Gjest Gjest Skrevet 6. mars 2012 #1 Skrevet 6. mars 2012 Jeg har bulimi, som jeg virkelig hater... Har i det siste prøvd å ha et motivasjonsopplegg, en uke uten oppkast= en dings som jeg ellers ikke hadde hatt råd til. På lørdag gikk det galt etter halvannen uke uten oppkast. I dag gikk det galt igjen. Angsten etterpå er grufull: "hvor mange kcal er tatt opp?", så i morgen blir det en samvittighetstung gåtur. Økonimien merker også kjøret, det sosiale er et helvete.. Hater virkelig denne sykdommen Det jeg lurte på er om noen (noen som kanskje har vært/ er i samme situasjon selv) har noen tips til avledningsmanøvrer når tankene og sykdommen herjer som verst?
Gjest snoopy_93 Skrevet 6. mars 2012 #2 Skrevet 6. mars 2012 Jeg har dessverre ingen avledningsmanøver for å få tankene over på noe annet, men jeg vil råde deg til å finne noen å snakke med om dette? Kanskje noen på en eller annen klinikk for mennesker med spiseforstyrrelser? Kanskje du kan prøve å gjøre noe du liker å gjøre for å tenke på noe annet? Har du en hobby du kan drive med? Lese en god bok? Jeg har bare lest om og lært om sykdommen på skolen og det må være et reint helvete å gå igjennom. Vil gi deg en stor klem!
Gjest Madelene1 Skrevet 6. mars 2012 #3 Skrevet 6. mars 2012 Jeg har bulimi, som jeg virkelig hater... Har i det siste prøvd å ha et motivasjonsopplegg, en uke uten oppkast= en dings som jeg ellers ikke hadde hatt råd til. På lørdag gikk det galt etter halvannen uke uten oppkast. I dag gikk det galt igjen. Angsten etterpå er grufull: "hvor mange kcal er tatt opp?", så i morgen blir det en samvittighetstung gåtur. Økonimien merker også kjøret, det sosiale er et helvete.. Hater virkelig denne sykdommen Det jeg lurte på er om noen (noen som kanskje har vært/ er i samme situasjon selv) har noen tips til avledningsmanøvrer når tankene og sykdommen herjer som verst? Har selv hatt anoreksia og bulimi. Når det står på som verst, gå deg en tur. En laaang tur. 1
Lammelåret Skrevet 6. mars 2012 #4 Skrevet 6. mars 2012 Kontakt IKS, der kan du snakke med noen som har samme erfaring og du kan få veiledning videre. Kanskje er selvhjelpsgruppe noe for deg? Ellers kan du få hjelp på klinikk for spiseforstyrrelser, som gjerne er tilknyttet sykehuset.
Gjest Gjest Skrevet 6. mars 2012 #5 Skrevet 6. mars 2012 Jeg prøver å gå turer, noen ganger hjelper det, andre ganger er det så lett å bare hente kortet hjemme (det ligger alltid hjemme når jeg går slike turer) for å gå å handle, eller så ender det med å gå i fire-fem timer for å forbrenne... snoopy_93: Takk for klem Jeg har gått til behandling på en spesialpost, men sykdommen tar så stor plass at poliklinisk behandling ikke nådde inn, og siden jeg er for frisk til å bli innlagt... havner mellom barken og veden...
Lammelåret Skrevet 6. mars 2012 #6 Skrevet 6. mars 2012 Blant dem som har alvorlige, langvarige spiseforstyrrelser viser det seg at en del har personlighetsforstyrrelser og har vært overgrepsutsatt. Dersom dette gjelder for deg (det siste er vanskelig å vite om på egenhånd), bør dette behandles før symptomet (matmisbruket). Det er lett å tenke seg at avledning kan være effektivt, eller utsette spisingen/oppkastet. Sier du til deg selv at du skal gjøre noe annet først, kan det oppholdet være nok til å tenke konstruktive tanker og "sette inn" andre handlinger. Dersom du finner andre måter å reagere på har du kommet et godt stykke på vei. Følelser kan uttrykkes på andre måter, men først må du lære å identifisere følelsene og tegn før alt blir kaotisk.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå