Drit lei av og være feit

[Gjest *Maja*]

Jeg tror det Maja tar opp her er veldig viktig. For mange kan en dårlig opplevelse gjøre at man begynner å trøstespise/legge på seg.

For min del ble jeg opplært til å sluke maten og jeg måtte spise alt som lå på tallerkenen fordi man ikke skulle kaste mat. Jeg ble aldri oppfordret til å kjenne på sultfølelsen. Det gjorde i seg selv at jeg var kraftig.

Flytting, misbruk og oppvekst med en far som drakk veldig mye i helgene og ikke kunne ha sosialt samvær uten alkohol + utnyttelse av at jeg som barn

var glad i faren min, tror jeg i dag er en viktig grunn til at jeg begynte å legge på meg mer omtrent jeg kom i puberteten.

Jeg klarer ikke legge det bark meg, men jeg jobber med å takle det, noe som også har hjulpet.

[Gjest Chevy]

Hei dere! Ser det har kommet mange supre svar! Skal svare litt seinere når jeg har tid!

Ang lavkarbo så har jeg gått på det i 1 år, i 2011. Gikk så treigt ned i vekt at jeg likegodt kunne spise lavkalori. Også var det helst for og se om migrenen ble bedre dersom jeg stabiliserte blodsukkeret. Nå har jeg begynt på en ny medisin o vært migrenefri i snart 2 mnd:)

[AnonymBruker]

Lavkarbo ville jeg styrt unna, om enn bare fordi en mer eller mindre samlet bransje (ernæringsfysiologer og leger) anser det som uheldig. I tillegg er det vanvittig ressurskrevende for samfunnet/miljøet, om man bryr seg om slikt. Er nok bedre med en langsom og gradvis livsstilsendring.

Forøvrig, det er nok ikke så dumt å prøve å akseptere seg selv heller. Man er ikke nødvendigvis uattraktiv fordi man er overvektig. Det imidlertid er uattraktivt, er mennesker som åpenbart er misfornøyd med seg selv.

[AnonymBruker]

Hei dere! Ser det har kommet mange supre svar! Skal svare litt seinere når jeg har tid!

Ang lavkarbo så har jeg gått på det i 1 år, i 2011. Gikk så treigt ned i vekt at jeg likegodt kunne spise lavkalori. Også var det helst for og se om migrenen ble bedre dersom jeg stabiliserte blodsukkeret. Nå har jeg begynt på en ny medisin o vært migrenefri i snart 2 mnd:)

Hvilken migrenemedisin?

[AnonymBruker]

Hei dere! Ser det har kommet mange supre svar! Skal svare litt seinere når jeg har tid!

Ang lavkarbo så har jeg gått på det i 1 år, i 2011. Gikk så treigt ned i vekt at jeg likegodt kunne spise lavkalori. Også var det helst for og se om migrenen ble bedre dersom jeg stabiliserte blodsukkeret. Nå har jeg begynt på en ny medisin o vært migrenefri i snart 2 mnd:)

Hvilken migrenemedisin?

[Gjest Chevy]

Hvilken migrenemedisin?

Atacand! Jeg hadde anfall annenhver dag tidligere!

Endret 9. mars 2012 av Chevy

[AnonymBruker]

Hallo!

Tankene er der hele dagen.."feite ku" "du har vondt i ryggen fordi du er feit" "herregud så jævla feit du er" ja, sånn tenker jeg om meg selv daglig. Er blitt veldig kallorifokusert, som jo er bra, trener 3-4 ganger i uka på den hardeste intensiten jeg får til med min kropp.. Styrke etterpå. Vond rygg, vondt kne.. Jeg er så jævla lei. Deperimert, angst, null sexlyst.. Hater hvordan jeg ser ut nå.. Har vært sånn i mange år men jeg kjenner at nå er det nok, det er NOK! Jeg vil leve lenge, være sunn å frisk og ikke bli totalt utslitt etter en arbeidsdag (er hjelpepleier) åååååååå jeg er så jævli lei dette her! Helst vil jeg gi opp mat fullstendig, men det går jo ikke heller..

Veier da 140 kg og er 1.73 høy. Hvordan i helvete har jeg latt meg selv fallere slik?:'( er forresten og bare 24 år, jeg må ordne dette her NÅ!!

Jeg får ofte høre at jeg ikke virker så tung i det hele tatt, at jeg er så kvikk og arbeider så raskt.. Før fokuserte jeg ikke på at jeg var så tung heller, og jeg følte meg ikke tung, men nå fokuserer jeg så sinnsykt på det- at jeg føler at jeg veier 500 kg!

