Drit lei av og være feit

[Gjest Chevy]

Hallo!

Tankene er der hele dagen.."feite ku" "du har vondt i ryggen fordi du er feit" "herregud så jævla feit du er" ja, sånn tenker jeg om meg selv daglig. Er blitt veldig kallorifokusert, som jo er bra, trener 3-4 ganger i uka på den hardeste intensiten jeg får til med min kropp.. Styrke etterpå. Vond rygg, vondt kne.. Jeg er så jævla lei. Deperimert, angst, null sexlyst.. Hater hvordan jeg ser ut nå.. Har vært sånn i mange år men jeg kjenner at nå er det nok, det er NOK! Jeg vil leve lenge, være sunn å frisk og ikke bli totalt utslitt etter en arbeidsdag (er hjelpepleier) åååååååå jeg er så jævli lei dette her! Helst vil jeg gi opp mat fullstendig, men det går jo ikke heller..

Veier da 140 kg og er 1.73 høy. Hvordan i helvete har jeg latt meg selv fallere slik?:'( er forresten og bare 24 år, jeg må ordne dette her NÅ!!

Jeg får ofte høre at jeg ikke virker så tung i det hele tatt, at jeg er så kvikk og arbeider så raskt.. Før fokuserte jeg ikke på at jeg var så tung heller, og jeg følte meg ikke tung, men nå fokuserer jeg så sinnsykt på det- at jeg føler at jeg veier 500 kg!

.. Vet ikke helt hva jeg vil med dette.. Få det ut kanskje:'(

Endret 9. mars 2012 av Chevy

[AnonymBruker]

Hvordan det skjedde er ikke så viktig. Det viktige er at du tar tak og gjøre noe med det:)

Har du sjekka stoffskiftet ditt? Hvis ikke er det på tide meg et legebesøk:)

Prøv disse;

http://purren.blogg.no/1327705090_vektreduskjon__the_ba.html

http://treningshjelper.blogg.no/1327741433_hvor_mange_serier_og_.html

Ellers er mitt beste råd egentlig å bare GJØRE det:P Ikke noen unnskyldninger. Og sprekker man, ja, så lar man det fare og fortsetter der man glapp:) Kanskje du kan føre blogg selv, som motivasjons-hjelper? Er et veldig inkluderende miljø synes jeg:)

[emilo]

Supert at du trener 3-4 dager i uka da. stå på :-)

[AnonymBruker]

Det finnes en vei:

sunt kosthold og trening.

Lykke til ts, dette klarer du så lenge viljen er på plass!

[AnonymBruker]

Lykke til. Dettet klarer du!

Husk at for å gå ned i vekt, så gjelder kostholdet 70%, og treningen 30%!

[AnonymBruker]

LCHF på tre minutter: http://www.lchfnorge.no/lavkarbo3minutter.pdf

Og les denne: http://lenabeatrice.net/overvekt-og-slanking/fortsettelse-2/

[AnonymBruker]

LCHF på tre minutter: http://www.lchfnorge.no/lavkarbo3minutter.pdf

Og les denne: http://lenabeatrice.net/overvekt-og-slanking/fortsettelse-2/

Hva med å heller oppfordre TS til en livstil hun kan klare å leve med, og ikke bare en eller annen møkka diett?

Trening og sunt kosthold er det som hjelper, man må fokusere på at man ikke kan spise ubegrensede mengder med mat uten konsekvenser, og man må forstå at ethvert menneske både har godt av - og trenger mosjon!

Trening bør være en vane vi alle har, uansett størrelse på kroppen.

[AnonymBruker]

Hva med å heller oppfordre TS til en livstil hun kan klare å leve med, og ikke bare en eller annen møkka diett?

Trening og sunt kosthold er det som hjelper, man må fokusere på at man ikke kan spise ubegrensede mengder med mat uten konsekvenser, og man må forstå at ethvert menneske både har godt av - og trenger mosjon!

Trening bør være en vane vi alle har, uansett størrelse på kroppen.

Klarer man ikke å leve med LCHF? LCHF er et kosthold, ikke en kur. Jeg har levd i flere år på LCHF allerede og kunne ikke tenke meg å gå tilbake til høykarbo. Og jeg er helt enig i at man skal fokusere på sunt kosthold og trening. Derfor LCHF og trening. Sukker trenger vi ikke å spise i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Hva med å heller oppfordre TS til en livstil hun kan klare å leve med, og ikke bare en eller annen møkka diett?

Fordi møkkadietten lavkalorilavfett er så mye bedre?

[Gjest M0ntriark]

Som noen over nevnte, så er det 70 % kostholdsrelatert og 30 % trening.

Er du sikker på du spiser NOK og riktig? Du skal spise mer enn du tror når du slanker deg, men det er viktig at du ikke spiser feil! Du bør spise hver tredje time for å holde forbrenningen din i gang.

Skriv opp *alt* du putter i munnen i løpet av en uke. Være seg to flak potetgull eller en pastill. Skriv det opp og summer til slutt.

Sjekk at det ikke er noe feil med kroppen din, som noen også skrev. Stoffskiftesykdommer eller fordøyelsesproblemer kan skape vektproblematikk.

