voldelig samboer, klarer ikke å flytte.

[Gjest trist]

Jeg har en hund jeg ikke kan dra fra har ringt dit før og man kan ikke ta med hund..

[pantertante]

Jeg har en hund jeg ikke kan dra fra har ringt dit før og man kan ikke ta med hund..

Har du ingen familie, venner, bekjente som kan passe hunden for deg?

Jeg bor dessverre på en annen kant av landet, ellers skulle jeg gjerne kjørt deg til krisesenteret og tatt vare på hunden din så lenge det var nødvendig, trist.

Kan du ringe politiet å forklare dem situasjonen? Kanskje de har muligheter til å hjelpe?

[AnonymBruker]

Jeg har en hund jeg ikke kan dra fra har ringt dit før og man kan ikke ta med hund..

Sett hunden på kennel. Jeg skjønner at du er glad i hunden din, men akkurat nå må du gjøre det beste du kan for deg selv. Hva skal hunden din gjøre om samboeren din slår deg ihjel neste helg?

Du må dra derfra i kveld! Om så du må bo på en campingplass i noen netter mens du finner en løsning for hunden din.

Kom igjen. Du er ikke så svak. Du klarer dette. Samboeren din vil kun bli verre og verre. En dag kan han faktisk drepe deg.

Dra i kveld!

[pantertante]

Hvor ble det av deg, Ts?

Det er nok flere enn meg som er bekymret for deg. Har du klart å finne en løsning og kommet deg ut av huset til et trygt sted?

[AnonymBruker]

Jeg hadde helt glemt denne tråden..vet ikke om jeg kan si at ting er bedre. Men..Har ikke klart å flytte.. Gir egentlig litt faen i livet mitt akkurat nå. Har blitt gravid da..er jo glad pga barnet.. Men tviler på at barnet mitt får en god far..:'(

Anonym poster: 22140ad452858002535d6c3f2548077b

[AnonymBruker]

Jeg hadde helt glemt denne tråden..vet ikke om jeg kan si at ting er bedre. Men..Har ikke klart å flytte.. Gir egentlig litt faen i livet mitt akkurat nå. Har blitt gravid da..er jo glad pga barnet.. Men tviler på at barnet mitt får en god far..:'(

Anonym poster: 22140ad452858002535d6c3f2548077b

Gir du faen i barnet ditt sitt liv? Om ikke for din egen skyld, så for ditt barns skyld. Ei jeg kjenner ble rundjult enda hun var høygravid. Han sendte henne igjennom ei glassdør. Det var bare flaks at det gikk bra med ungen.

Du har faktisk ansvar for et annet liv nå. Vis at du er det ansvaret verdig.

Anonym poster: 9eaed94d9d6f3a27ad87cd56ab86ed17

[AnonymBruker]

Jeg hadde helt glemt denne tråden..vet ikke om jeg kan si at ting er bedre. Men..Har ikke klart å flytte.. Gir egentlig litt faen i livet mitt akkurat nå. Har blitt gravid da..er jo glad pga barnet.. Men tviler på at barnet mitt får en god far..:'(

Anonym poster: 22140ad452858002535d6c3f2548077b

Men tror du at du greier å gi dette barnet det livet den fortjener når du har det sånn som du har det nå? Tror du barnet ditt er tjent med en mor som er deprimert og gir faen i sitt eget liv?

Ta deg sammen og flytt for ditt barns skyld.

Anonym poster: 9eaed94d9d6f3a27ad87cd56ab86ed17

[AnonymBruker]

Det var ikke sånn jeg mente det. Jeg gir faen i han, jeg gidder ikke diskutere med han ettersom at jeg er gravid. Jeg er da ikke så dum at jeg gir faen i barnet mitt. Herregud.

Anonym poster: 22140ad452858002535d6c3f2548077b

[AnonymBruker]

Det var ikke sånn jeg mente det. Jeg gir faen i han, jeg gidder ikke diskutere med han ettersom at jeg er gravid. Jeg er da ikke så dum at jeg gir faen i barnet mitt. Herregud.

