Alkoholiker..

[AnonymBruker]

Jeg sitter her teller på knappene om jeg skal ringe AA, eller om jeg skal vente til i morgen.

Typisk meg, jeg finner et nettsted, leser alt jeg kommer over om emnet, før jeg eventuelt bestemmer meg for å gjøre noe. Tok en sånn test i sted, for å kartlegge om jeg er i faresonen når det gjelder alkoholmisbruk. Ved score fra 26 til 40 sto det at "du har høy risiko". Jeg scoret 30.

Men flaut? Herregud, tenk om noen får vite om det, at jeg har så store problemer? Jeg er kanskje en sånn "velfungerende alkis". Selv om jeg ikke tror på at noe sånt finnes. Alle alkiser tror at de er spesielle, har jeg lest. At akkurat "min historie" er så forskjellig fra alle andres. Derfor har særlig kvinner problemer med å oppsøke hjelp.

Men jeg har skjønt en stund at jeg ikke klarer å takle problemene mine på egen hånd. Jeg makter ikke å styre forbruket mitt. Jeg har alltid vin i huset, og jeg drikker minst 3 dager i uka. Men det er det ingen som vet.

Jeg vil gjerne høre fra andre i samme situasjon

[Gjest Indra]

Jeg makter ikke å styre forbruket mitt. Jeg har alltid vin i huset, og jeg drikker minst 3 dager i uka. Men det er det ingen som vet.

Jeg vil gjerne høre fra andre i samme situasjon

Nå synes ikke jeg det er så dramatisk å alltid ha vin i huset og ta seg noen glass daglig om man vil det, men om du selv føler du har et problem må du jo søke hjelp.

[AnonymBruker]

Jeg sitter her teller på knappene om jeg skal ringe AA, eller om jeg skal vente til i morgen.

Typisk meg, jeg finner et nettsted, leser alt jeg kommer over om emnet, før jeg eventuelt bestemmer meg for å gjøre noe. Tok en sånn test i sted, for å kartlegge om jeg er i faresonen når det gjelder alkoholmisbruk. Ved score fra 26 til 40 sto det at "du har høy risiko". Jeg scoret 30.

Men flaut? Herregud, tenk om noen får vite om det, at jeg har så store problemer? Jeg er kanskje en sånn "velfungerende alkis". Selv om jeg ikke tror på at noe sånt finnes. Alle alkiser tror at de er spesielle, har jeg lest. At akkurat "min historie" er så forskjellig fra alle andres. Derfor har særlig kvinner problemer med å oppsøke hjelp.

Men jeg har skjønt en stund at jeg ikke klarer å takle problemene mine på egen hånd. Jeg makter ikke å styre forbruket mitt. Jeg har alltid vin i huset, og jeg drikker minst 3 dager i uka. Men det er det ingen som vet.

Jeg vil gjerne høre fra andre i samme situasjon

Hva har du opplevd som du ikke takler?

Det er alltid en grunn til å ta seg et glass.

Prøv, tømm ut all alkohol i hjemmet ditt, se hvor lenge du klarer å la være å drikke.

oppsøk fastlegen om du ikke makter.

Har levd med en slik. Når du drikker så mye, så har du et problem.

Du endrer deg. Selvbildet ditt forsvinner. Et glass lindrer angsten,men etterhvert må du ha mere. Det går utover helsen din, familie, jobb. Grenser utviskes. dette skjer ikke i dag,men det vil skje.

Ingen fungerer med alkoholisme. Det er noe de tror på selv, helt til de bryter sammen. enten helsemessig, økonomisk eller familiemessig. I verste fall mister jobben.

[AnonymBruker]

Jeg sitter her teller på knappene om jeg skal ringe AA, eller om jeg skal vente til i morgen.

Typisk meg, jeg finner et nettsted, leser alt jeg kommer over om emnet, før jeg eventuelt bestemmer meg for å gjøre noe. Tok en sånn test i sted, for å kartlegge om jeg er i faresonen når det gjelder alkoholmisbruk. Ved score fra 26 til 40 sto det at "du har høy risiko". Jeg scoret 30.

