Kjemi (med en partner)

[AnonymBruker]

I mange tråder her inne skriver folk at "god kjemi" er det viktigste når det gjelder hva man baserer partnervalg på/ i relasjon til en partner. Hva legger du i det begrepet?

[Gjest Maruwan]

I mange tråder her inne skriver folk at "god kjemi" er det viktigste når det gjelder hva man baserer partnervalg på/ i relasjon til en partner. Hva legger du i det begrepet?

- Å le av de samme tingene.

- At man får og gir naturlig respons og utfordrer hverandres intellekt på en måte som gjør at samtaler utvikler seg til å bli interessante.

- At en kan være åpne med hverandre uten å dømme.

- At en passer sammen seksuelt.

- At en er på samme planet når det gjelder holdninger og verdier.

Jeg tror at like barn leker best, så basicly dame-versjonen av meg selv. Da snakker vi kjemi :gjeiper:

Endret 10. mars 2012 av Maruwan

[AryaUnderfoot]

Bra flyt i samtalen fort og at jeg er avslappet og meg selv sammen med personen signaliserer god kjemi for meg.

[Steinar40]

I mange tråder her inne skriver folk at "god kjemi" er det viktigste når det gjelder hva man baserer partnervalg på/ i relasjon til en partner. Hva legger du i det begrepet?

Ja, dette er faktisk et interessant og noe uforståelig fenomen.

Men at det er særdeles viktig i menneskelige relasjoner; det er utvilsomt riktig.

Og det gjelder forøvrig ikke bare for partnervalg. Mye samme prinsipper gjelder for vennskap innen samme kjønn også.

Jeg tror mye av greia ligger i at man er på "bølgelengde". Altså at man har en felles forståelse av verden og hvordan den fungerer. Og at man ikke ser på den andre som en trussel. Noe som fort kan skje innenfor samme kjønn.

Når det gjelder kvinne-mann relasjoner så er det nok ofte forelskelsen som skaper kjemien i starten. Denne kjemien må man derimot IKKE basere noe partnervalg på! En forelskelse er en sterk motiverende faktor som gjør intimitet mye lettere, men det er ALDRI nok uten noe mer felles som man kan basere et samliv på i praksis.

Forelskelsen er imidlertid en felle mange går i. Naturlig nok.

Endret 10. mars 2012 av Steinar40

[AnonymBruker]

Ja, dette er faktisk et interessant og noe uforståelig fenomen.

Men at det er særdeles viktig i menneskelige relasjoner; det er utvilsomt riktig.

Og det gjelder forøvrig ikke bare for partnervalg. Mye samme prinsipper gjelder for vennskap innen samme kjønn også.

Jeg tror mye av greia ligger i at man er på "bølgelengde". Altså at man har en felles forståelse av verden og hvordan den fungerer. Og at man ikke ser på den andre som en trussel. Noe som fort kan skje innenfor samme kjønn.

Når det gjelder kvinne-mann relasjoner så er det nok ofte forelskelsen som skaper kjemien i starten. Denne kjemien må man derimot IKKE basere noe partnervalg på! En forelskelse er en sterk motiverende faktor som gjør intimitet mye lettere, men det er ALDRI nok uten noe mer felles som man kan basere et samliv på i praksis.

Forelskelsen er imidlertid en felle mange går i. Naturlig nok.

Man må aldri gjøre partnervalg grunnet god kjemi,forelskelse og sterk tiltrekning ? Er du seriøs...Steinar ? Vil du ikke ha en kvinne som oppriktig elsker deg og tenner på deg og KUNN deg - med alle dine feil og også mangler - noe alle mennesker har ? Som godtar deg og beundrer deg tross dine feil blindt - nettopp pga disse følelsene nevnt ovenfor.En som ser på deg som det beste hun kunne få (selv om hun i følge logikken kunne valgt noe mye bedre enn deg " . Og da blir alle andre betydningsløse og uinteresange for henne.

Vil du ha et forhold basert på en løgn - hvor dere " later som " dere har lidenskap og kjemi og tenning ( alltfor mange par sliter med sexlivet - grunn til at mange går ifra hverandre - forde de ikke tenner på hverandre ) ,er hengivne og elsker hverandre ? Det du beskriver Steinar - er nesten et rent fornuftsforhold - nesten likt logikken bak et " tvangsekteskap " av fornuftige grunner.Dersom man ikke skal ta hensyn til FØLELSER.