[AnonymBruker]

Viktigst av alt, ikke gi opp selv om resultatene kommer sakte. Vær storfornøyd for hvert hudre gram du går ned, hold det gående jevnt og trutt og til slutt har det blitt flere kilo av det! :D

[AnonymBruker]

Klarer man ikke å leve med LCHF? LCHF er et kosthold, ikke en kur. Jeg har levd i flere år på LCHF allerede og kunne ikke tenke meg å gå tilbake til høykarbo. Og jeg er helt enig i at man skal fokusere på sunt kosthold og trening. Derfor LCHF og trening. Sukker trenger vi ikke å spise i det hele tatt.

Det er ikke en livsstil som passer alle. Jeg personlig syns ikke en middag er en middag uten noe potet eller ris, trenger ikke være mye. Ikke er jeg så vanvittig glad i egg, salat og grønnsaker heller, så for meg er ikke lavkarbo noe.

[AnonymBruker]

Ett ord - diettrådgiver. Balder klinikken i oslo er veldig bra. Jeg gikk ned 15 kilo uten videre problemer.

[Grønt blad]

Først vil jeg si at du er flink som tar tak i dette og vil gjøre noe med det. Det virker som du er veldig motivert!

Når det gjelder å gå ned i vekt vil jeg nok fokusere på å ende livsstil, framfor en slankekur. Med endring i livsstil tenker jeg treningsvaner og et kosthold som du kan fortsette med i år etter år, også etter at du har funnet din normalvekt. Tror du lavkarbo er det riktige for deg, så kjør på, men husk at folk går ned i vekt med et ikke-lavkarbokosthold også. Det gjelder bare å spise riktig, i passe mengder og ikke spise for mye godteri/snacks/kake. Alternativet til lavkarbo er ikke nødvendigvis høykarbo.

Det virker som du har gode treningsvaner, og du er nok sterk, og det er sikkert også en av grunnene til at andre synes du virker så knikk og rask. Jeg ville nok minst en av gangene tatt oppvarming og deretter fokusert på styrketrening, og heller avsluttet med kondisjon hvis du orker det i tillegg. Har du vondt kne og vond rygg er det også noen øvelser du bør være litt forsiktig med, snakk med treningsveileder som kan sette opp et program som tar hensyn til det.

Så var det kostholdet. Kostholdet er den viktigste faktoren i din livsstilsendring, og det er nok også nøkkelen for å gå ned i vekt. Jeg vil tro at du egentlig vet hva som er sunt og hva som ikke er sunt. Det vet de fleste mennesker, men det betyr jo ikke at man spiser sunt for det.

Siden du veier såpass mye og har en jobb der du er i aktivitet er det kjempeviktig at du får i deg nok energi. Jeg veldig godt hvor lett det er å tenke at man må kutte ut mye mat, men husk at dette er en livsstilsendring, og bonusen er en lettere og sunnere kropp.

Jeg anbefaler deg å bli kjent med sultfølelsen og metthetsfølelsen din. Ikke spis bare for å spise, men kjenn også etter at du er sulten, og kjenn på metthetsfølelsen. Ikke spis opp hele porsjonen hvis du er mett. Du skal ikke være sprengmett, og det er lov å kaste mat, eller sette det i kjøleskapet til neste dag.

Det er mange grunner til at man blir overvektig. Noen spiser egentlig ganske sunt og riktig med passe porsjoner, men spiser i tillegg mye godteri/snacks/kake/brus o.l.) og får derfor i seg altfor mye energi. Andre spiser lite eller ingen godis, men matporsjonene er for store og kanskje feil sammensatt. Noen har problemer med både brus/godteri og annen mat. Å kutte ned på godteri/brus er uansett veldig lurt. Anbefaler deg å sette deg realistiske mål, og allier deg gjerne med en venninne. Dere kan lage en avkrysningsliste der dere kan krysse av for hvert punkt dere når (f.eks. ikke brus/godteri mandag/tirsdag/etc., maks. 0,5 l brus og maks. 100 g. godteri på lørdag osv.) Det kan virke motiverende. Synes du det er vanskelig å kutte helt ut, så kutt ned. Har du lyst til å teste viljestyrken, så prøv deg med godterifri uke/måned/kvartal etc. Å kutte ut det en måned kan gjøre det kontrollere inntaket etterpå. I tillegg er det enorm mestringsfølelse å klare det.

Jeg ville uanset tatt en tur innom legen og forklart hva du vil. Han eller hun kan hjelpe deg til en sunn livsstil. Anbefaler også å veie deg (gjerne hver dag) og skrive ned i en bok, samt måle div. steder på kroppen og notere det ned. Da blir resultatene av livsstilsendringen veldig konkret, og det virker motiverende for å fortsette.

Ønsker deg masse lykke til!

[Gjest *Maja*]

Faktisk så KAN det hjelpe å fokusere på NÅR du startet å legge på deg. Når en er overvektig så handler det sjeldent om selve maten, men om en episode i livet som gjorde om maten til trøst.

En venninne av meg slet fryktelig med overvekt. Jeg fikk se noen bilder av henne da hun var yngre og hun var veldig slank, men gradvis etter en viss alder gikk hun opp i vekt.