Men flaut? Herregud, tenk om noen får vite om det, at jeg har så store problemer? Jeg er kanskje en sånn "velfungerende alkis". Selv om jeg ikke tror på at noe sånt finnes. Alle alkiser tror at de er spesielle, har jeg lest. At akkurat "min historie" er så forskjellig fra alle andres. Derfor har særlig kvinner problemer med å oppsøke hjelp.

Men jeg har skjønt en stund at jeg ikke klarer å takle problemene mine på egen hånd. Jeg makter ikke å styre forbruket mitt. Jeg har alltid vin i huset, og jeg drikker minst 3 dager i uka. Men det er det ingen som vet.

Jeg vil gjerne høre fra andre i samme situasjon

Er du sikker på at du ikke dømmer deg selv litt hardt? AA impliserer jo alkoholisme og du drikker 3 dager i uken, en alkoholiker har vel vanskelig med i det hele tatt å være edru.

Du kjenner naturligvis deg selv best, og føler du at du trenger hjelp så er det jo en slags hjelp å få, men livet uten alkohol, tror du det blir bedre hvis du slutter å drikke?

Det må jo være en årsak til at du drikker mer enn du er komfortabel med, og blir årsaken til drikkingen borte fordi om du slutter å drikke?

[AmanitaM]

Er du sikker på at du ikke dømmer deg selv litt hardt? AA impliserer jo alkoholisme og du drikker 3 dager i uken, en alkoholiker har vel vanskelig med i det hele tatt å være edru

Med tanke på hvor skadelig Ethanol(som det vi drikker heter) egentlig er så er jo 3 dager i uken ganske ille, personlig syns jeg drikkekulturen i norge som som regel er hver helg er helt på trynet, om du undersøker litt og ser hvor skadelig det er så går det nok opp en del lys i stuen blandt befolkningen ja.

[AnonymBruker]

Er du sikker på at du ikke dømmer deg selv litt hardt? AA impliserer jo alkoholisme og du drikker 3 dager i uken, en alkoholiker har vel vanskelig med i det hele tatt å være edru.

Du kjenner naturligvis deg selv best, og føler du at du trenger hjelp så er det jo en slags hjelp å få, men livet uten alkohol, tror du det blir bedre hvis du slutter å drikke?

Det må jo være en årsak til at du drikker mer enn du er komfortabel med, og blir årsaken til drikkingen borte fordi om du slutter å drikke?

Skjønner når jeg leser dette at det er flere alkoholikere der ute som ikke kjenner til problemet sitt...

Man har seriøst ett problem hvis man MÅ drikke flere ganger i uken! Man har faktisk ett problem hvis man MÅ drikke hver helg!

Nå må folk slutte å forhærlige alkohol. Alkohol er gift, og utrolig skadelig!

[Gjest Indra]

Skjønner når jeg leser dette at det er flere alkoholikere der ute som ikke kjenner til problemet sitt...

Man har seriøst ett problem hvis man MÅ drikke flere ganger i uken! Man har faktisk ett problem hvis man MÅ drikke hver helg!

Nå må folk slutte å forhærlige alkohol. Alkohol er gift, og utrolig skadelig!

Om man velger å drikke tre ganger i uken eller hver helg betyr ikke det at man MÅ gjøre det eller at man har et problem med alkohol.

Det er om drikking går utover tankemønster, sosialt liv, jobb eller andre forpliktelser at alkohol er det. Hvis man stadig er overstadig beruset eller sliter med å kontrollere seg har man et problem.

Et glass vin tre dager i uka er ganske så normalt.

[AnonymBruker]

Skjønner når jeg leser dette at det er flere alkoholikere der ute som ikke kjenner til problemet sitt...

Man har seriøst ett problem hvis man MÅ drikke flere ganger i uken! Man har faktisk ett problem hvis man MÅ drikke hver helg!

Nå må folk slutte å forhærlige alkohol. Alkohol er gift, og utrolig skadelig!

Det er stor forskjell på MÅ og VIL.

Visst jeg VIL drikke hver helg, så gjør jeg det, og jeg er definitivt ikke alkoholiker av den grunnn. Om jeg MÅ drikke flere ganger i uken fordi jeg feks ikke får sove, puste skikkelig, sitte stille etc, da har man noe man kan kalle et problem.