Anonym poster: 22140ad452858002535d6c3f2548077b

Jo du gir litt faen når du ikke forlater en voldelig mann når du skal ha barn. Det er lettere å bli enn å ta ansvar. Men nå handler det ikke bare om deg lenger. Men også en liten unge. Du sier jo at du ikke tror han vil være noen god far. Hvorfor blir du da? Er det en bra situasjon for barnet ditt?

Anonym poster: 9eaed94d9d6f3a27ad87cd56ab86ed17

[AnonymBruker]

Tror du virkelig at du kan gi dette barnet den omsorgen, kjærligheten og de stabile rammene det trenger, når du ikke engang klarer å ta vare på deg selv? Tror du virkelig at barnefaren vil forandre seg fordi du er gravid? Tror du virkelig at dere kan gi den ungen et godt liv?

Min sympati forsvant idet du sa at du var gravid. Selv om du er fullstendig klar over din egen livssituasjon, og ikke "evner" å forlate mannen (det er jo sååå vanskelig å gå ut den jævla døra, man MÅ jo ta med seg alle tingene sine, det er jo dét som er viktig her i livet! herregud), så har du faktisk tenkt å sette et barn til verden, midt oppi all denne faenskapen? Det tror jeg må være noe av det mest egoistiske jeg har hørt i hele mitt liv. Du burde skamme deg. Den ungen kommer aldri til å kunne få et godt liv så lenge du fortsetter som du gjør nå..

Anonym poster: a16e7fcabc33194980a58cc49d78f2f5

[Gjest anonym]

Hei, må si med en gang at situasjonen din er ikke unik. Jeg selv har aap og sliter en del i hverdagen, bare at jeg er 35 og bor for meg selv. Har nettopp blitt utsatt for en meget vodelig episode fra en jeg har på en måte datet i flere måneder. Absolutt uprovosert vold i mitt eget hjem rettet mot meg da jeg sa nok er nok og ut med deg. Tror at noen menn har rett of slett en skrue løs og må uttrykke det med å banke en som er svakere. Uaksetptert! Du bør komme deg bort og i dette tilfellet flytte og gjøre det slutt med han. Det vil alltid finnes en mulighet praktisk sett og du vil se at du har indre styrke til å gjennomføre flytting. Bruk det. Elsk deg selv. Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg har selv vært der du er. Var sammen med en mann som mishandlet meg fysisk, psykisk og seksuelt i 3 år. Til slutt trodde jeg på alt han sa, og trodde virkelig det var sant at ingen brydde seg om meg. Jeg ble bare mer og mer avhengig av ham, og trodde virkelig ikke jeg skulle klare noe uten ham. Hele tiden trodde jeg på at det var jeg som var problemet - at det var min skyld at han slo, fordi jeg ikke gjorde som jeg skulle.

Til slutt hadde jeg ikke lenger noe liv - jeg fikk ikke ha egne venner, fikk ikke gå på butikken alene, fikk ikke drikke alkohol, fikk ikke ha hobbyer.

Etter noen år flyttet vi til et nytt sted, og gjennom den nye jobben min møtte jeg en helt fantastisk mann. Vi ble etterhvert gode venner (selv om dette selvsagt måtte skjules svært godt for min samboer). På dette tidspunktet var jeg vel egentlig ganske betatt av denne mannen, og det var gjensidig. Det var vel egentlig han som fikk meg til å forstå at jeg faktisk fortjente bedre, og at jeg selv var i kontroll over mitt eget liv. Man er ikke dømt til å bli i den situasjonen man er! Etter en stund tok jeg mot til meg, reiste hjem og hentet tingene mine og flyttet.

Den første stunden etterpå ble hard med drapstrusler, besøk på døra osv fra min tidligere samboer, men han ga seg etterhvert.

Mannen jeg møtte på jobb er jeg fremdeles sammen med, 7 år etter, og vi har fått to barn sammen. Han har aldri gjort meg noenting, og er fantastisk!