Mennesker som uttaler at man ikke skal ta hensyn til følelser for et menneske når man velger partner. Må ha mistet troen på kjærligheten fullstendig. Skal heller leve alene resten av mitt liv - enn å inngå noe forhold av logiske og fornuftige grunner.Uansett hvor rik og kjekk han er. Har jeg ikke de rette følelsene for han - kan jeg aldri være ekte hengiven mot han eller se opp til han....uansett hvor snill og grei han er mot meg. Han blir aldri noe annet enn " venn " .

Har prøvd dette 2 ganger før - og det gikk ikke bra i lengden.Varte flere år og hadde det OK - men det ble for tamt.Jeg manglet respekt for dem. Jeg så ikke opp til dem - jeg så ned på dem....For kjedelig. Man føler hele tiden at NOE MANGLER i forholdet. Allerede fra starten av. Begge to...for ingen kan spille i lengden at man har følelser....

man aldri har hatt. Joda - man klarer å ha sex og formere seg og fungere praktisk. Men slike forhold holder skjelden.

[Steinar40]

Man må aldri gjøre partnervalg grunnet god kjemi,forelskelse og sterk tiltrekning ? Er du seriøs...Steinar ? Vil du ikke ha en kvinne som oppriktig elsker deg og tenner på deg og KUNN deg - med alle dine feil og også mangler - noe alle mennesker har ? Som godtar deg og beundrer deg tross dine feil blindt - nettopp pga disse følelsene nevnt ovenfor.En som ser på deg som det beste hun kunne få (selv om hun i følge logikken kunne valgt noe mye bedre enn deg " . Og da blir alle andre betydningsløse og uinteresange for henne.

Vil du ha et forhold basert på en løgn - hvor dere " later som " dere har lidenskap og kjemi og tenning ( alltfor mange par sliter med sexlivet - grunn til at mange går ifra hverandre - forde de ikke tenner på hverandre ) ,er hengivne og elsker hverandre ? Det du beskriver Steinar - er nesten et rent fornuftsforhold - nesten likt logikken bak et " tvangsekteskap " av fornuftige grunner.Dersom man ikke skal ta hensyn til FØLELSER.

Mennesker som uttaler at man ikke skal ta hensyn til følelser for et menneske når man velger partner. Må ha mistet troen på kjærligheten fullstendig. Skal heller leve alene resten av mitt liv - enn å inngå noe forhold av logiske og fornuftige grunner.Uansett hvor rik og kjekk han er. Har jeg ikke de rette følelsene for han - kan jeg aldri være ekte hengiven mot han eller se opp til han....uansett hvor snill og grei han er mot meg. Han blir aldri noe annet enn " venn " .

Har prøvd dette 2 ganger før - og det gikk ikke bra i lengden.Varte flere år og hadde det OK - men det ble for tamt.Jeg manglet respekt for dem. Jeg så ikke opp til dem - jeg så ned på dem....For kjedelig. Man føler hele tiden at NOE MANGLER i forholdet. Allerede fra starten av. Begge to...for ingen kan spille i lengden at man har følelser....

man aldri har hatt. Joda - man klarer å ha sex og formere seg og fungere praktisk. Men slike forhold holder skjelden.

Påstår du at JEG skulle ha feil og mangler!?

Men for å være litt mer alvorlig her så vil jeg selvfølgelig ikke ha et forhold basert på løgn.

Poenget mitt er imidlertid at jeg heller ikke vil ha et forhold som BARE er basert på en forelskelse. Grunnen er at jeg ikke har noen som helst tro på at en forelskelse er nok, eller at den kommer til vare hvis forutsetningene (personkjemien) ellers ikke er gode.

Dermed MÅ det altså finnes fornuft OGSÅ. Uten noen som helst fornuft så får man aldri noe forhold til å vare.

I den ideelle verden får man begge deler; altså både forelskelse og fornuft. Da kan det utvikle seg til ekte kjærlighet og til et livslangt, likeverdig og godt parforhold. Det er nemlig dette jeg vil ha! Og ingenting annet.

Jeg ser selvfølgelig fordelene med at dama oppfører seg som en hengiven hundevalp overfor meg, men hva når dette går over etterhvert, og hun så finner ut at jeg faktisk har noen feil og mangler jeg også?

[Gjest imli]

For meg tyder "god kjemi" at ein kan snakke saman om alle moglege tema utan at det vert pinleg/rart, at ein føler ein kan seie det ein meiner og tenkjer om ting - rett og slett vera seg sjølv og kjenne seg trygg på den andre. Eg kan vera ganske åpen og direkte av meg, så det er greitt at dette ikkje skremmer den andre At ein har omtrent same humor og ler av det same er og veldig viktig, og at ein har omtrent same synet på seksualitet.