I mange sydlige land er det ganske så vanlig å drikke hver dag. Jeg sier ikke at det høres bra ut på noen måte, men det er noe som bør få deg til å revurdere dine dømmende tanker. Jeg synes du høres ut som en jævla hykler. Og absolutt en partybrems jeg ikke ville hatt med meg på bar.

[AnonymBruker]

Oj - her ble det litt annerledes svar enn jeg hadde forventet;)

Jeg har ingen erfaring med dette selv, men kjenner veldig mange innenfor både NA og AAsystemet.

Alt er som du vet helt anonymt, og det er ingen forpliktelser ved å møte opp. Du kan også ringe til kontakttelefonen, gå på ett møte og aldri komme tilbake.

Nettopp derfor synes jeg absolutt du skal ta kontakt, og gi det et realt forsøk. Det er en grunn til at den organisasjonen har millionvis av medlemmer verden over, og de kommer fra absolutt alle samfunnslag.

Utfra det du forteller om forbruket ditt har du helt åpenbart et avhengighetsproblem.

I ganske nær relasjon har det vært to begravelser som følge av alkoholmisbruk, og de drakk nok ikke spesielt mer enn deg.

Så jeg tror jeg kan si at du har alt å vinne på å ta kontakt, kvinner er spesielt utsatt for store skader av høyt inntak.

På mange måter så er jo dette bokstavelig en kamp for livet ditt, både ifht å bli kvitt avhengighet - og for å ikke skade kroppen enda mer enn den allerede er.

Jeg ville også tatt en tur til fastlegen, vært helt ærlig, så han kan ta en skikkelig sjekk på deg og hjelpe deg videre.

[AnonymBruker]

Det er stor forskjell på MÅ og VIL.

Visst jeg VIL drikke hver helg, så gjør jeg det, og jeg er definitivt ikke alkoholiker av den grunnn. Om jeg MÅ drikke flere ganger i uken fordi jeg feks ikke får sove, puste skikkelig, sitte stille etc, da har man noe man kan kalle et problem.

I mange sydlige land er det ganske så vanlig å drikke hver dag. Jeg sier ikke at det høres bra ut på noen måte, men det er noe som bør få deg til å revurdere dine dømmende tanker. Jeg synes du høres ut som en jævla hykler. Og absolutt en partybrems jeg ikke ville hatt med meg på bar.

Du synes det tydeligvis er helt ok med drikkepress du?!

Dessuten må du ha en jævla sosial angst som ikke klarer å gå på pub uten å drikke alkohol uten å ha det gøy.

Jeg har det like morsomt selv om jeg ikke drikker alkohol, og om ikke morsommere. Eneste problemet mitt må vel være at jeg har lakenskrekk og går derfor hjem sist;)

Også så morsomt som jeg har det dagen derpå:D

Og du; det er ikke normalt å drikke alkohol hver dag.

[AmanitaM]

Og du; det er ikke normalt å drikke alkohol hver dag.

Helt enig, Alkohol er et langt større problem enn det blir fremstillt som, og såklart kommer brukerne til å ta det i forsvar, samfunnet presenterer alkohol som lovlig noe som reduserer tanken om at det er farlig i Ola Nordmann sitt hode, om man studerer hvordan kultur og samfunn fungerer som Operativ system for hjernen er det lett å komme frem til at denne tankegangen er som et datavirus som trenger behandling, ens syn på slike ting bør aldri domineres av hva samfunnet mener er riktig, rom falt jo, og det vestlige samfunn er jo på randen av kollaps om man følger litt med, jeg sier ikke at dette er på grunn av alkohol, men rettferdiggjørelse av tankegang som blindt følger samfunnets skadelige normer.

Kutt alkoholbruket, og gjør det med de beste verktøyene tilgjengelig på tross av utdatert og skadelig lovverk og normer, det har nok de fleste godt av.

[AnonymBruker]

Om man velger å drikke tre ganger i uken eller hver helg betyr ikke det at man MÅ gjøre det eller at man har et problem med alkohol.

Det er om drikking går utover tankemønster, sosialt liv, jobb eller andre forpliktelser at alkohol er det. Hvis man stadig er overstadig beruset eller sliter med å kontrollere seg har man et problem.

Et glass vin tre dager i uka er ganske så normalt.