Når man er oppi situasjonen tror man gjerne at man ikke har andre alternativer, men det stemmer IKKE! Det er DU som styrer ditt liv. Det er DU som velger hvordan du vil livet ditt skal være. Vil du være i et voldelig forhold resten av livet? Eller vil du ha en mann som respekterer deg og setter pris på deg? Vil du ha barn med denne mannen eller vil du at barna dine skal ha en far som respekterer dem og deres mor?

Jeg forstår utrolig godt hvor vanskelig det er å ta steget, for på mange måter er man jo så utrolig glad i disse mennene, og man håper gjerne at de skal slutte å slå så lenge man gjør det de sier, og så lenge man klarer å forandre seg. Men det kommer ikke til å skje. Slike menn forandrer seg ikke til det bedre. Man blir bare dradd lenger og lenger ned, til man til slutt ikke lenger har noenting igjen fra den personen man en gang var. Og da har de virkelig grepet på deg - da har du ikke sjans til å komme unna.

Mitt råd til deg er å ta fatt i dette nå.

Hvis du er redd for at han skal gjøre noe drastisk - lag en plan. Pakk ned de viktigste sakene dine, gjerne litt diskret. Husk viktige papirer som pass, fødselsattest, papirer fra banken osv, i tillegg til ting som er viktige for deg (bilder, smykker etc). Om du er redd han skal skade deg, stikk av når han ikke er tilstede. Dra til noen du stoler på, eller til et krisesenter. På krisesenteret får du all hjelpen du trenger. De hjelper også med å ta kontakt med politi, sosialkontor og andre offentlige tjenester som kan hjelpe deg videre.

Den første stunden etterpå kommer du kanskje til å ønske deg tilbake, men det går over. Om en stund kommer du til å være sjeleglad for at du kom deg bort. Jeg er et helt annet menneske nå enn jeg var da. Den gangen var jeg totalt uten selvtillit, følte meg hjelpeløs, redd og deprimert. Nå er jeg full av selvtillit, stortrives med livet, tar utfordringer på strak arm og har det egentlig fantastisk!

Masse masse lykke til! Bare spør om du lurer på noe!

Anonym poster: 6d0460e8344280429adced0c06690c86

[Gjest Siri]

Jeg håper virkelig den ungen får en mor som tar ansvar og flytter !!!!!!fra han !!!!!! Tenk om han banker deres felles barn ????? Jeg blir så sint nå at jeg flyr i flint !!!!!!!!! Stakkars stakkars stakkars barn !!!!!!! Så ond du er som ikke tenker på din forsvarsløse barn !!!!!!!!! Vil du ha det slik testen av livet ????? Du kommer alllllldri til å tilgi deg selv før det blir for sent !!!!!!!! Nå drar du !!!!!!!!! Hører du ??????? Ta ansvar !?!!!!!!!!!!!!!!!

[Gjest Gjest]

Du må absolutt tenke på ungen din ja, det er ikke så vanskelig som du skal ha det til, bare pakk sakene og bo for deg selv, du trenger ikke noe monster i livet ditt, du må tenke på barnets beste her og sette dine behov i andre rekke, du må sørge for at barnet ditt vokser opp i rolige omgivelser, et barn vil ta skade av å se at mor og far krangler mye og hvis barnet ser at far slår sin mor, vil du det? at ditt barn blir ulykkelig og får traumer i hele sitt liv? tror du må tenke nøye gjennom dette, og bli mer fornuftig,du har ett liv til å ta vare på, og det har du ansvar for at det gjøres på beste mulige måte.

[AnonymBruker]

Hvorfor har du hatt sex med en voldelig mann? Hvorfor har du hatt ubeskyttet sex med en voldelig mann? Hvorfor skal du ha barn med en voldelig mann?

Jo, du driter faktisk i barnet ditt når du blir hos en voldelig mann.

Anonym poster: d31ab2d7bdad0813b9fd1e8d83c63335