Når vi satte oss ned og pratet om hva som skjedde på den tiden klarte hun faktisk å komme frem til akkurat en liten periode som gjorde henne nedfor. Etter det la hun på seg.

Nå som hun har "husket" denne episoden så har hun begynt å deale med det og har siden det begynt å gå ned i vekt. Tankegangen endret seg og med det endret spisevaner og treningsvaner seg også.

Så det kan være en i ide å se igjennom gamle bilde fra før du ble overvektig å finne ut hobedgrunnen til at ting har blitt som det har blitt?

Du kan iallefall ikke fortsette å hate deg selv og kalle deg selv slike stygge ting. Det er verken kontruktivt eller hjelpende for deg selv.

Vit og at om du tror på deg selv så kan du få til alt du vil her i livet

Tro kan flytte fjell

[OPIgirl]

Fordi møkkadietten lavkalorilavfett er så mye bedre?

For meg er har lavkalori vært veien å gå til en slankere og sunnere kropp. Lavkarbo har jeg null og niks til overs for. Lavkalori er ikke en møkkadiett men en livsstil. Lavkarbo derimot..Ja, det gidder jeg ikke engang å nevne.

[helenaa]

Jeg skjønner godt at dette er frustrerende. Kunsten er nå å motiveres av frustrasjonen. Samtidig skal du passe deg for å tenke at livet vil bli mye bedre hvis du bare veier mindre. Prøv å tenke ut noe som er bra med livet uavhengig av vekt, og la det prege deg. Du trener bra (liker du det?), du jobber bra, det virker som folk liker deg. Det er ikke dårlig.

Det virker som du tenker at det er negativt at du er 24 år - som om du ikke burde vært i denne situasjonen "allerede nå". Prøv heller å tenke positivt på det. Du har mange spreke år foran deg. Pass på ryggen og knærne, kanskje du skal velge en treningsform som er litt mindre belastende. Tenk at du har god tid - for det har du. Ikke gå så hardt ut med trening og diett at du sliter deg ut som 25-åring.

Når det gjelder "triksene" for å gå ned, vil jeg tenke at du sikkert hadde hatt glede av å støtte fra andre. Jeg ville meldt meg på Grete Roede, du kan jo like gjerne velge noe annet. Men det å ha noen å dele erfaringer med kan være vel så viktig som det å få tips om trening og kosthold. Fastlegen kan også være et sted å starte.

Tilgi meg hvis dette ble for banalt. Lykke til, uansett!

[Ehna]

Jeg anbefaler deg at du går til legen for å få hjelp. Jeg gjorde det sist, fikk faste veietimer og veiledning ang kosthold og trening ellers.

Det var kjempenyttig!

[Snop]

Anbefaler deg på det sterkeste å snakke med legen din om dette, gjerne du kan få en henvisning til ernæringsfysiolog. Eventuelt finnes det mange ernæringsfysiologer som driver privat, det koster jo riktignok en god del ekstra, men personlig setter jeg ingen prislapp på helse

[AnonymBruker]

Faktisk så KAN det hjelpe å fokusere på NÅR du startet å legge på deg. Når en er overvektig så handler det sjeldent om selve maten, men om en episode i livet som gjorde om maten til trøst.

En venninne av meg slet fryktelig med overvekt. Jeg fikk se noen bilder av henne da hun var yngre og hun var veldig slank, men gradvis etter en viss alder gikk hun opp i vekt.

Når vi satte oss ned og pratet om hva som skjedde på den tiden klarte hun faktisk å komme frem til akkurat en liten periode som gjorde henne nedfor. Etter det la hun på seg.

Nå som hun har "husket" denne episoden så har hun begynt å deale med det og har siden det begynt å gå ned i vekt. Tankegangen endret seg og med det endret spisevaner og treningsvaner seg også.

Så det kan være en i ide å se igjennom gamle bilde fra før du ble overvektig å finne ut hobedgrunnen til at ting har blitt som det har blitt?

Du kan iallefall ikke fortsette å hate deg selv og kalle deg selv slike stygge ting. Det er verken kontruktivt eller hjelpende for deg selv.

Vit og at om du tror på deg selv så kan du få til alt du vil her i livet

Tro kan flytte fjell

Jeg tror det Maja tar opp her er veldig viktig. For mange kan en dårlig opplevelse gjøre at man begynner å trøstespise/legge på seg.

For min del ble jeg opplært til å sluke maten og jeg måtte spise alt som lå på tallerkenen fordi man ikke skulle kaste mat. Jeg ble aldri oppfordret til å kjenne på sultfølelsen. Det gjorde i seg selv at jeg var kraftig.

Flytting, misbruk og oppvekst med en far som drakk veldig mye i helgene og ikke kunne ha sosialt samvær uten alkohol + utnyttelse av at jeg som barn

var glad i faren min, tror jeg i dag er en viktig grunn til at jeg begynte å legge på meg mer omtrent jeg kom i puberteten.

Jeg klarer ikke legge det bark meg, men jeg jobber med å takle det, noe som også har hjulpet.