Takk

[AnonymBruker]

Takk til dere som stilte opp etter ulykken. til vår mest jævligste tid, der vi vekslet mellom håp og fortvilelse. til dere som stilte opp, ringte, kom på sykehuset, og som fulgte opp med telefoner etterpå.

Personer jeg ikke har sett på 10 år, venner av skadete som vi ikke kjente. helt utrolig hvordan folk stiller opp.

Til de som vi trodde var venner, vi ser nå at det var overfladiske personer. hørte ikke et ord. Selv etterpå da vi møttes så ble det stilt spørsmål. var ikke intr.

dere er ikke venner lenger. Hvor mye tid vi har kastet bort på dere. Hvor mye vi har stilt opp og hjulpet i årenes løp. Både på stort og smått.

Til dere som kalte dere venner og kolegaer, vi hadde ventet å se dere i begravelsen.

Ikke en tlf. Noen skulle i møte, noen skulle reise bort. hva er viktigere enn døden.?

Til slekten som ikke tok en tlf. Ikke sendte en kvast til begravelsen.

Deres holdning er forferdelig å bringe videre til deres egne barn. dere oppdrar deres barn til å " vi bryr oss ikke". Er det rart barn ikke lærer hva som er viktig i livet. Å bry seg.

Til fjern familie som jeg støttet underes deres tap. Hjalp til med hus, hage, inviterte på mat. tok kontakt, tok dere med på tur osv. Jeg ser hvor dypt det stakk. Takk skal dere ha.

ja, det var godt å få det ut. dette var under vår mest sårbare periode.

det skal ikke mye til, bare en telefon. Takk til ukjente som bare kjenner oss av utseende, som tok kontakt. jeg vil fortsette å bry meg. jeg vet hva folk går igjennom, hva lite som skal til.