig takknemlig for svar...

Hilsen en sykemeldt og utbrent, men lykkelig gravid Csilla

[Vimsevips]

Litt seint svar, men håper det ikke gjør noe.

GRATULERER !

Så koselig at du er blitt gravid.

Håper du klarer deg bedre i den aktive sykemeldinga, og om ikke at du føler deg litt sterkere hver dag.

Hvordan dere skal løse det økonomiske nå, vil jeg helst ikke komme med råd om. Løsningene er mange, og det er bare dere som vet hva som vil fungere best hos dere.

Er helt enig med deg jeg, man bør ikke gå tilbake før man er klar. Synes det er dårlig av arbeidsgiver å bare fordele oppgavene dine på andre, det er jo ikke slik aktiv sykemelding skal fungere.

Lykke til !

[murmeldyret]

Det er mulig legen din har rett i at det blir vanskeligere å komme tilbake jo lengere du er borte fra jobben, men det er jo ingen tvil om at du kom for tidlig tilbake.

Mannen min opplevde noe lignende. Han var vel fullt sykemeldt i 3-4 mnd og så aktivt sykemeldt i 2 mnd. Han var åpen med sjefen, og forholdene på jobb (arbeidsoppgaver, overtidsjobbing ol) ble noe forbedret.

Lykke til både med graviditeten og jobben!

[Gjest Anonymous]

Har vert sykemeldt 3 mnd nå. Møtte veggen og ble psykisk og fysisk syk. Har en forståelsesfull lege.

Jeg har ikke nevnt friskm med et ord. Han har skrevet ut en mnd til. Legen her er ikke akkurat kjent for å ty til sykemld.

Jeg har vert langt nede. Kropp som ikke fungerte. Et langt mareritt. Ikke ante jeg at det går an å bli så syk. Mistet flere kilo. Klarte ikke å spise osv..Kastet opp.

Det går bedre, men må til jobb igjen. Det er pengene. Jeg har ikke ny jobb i sikte, men det er målet. Jeg får jobbe med det da jeg er på jobb.

Noen mener det er et inord og være utbrent. Mulig de sier det de som ikke har prøvd det. Jeg har levd under et umenneskelig press/stress i flere år. Ikke tatt signalen e alvorlig. Så smalt det.

Har ikke noen gode råd til deg. Kansje du skulle bytte lege. Søke annen hjelp?