.. Vet ikke helt hva jeg vil med dette.. Få det ut kanskje:'(

Ikke tell kalorier. Spis ofte,men kutt ut raske karbohydrater. bruk ren mat. forbrenn mer enn du har i deg. jeg har gjort det og gått ned 7 kilo på en mnd. meste av vekten som raser er veske. jeg har vært lat lenge nok. ikke rørt meg.

[AnonymBruker]

Jeg tror det Maja tar opp her er veldig viktig. For mange kan en dårlig opplevelse gjøre at man begynner å trøstespise/legge på seg.

For min del ble jeg opplært til å sluke maten og jeg måtte spise alt som lå på tallerkenen fordi man ikke skulle kaste mat. Jeg ble aldri oppfordret til å kjenne på sultfølelsen. Det gjorde i seg selv at jeg var kraftig.

Flytting, misbruk og oppvekst med en far som drakk veldig mye i helgene og ikke kunne ha sosialt samvær uten alkohol + utnyttelse av at jeg som barn

var glad i faren min, tror jeg i dag er en viktig grunn til at jeg begynte å legge på meg mer omtrent jeg kom i puberteten.

Jeg klarer ikke legge det bark meg, men jeg jobber med å takle det, noe som også har hjulpet.

Jeg vil bare legge til litt.

Man kan framstå som helt normal selv om man har opplevd det. Mine klassekammerater så på meg som "den snille og flinke jenta" som hadde full oversikt over lekser og prøver, og jeg fikk karakterer som lå en del over snittet. Heller ikke mine nærmeste venninner kjenner til denne delen av oppveksten min.

Det er så lett å se at en person er overvektig/tjukk og deretter tenke at det er vedkommende som er lat, giddalaus og ikke gidder å bry seg om kosthold og helse. For min del var først i midten av tjueåra at jeg innså hvordan barndommen og ungdomstida hadde vært og hvilken påvirkning dette hadde på meg. De gangene jeg spiste sjokolade fikk jeg litt lykkefølelse. Jeg hatet meg selv etterpå, men å nyte smaken av sjokolade spre seg i munnen og lykkefølelsen som fulgte var deilig. Jeg skal ikke unnskylde at jeg spiste fullstendig feil, men det er en forklaring. Heldigvis har jeg klart å se hva som kan ha påvirket overvekten min, og jeg jobber med å bearbeide tankene.

Tusen takk, Maja, for at trakk fram dette. Beklager at det ble litt OT og mye fokus på meg og min historie, men det var veldig godt å få skrevet ned litt.

[Gjest Wolfmoon]

Først av alt, lavkarbo eller lavkalori spiller strengt tatt ingen rolle, bare man tar valget og faktisk gjennomfører det. For meg hadde aldri lavkarbo funket, fordi jeg er altfor glad i (og ja sikkert avhengig av) karbohydratene mine. Jeg kan derimot funke godt på lavkalori, mens det for andre er motsatt.

Så til trening. Trening er viktig, men du skal ikke få direkte vondt av det. Da ville jeg tatt turen til legen og hørt om denne har noen råd, eller om den eventuelt kan henvise deg til en fysioterapeut eller lignedne som kan sette opp et program med riktig belastning for DEG. Å løpe en mil er sikkert fint, men det hjelper ikke om knærne dine tar kvelden om to måneder.

Tror rett og slett mitt råd blir å ta en tur til legen jeg, eventuelt melde deg på Grete Roede eller kanskje vg's vektklubb for å få oversikt over inntaket ditt og treningen din!

Lykke til,TS. Dette klarer du!!!

(Forresten kan en treningsdagbok her inne på forumet også være veldig inspirerende, det er mange flinke folk her inne som vet hva de snakker om!)

[Gjest alille]

Hva trener du? Hvordan trener du?

Hva spiser du? Hvordan spiser du?

Dette er ikke spørsmål som du trenger å svare på her, for om tilfeldige brukere skal gå gjennom kostholdet ditt kan det fort bli kaos. Men du må være bevisst på hva du egentlig driver på med, og om det er effektivt nok. Husk at endringer gjerne kan foregå gradvis, som overvektig er det mye trening du kanskje ikke kan drive på med, men etterhvert som du går ned i vekt kan du kanskje prøve deg på andre ting, eller legge opp treninga annerledes. Du skal ikke følge en fast plan for resten av livet, du må hele tiden tilpasse treninga og kostholdet i forhold til hva du driver på med og hvordan du føler deg.