Det kommer an på hvor mye man drikker det. Man må huske på at det finnes alkoholisme og alkoholsmisbruk. Sistnevnte er mer vanlig, men allikevel like skadelig.

Alkoholmisbruk er når man drikker så mye at man ikke greier å ta vare på seg selv. Men det betyr ikke at man gjør det hele tiden.

Det finnes også folk som er periodedrikkere. Som kanskje ikke drikker så mye i noen perioder, men som plutselig kan gå på hardfylla i en hel uke eller fler i strekk.

[AnonymBruker]

Det er ikke mengden alkohol som er grunnen for om man er alkoholiker eller ikke - det er holdningen til alkohol. Om man MÅ ha alkohol for å fungere. Om man legger planer for å få tid til å drikke. Om man endrer ting i hverdagen for å få råd til å kjøpe alkohol. Det er slike ting, som tilsier om man har et alkoholproblem eller ikke.

En alkoholiker kan fint gå edru i flere dager, men så MÅ de ha. De biter tenna sammen i de edru dagene og planlegger neste gang de endelig får åpne en flaske igjen. Og en alkoholiker er rå på å finne unnskyldninger for å drikke og unnskyldninger ovenfor andre, for å få drikke i fred.

Kjære TS - synes du er kjempetøff som har begynt å kjenne på dette. Og det første skrittet er det vanskeligste. Men når det er tatt, så vil du ihvertfall ha fått snudd retning og vil gå i riktig retning.

hilsen en som tidligere bodde med en alkoholiker.

[AnonymBruker]

Det er ikke mengden alkohol som er grunnen for om man er alkoholiker eller ikke - det er holdningen til alkohol. Om man MÅ ha alkohol for å fungere. Om man legger planer for å få tid til å drikke. Om man endrer ting i hverdagen for å få råd til å kjøpe alkohol. Det er slike ting, som tilsier om man har et alkoholproblem eller ikke.

En alkoholiker kan fint gå edru i flere dager, men så MÅ de ha. De biter tenna sammen i de edru dagene og planlegger neste gang de endelig får åpne en flaske igjen. Og en alkoholiker er rå på å finne unnskyldninger for å drikke og unnskyldninger ovenfor andre, for å få drikke i fred.

Kjære TS - synes du er kjempetøff som har begynt å kjenne på dette. Og det første skrittet er det vanskeligste. Men når det er tatt, så vil du ihvertfall ha fått snudd retning og vil gå i riktig retning.

hilsen en som tidligere bodde med en alkoholiker.

Jeg har en i familien som er periodedranker. Han må ha et par øl om dagen for å fungere. Om noe spesielt skjer som han mener han ikke tankler så må han drikke seg sørpefull. Han lagde skikkelig bråk i familien engang fordi broren hans nektet å kjøpe øl for ham midt i uka, da han ikke rakk ølsalget selv.

Han ble så desperat at han skaffet seg svenskeøl av en bekjent i stedet og sendte melding til broren sin. "Haha. Fikk tak i øl allikevel jeg". Fyren er 30år og oppfører seg som en bortskjemt unge.

Han finner også hele tiden unnskyldninger for å drikke. "Nå har jeg vært flink å ikke drukket på en uke. Det må feires med en øl." Så drikker han seg dritings. Han har tilogmed pådratt seg podagra.

Da jeg bodde i leiligheten under ham så kom han på døra med en pose med øl som han spurte om han kunne ha i kjøleskapet mitt fordi samboeren ikke likte at han kjøpte øl.

Han har mistet førerkortet 2 ganger for fyllekjøring. Allikevel så mener han at han ikke har et problem.

[Anglofil]

Tråden er ryddet for oppfordring av brudd på norsk lov, samt avsporinger.

Yvonne (mod)

[AnonymBruker]

Er du sikker på at du ikke dømmer deg selv litt hardt? AA impliserer jo alkoholisme og du drikker 3 dager i uken, en alkoholiker har vel vanskelig med i det hele tatt å være edru.

Du kjenner naturligvis deg selv best, og føler du at du trenger hjelp så er det jo en slags hjelp å få, men livet uten alkohol, tror du det blir bedre hvis du slutter å drikke?

Det må jo være en årsak til at du drikker mer enn du er komfortabel med, og blir årsaken til drikkingen borte fordi om du slutter å drikke?