[AnonymBruker]

Påstår du at JEG skulle ha feil og mangler!?

Men for å være litt mer alvorlig her så vil jeg selvfølgelig ikke ha et forhold basert på løgn.

Poenget mitt er imidlertid at jeg heller ikke vil ha et forhold som BARE er basert på en forelskelse. Grunnen er at jeg ikke har noen som helst tro på at en forelskelse er nok, eller at den kommer til vare hvis forutsetningene (personkjemien) ellers ikke er gode.

Dermed MÅ det altså finnes fornuft OGSÅ. Uten noen som helst fornuft så får man aldri noe forhold til å vare.

I den ideelle verden får man begge deler; altså både forelskelse og fornuft. Da kan det utvikle seg til ekte kjærlighet og til et livslangt, likeverdig og godt parforhold. Det er nemlig dette jeg vil ha! Og ingenting annet.

Jeg ser selvfølgelig fordelene med at dama oppfører seg som en hengiven hundevalp overfor meg, men hva når dette går over etterhvert, og hun så finner ut at jeg faktisk har noen feil og mangler jeg også?

Jeg har manglet respekt for begge disse mennene og sett litt ned på dem. Som jeg var i forhold med. Forde jeg innerst inne visste at de aldri hadde hatt ekte følelser for meg.Og jeg ikke for han. Dette er noe man instinktivt føler, og vissheten er ikke bra.Og man vet det - når det er ekte.

Følelsen av å være konstant misfornøyd plaget meg også.I vissheten om at jeg KUNNE funnet meg noe mer ekte og med de rette følelsene. Men jeg var så ung den gang - at jeg ble manipulert inn i forhold med dem.

Jeg har lært av dette. Jeg godtar aldri noen jeg ikke har ekte følelser for mer.Og jeg instinktivt vet - at han ikke er forelsket i meg. MEN anser meg for et godt parti og en gjenstand han har bruk for og som oppfyller hans behov.

Jeg ser vell ned på disse som tenker mer logikk - enn følelser.Forde slike mennersker er falske i mine øyne. Derfor kan jeg ikke respektere dem.

[Steinar40]

Jeg har manglet respekt for begge disse mennene og sett litt ned på dem. Som jeg var i forhold med. Forde jeg innerst inne visste at de aldri hadde hatt ekte følelser for meg.Og jeg ikke for han. Dette er noe man instinktivt føler, og vissheten er ikke bra.Og man vet det - når det er ekte.

Følelsen av å være konstant misfornøyd plaget meg også.I vissheten om at jeg KUNNE funnet meg noe mer ekte og med de rette følelsene. Men jeg var så ung den gang - at jeg ble manipulert inn i forhold med dem.

Jeg har lært av dette. Jeg godtar aldri noen jeg ikke har ekte følelser for mer.Og jeg instinktivt vet - at han ikke er forelsket i meg. MEN anser meg for et godt parti og en gjenstand han har bruk for og som oppfyller hans behov.

Jeg ser vell ned på disse som tenker mer logikk - enn følelser.Forde slike mennersker er falske i mine øyne. Derfor kan jeg ikke respektere dem.

Dette med ekte følelser er jeg helt enig med deg i. Det finnes egentlig ingen god grunn til å leve i sammen med noen som man ikke er glad i og bryr seg om. Og det må selvfølgelig være gjensidig.

Men jeg har altså ingen tro på at forelskelsen er det samme som de ekte følelsene jeg tenker på.

Det starter gjerne med en forelskelse, ja, men de ekte følelsene tar det lang tid å bygge opp. Som regel flere år. Hvis forutsetningen er de rette. Ellers dør bare forelskelsen og alt annet med den. Som f.eks respekten.

Derfor må man altså passe i sammen i hverdagen også. Ha den rette personkjemien sånn sett.

Forelskelsen alene er ikke nok. Fornuft alene er ikke nok. Men når man får en blanding av begge deler så kan det blir virkelig bra!

Forutsatt at den andre føler det på samme måte.

[Sumaya]

God kjemi for meg med en partner er når jeg kan slappe av og føle meg komfortabel med han. At samtalen glir lett og at selv om det skulle bli stillhet blir det aldri "pinlig stillhet".

Vi må selvfølgelig også ha likt syn på livet, men utfordre hverandre intellektuelt og dele og lære av hverandre. Viktigst av alt er nok at han får frem det beste i meg!