Kanskje det hadde vært lurere å jobbe med selvbildet ditt også? Jeg føler at du starter i litt feil ende her - først skal du bli slank, så skal du bli glad i deg selv. Hva med å gjøre det motsatt? Bli glad i deg selv først? Da vil du faktisk ha det BRA mens du endrer livsstil, og du vil få mer energi bare av det.

Du er så mye mer enn bare vekta di, så det er ingen grunn til i mislike seg selv fordi du er stor. Vær glad og stolt over at du har bestemt seg for å endre livsstil og vekt - du har en lang vei å gå, men du er hvertfall på veien! Det er kjempebra!

Og følg rådene om å søke hjelp, det å gå ned i vekt kan for noen være veldig vanskelig, og da er det godt å få råd fra fagfolk.

Lykke til!

[AnonymBruker]

For meg er har lavkalori vært veien å gå til en slankere og sunnere kropp. Lavkarbo har jeg null og niks til overs for. Lavkalori er ikke en møkkadiett men en livsstil. Lavkarbo derimot..Ja, det gidder jeg ikke engang å nevne.

Jeg skjønner ikke hvordan å nekte seg selv å spise når man er sulten fordi det går på kcal er en livsstil og ikke en kur. Lavkarbo går ut på å spise seg mett på de riktige råvarene og la sulten bestemme hvor mye. Gir du kroppen riktig mat blir sultsignalene riktigere. På det som er normal kost for nordmenn flest, og som er det staten anbefaler, så spiser man slik at mye av energien går rett i fettlagrene og man blir da sultnere og slappere (som fører til mindre aktivitet) fordi energien går til fettlagring og ikke til muskler og organer.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvordan å nekte seg selv å spise når man er sulten fordi det går på kcal er en livsstil og ikke en kur. Lavkarbo går ut på å spise seg mett på de riktige råvarene og la sulten bestemme hvor mye. Gir du kroppen riktig mat blir sultsignalene riktigere. På det som er normal kost for nordmenn flest, og som er det staten anbefaler, så spiser man slik at mye av energien går rett i fettlagrene og man blir da sultnere og slappere (som fører til mindre aktivitet) fordi energien går til fettlagring og ikke til muskler og organer.

Nå våser du.. Jeg har ikke særlig mye å si om lavkarbo, folk får lov til å spise som de vil. Men å påstå at mennesker som lever på frukt, grønt, kjøtt, fisk, meieriprodukter, matoljer og korn (som jo er statens råd) er tynnfeit-feit og slapp er virkelig noe vås med stor v.

Vet du i det hele tatt hva helsedirektoratet anbefaler? Det er ikke grandis altså.

[Timseh]

Jeg har selv vært der du har vært (men har ikke veid like mye som deg). Har nå gått ned 24 kg på 4 mnd med trening og sunt kosthold. Oh yes, det er tungt med en stor kropp, men du kan klare det! Jeg trodde man skulle spise minimalt, men neida. Jeg spiser GOD mat og SUNN mat. Lager sukker- og glutenfrie kaker, lager GODE middager fra bunnen av og jeg nyter livet. Er ikke lenger i overvektig kategorien (som jeg tidligere har vært).

Tok en bodyanalyse forrige uke som viste at fettprosenten min var normal og at jeg var muskuløs og ikke var i kategorien FEDME lenger. Send meg gjerne en PM om du vil det. Har hjulpet en del andre mennesker som har blitt inspirert og motivert av det jeg gjør. Ikke vær redd for å trene styrke.

[AnonymBruker]

Nå våser du.. Jeg har ikke særlig mye å si om lavkarbo, folk får lov til å spise som de vil. Men å påstå at mennesker som lever på frukt, grønt, kjøtt, fisk, meieriprodukter, matoljer og korn (som jo er statens råd) er tynnfeit-feit og slapp er virkelig noe vås med stor v.

Vet du i det hele tatt hva helsedirektoratet anbefaler? Det er ikke grandis altså.

Det var da snakk om overvektige som vil ned i vekt her? Og korn har anti-beitestoffer som vi ikke har tilpasset oss å spise så korn gjør oss syke. Det er heller ikke mye vitaminer og mineraler i korn. Man kan fint erstatte korn med andre næringsrike matvarer.

[AnonymBruker]

Det var da snakk om overvektige som vil ned i vekt her? Og korn har anti-beitestoffer som vi ikke har tilpasset oss å spise så korn gjør oss syke. Det er heller ikke mye vitaminer og mineraler i korn. Man kan fint erstatte korn med andre næringsrike matvarer.

