Gå til innhold

Hvem savner du?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Nå innser jeg hvor heldig jeg er..

Mange tragedier ute å går her :sukk:

:klemmer: til alle som har mistet noen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Oldefar, morfar, farfar og en "svigermorfar".

Jeg savner farfar aller mest, han var en stoisk mann med en unik latter og fantastisk mye kunnskap alle kunne ta del i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor klem til alle sammen :klemmer:

Den jeg savner mest er min venninne som ble drept i sommer, bare 17 år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor klem til alle sammen :klemmer:

Den jeg savner mest er min venninne som ble drept i sommer, bare 17 år gammel.

Så vondt å lese! :klem:

Selv savner jeg Pappa som døde for litt over et år siden. Savner også onkelen min, pappas yngre bror, som døde bare et halvt år etter.

De var begge gamle, og døde fredfullt omgitt av sine nærmeste, men det er uansett trist at de er borte nå begge to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg savner mamma, som døde av kreft 29. februar i år.... :hjerte:

Det gjør utrolig vondt, og jeg skjønner ennå ikke helt at jeg aldri kommer til å se henne, snakke med henne, få en klem av henne igjen... :tristbla:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savner mormor og bestefar som døde i 2003 og 2004. Jeg savner alle feriene jeg tilbrakte hos dem, alle 1. juledag-selskapene alle tanter, onkler og søskenbarna. Men de var gamle og tiden var vel inne for dem. Mormor ble syk rett etter at bestefar døde og som følger av feilbehandling på sykehuset døde hun to dager etter min 16 årsdag. Jeg setter utrolig stor pris på at hun, så syk som hun var, hadde styrke nok til å delta på bursdagen min </3

Jeg savner også bestekompisen min. Men på en litt annen måte. Han ble bare 19 år og han valgte å ta sitt eget liv. For meg var det noe helt annet å miste noen på denne måten. Jeg satt igjen med så mange spørsmål, skyldfølelse og tanker. Han døde i 2008 og det er fortsatt sårt å tenke på at han ikke er her lengre. Det tok lang, lang tid før det i hele tatt gikk opp for meg at han er borte og at han aldri kommer tilbake :tristbla:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa som døde 26 år gammel av hjerteinfarkt (24år siden)

Fetteren min som døde brått i motorsykkel ulykke 17 år gammel.

Bestemor som døde for 5 år siden

Og mamma som døde brått etter å ha hatt kreft i 4 mnd for litt over ett år siden.

Fler er det men det er di jeg savner aller mest =(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg savner mamma, som døde av kreft 29. februar i år.... :hjerte:

Det gjør utrolig vondt, og jeg skjønner ennå ikke helt at jeg aldri kommer til å se henne, snakke med henne, få en klem av henne igjen... :tristbla:

:hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

:dagens-rose:

Pappa som døde 26 år gammel av hjerteinfarkt (24år siden)

Fetteren min som døde brått i motorsykkel ulykke 17 år gammel.

Bestemor som døde for 5 år siden

Og mamma som døde brått etter å ha hatt kreft i 4 mnd for litt over ett år siden.

Fler er det men det er di jeg savner aller mest =(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savner mest farmor som døde av kreft for 2 år siden og en god venninne som døde i en bilulykke for 7 år siden. :dagens-rose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savner mormoren min som døde av kreft spredt over hele kroppen, ikke nokk med det, men så mått jeg se på når hun døde.. :trist: Kommer aldri til å glemme det, jeg trodde ikke på at hun var død når de sa det en gang.Men da jeg innså at hun var død, braste jeg ut i gråt. Har dere noen gang opplevd at dere har sett noe, men tror fortsatt ikke på det ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Nuppdupp

Jeg savner mormoren min som døde av kreft spredt over hele kroppen, ikke nokk med det, men så mått jeg se på når hun døde.. :trist: Kommer aldri til å glemme det, jeg trodde ikke på at hun var død når de sa det en gang.Men da jeg innså at hun var død, braste jeg ut i gråt. Har dere noen gang opplevd at dere har sett noe, men tror fortsatt ikke på det ?

jepp jeg så pappa død. trodde ikke på det da legen sa det, men da jeg fikk se det selv brast jeg ut i gråt. når jeg gikk ut derfra tenkte jeg "dette er ikke sant. det kan ikke være sant?" før jeg fikk et voldsomt sinne mot legene. de kunne reddet han om de hadde oppdaget det 2 dager før. men 1 feil fra en idiot av en drittlege gjorde at de ikke oppdaget det. jeg skyldte på henne for dødsfallet. og skal være ærlig å si at jeg hadde lyst til å skrike "hvordan føles det å drepe et menneske?" til henne, men broren min stoppet meg fysisk

Endret av Nuppdupp
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lillesøsteren min. Hun døde plutselig og uventet for 5 år siden, knappe 30 år gammel.

Det går ikke en dag uten at jeg tenker på henne og savner henne.

En liten bit av hjertet mitt forsvant med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Savner mor, far og bror. Det er mange år siden nå, men jeg savner dem fortsatt mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker

Faren min, bestevenninna mi, broren min, kusina mi, to av fetterne mine, flere venner og venninner og to hunder, pluss hesten min. Jeg savner faren min mest, men han var den siste jeg mistet så det er vel naturlig.

Det er ikke mer å si, men det er sårt å tenke på. I natt drømte jeg at min siste hund var syk, gikk med halen nede og ville unngå kontakt slik dyr gjør når de er syke nok. Jeg våknet av at jeg oppdaget at han døde i høst, vi fulgte han til veterinæren. Jeg drømmer så mye, og drømte også at lillesøster var død i natt, men heldigvis var det bare en drøm.

Jeg tror egentlig jeg har fått en form for seperasjonsangst, jeg har mistet så mange venner og venninner og mange i familien. Jeg nevner ikke besteforeldre, savnet spesielt bestemor siden jeg alltid kunne komme til henne. Men hun døde heldigvis før hun ble alvorlig syk og mer dement.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg savner kjæresten min som døde uventet og brått for 8 mnd siden. 23 år fikk han bli :tristbla: Savnet er uutholdelig, skulle gjort hva som helst bare for å se han igjen, det gode smilet, høre latteren og stemmen hans, se inn i de nydelige øynene, bare ta på han og snakke med han! Ubeskrivelig vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...