Ikke tilpasset oss å spise.. Vi har spist det siden steinalderen, og noen reagerer på det. Noen reagerer på jordbær. Og mye mat har ikke vi spist i like lang tid, men blir hyllet for per og pål. Og det er faktisk mye vitaminer og mineraler i kornet som er viktige og lette å få i seg via kornprodukter.

Antibeitestoffene du snakker om gjelder vel bare ved veldig stort inntak, og etter hvor mye hver person tåler. Har vi et moderat inntak og ingen allergier mot det, så gjør det kroppen mer gagn enn ugang.

Og hva har overvektig med saken å gjøre? Det er ikke moderat inntak av grove korn som gjør en overvektig.

[AnonymBruker]

Ikke tilpasset oss å spise.. Vi har spist det siden steinalderen, og noen reagerer på det. Noen reagerer på jordbær. Og mye mat har ikke vi spist i like lang tid, men blir hyllet for per og pål. Og det er faktisk mye vitaminer og mineraler i kornet som er viktige og lette å få i seg via kornprodukter.

Antibeitestoffene du snakker om gjelder vel bare ved veldig stort inntak, og etter hvor mye hver person tåler. Har vi et moderat inntak og ingen allergier mot det, så gjør det kroppen mer gagn enn ugang.

Og hva har overvektig med saken å gjøre? Det er ikke moderat inntak av grove korn som gjør en overvektig.

Steinalderen sluttet før vi begynte å spise korn i betydelige mengder. Og mennesket har vært til i ca 2 millioner år, og vi har spist korn i 5.000-10.000 år. I vår del av verden har vi bare spist korn i 5.000 år og er de som er dårligst tilpasset til å spise korn.

Men det var ikke jeg som nevnte korn, det var innlegget jeg svarte på. Kutter man ut korn og sukker så er kostholdet lavkarbo bare av det. Med mindre man spiser store mengder poteter og frukt da.

Les denne og se om du fortsatt vil spise korn. Lettlest og informativ.

[La Guapa]

Du klarer dette! IKKE gi deg

For dere som har så mange meninger om LCHF :

Det dere skriver tyder på at dere ikke har satt dere orntlig INN i hva dette er.

Jeg var skeptisk selv jeg....helt til jeg fordypet meg i emnet Lavkarbo.

[Gjest MorAase]

Hvis andre kan så kan du

http://sprek.aftenposten.no/sprek/Slanket-vekk-50-kilo-pa-ett-ar-17287.html

[Grønt blad]

Vær så snill å ikke gjøre dette til en diskusjon om lavkarbo!

For noen er lavkarbo best, for andre passer det ikke. TS har spist lavkarbo 1 år, og vet nok hva det går ut på. La lavkarbo-diskusjonen ligge, og opprett heller en egen tråd om emnet!

[Gjest BabyBlue]

Det viktigste du kan gjøre for å gå ned i vekt er å passe på hva slags mat du spiser. Altfor mange tror at alt ligger i treningen, men slanking starter faktisk på kjøkkenet. Les om hvordan du kan lage sunn, men god og variert mat, da går du i kaloriunderskudd, men du går ikke rundt og føler at du spiser den samme kjipe maten hele tiden. Det gjelder å holde deg selv tilfreds, slik at du ikke sprekker og går tilbake til dårlige vaner igjen. Man trenger faktisk ikke gå rundt dausulten selv om man spiser under 2000 kalorier om dagen =)

Et tips jeg har som funket da jeg var litt på bunn og følte meg mindreverdig var å feste post it lapper rundt om i huset med oppmuntrende ord. F.eks: Du er sterk, du er verdt det, du er vakker, du er modig, du er fantastisk! Å åpne skuffa på badet i møte med en sånn beskjed gjør morningen plutselig sp mye bedre, uansett hvorfor man føler seg trist og lei

Og det gjelder egentlig å se på trening og sunn mat som noe positivt, ikke noe man gjør for å straffe kroppen sin. Se på det som en belønning, for det å trene og gå over til sunnere matvarer er jo nettopp det for kropp og sinn. Og å ete en sjokolade en sjelden gang når man slanker seg er ikke verdens undergang det heller, så lenge man klarer å begrense seg. Men ikke gi opp hvis du sprekker en dag! Det er menneskelig å feile, og det er ikke slik at en dag med for mye mat og for lite trening ødelegger all fremgang.

Men om du sliter for mye med psyken til å ta tak i det selv kan det, som nevnt her, være en god idé å gå til legen for en prat. Lykke til! : D