Ærlig talt, jeg hadde ikke satt meg ned og skrevet dette innlegget hvis jeg ikke definerte meg som en alkoholiker. Og ja, en kan godt være alkoholiker uten å være full hele tiden. Det er vel de færreste som klarer å drikke absolutt hele tiden.

En kan godt være alkis og ha jobb, venner, familie, hytte og båt! Reise på ferie 3 ganger i året og stille nysminket hver morgen. Det er ikke mange alkoholikere som ligger på en benk i parken. De fleste sitter hjemme i sofaen.

Jeg etterspurte egentlig kontakt med andre i samme situasjon, jeg ønsker ikke råd fra en som har full kontroll på alkoholkonsumet sitt, og som syns jeg dømmer meg sjøl litt vel hardt. Spørsmålet om "blir årsaken til drikkingen borte fordi om du slutter å drikke" er helt irrelevant for meg. Likedan "Tror du det blir bedre hvis du slutter å drikke?" Ja, jeg tror det. Alternativet er at jeg kjører resten av livet mitt i dass og dauer som 50-åring eller noe.

Jeg kjenner bare at jeg ble rasende når jeg skumleste noe av det som er svart her på innlegget mitt. Kom til å tenke på noe som en advokat sa i kjølvannet av 22.juli; at blogger og anonyme diskusjonsfora på nettet er samfunnets avløpsrør.

Jeg trenger kvalifisert hjelp, og sliter helt enormt med å ta den telefonen. Jeg har hatt problemer i over 20 år.

Hjertelig takk til alle som har engasjert seg.

[AnonymBruker]

Ærlig talt, jeg hadde ikke satt meg ned og skrevet dette innlegget hvis jeg ikke definerte meg som en alkoholiker. Og ja, en kan godt være alkoholiker uten å være full hele tiden. Det er vel de færreste som klarer å drikke absolutt hele tiden.

En kan godt være alkis og ha jobb, venner, familie, hytte og båt! Reise på ferie 3 ganger i året og stille nysminket hver morgen. Det er ikke mange alkoholikere som ligger på en benk i parken. De fleste sitter hjemme i sofaen.

Jeg etterspurte egentlig kontakt med andre i samme situasjon, jeg ønsker ikke råd fra en som har full kontroll på alkoholkonsumet sitt, og som syns jeg dømmer meg sjøl litt vel hardt. Spørsmålet om "blir årsaken til drikkingen borte fordi om du slutter å drikke" er helt irrelevant for meg. Likedan "Tror du det blir bedre hvis du slutter å drikke?" Ja, jeg tror det. Alternativet er at jeg kjører resten av livet mitt i dass og dauer som 50-åring eller noe.

Jeg kjenner bare at jeg ble rasende når jeg skumleste noe av det som er svart her på innlegget mitt. Kom til å tenke på noe som en advokat sa i kjølvannet av 22.juli; at blogger og anonyme diskusjonsfora på nettet er samfunnets avløpsrør.

Jeg trenger kvalifisert hjelp, og sliter helt enormt med å ta den telefonen. Jeg har hatt problemer i over 20 år.

Hjertelig takk til alle som har engasjert seg.

Jeg er den AB`en som anbefalte deg å ta kontakt med AA og ta en tur til fastlegen....Du har rett i alt du sier.

Og du har allerede kommet et langt og viktig skritt; erkjennelse.

Du benekter ikke lengre.

Om det er skam som gjør at du sliter å ta telefonen så må du huske på at absolutt alle andre i AA gjenkjenner seg i alt du føler nå.

De har skammet seg like mye, og enkelte har virkelig drukket bort alt de eier og har før de søkte hjelp.

Andre har levd en glansbildetilværelse hvor ingen ante noe som helst.

Du kommer ikke nærmere en løsning før du tar opp telefonen og ringer.

Bestem deg for et klokkeslett i morgen, og ring da.

Bestem at du skal delta på et møte.

Ingen dømmer deg, og din situasjon er overhodet ikke noe nytt og ekstremt for noen andre enn deg selv.

Du kommer kun til å bli møtt av respekt og forståelse fra de du velger å være åpen ovenfor - ingen kommer til å dømme deg eller se på deg som et svakere menneske.

Du kommer ikke til å få mange svar på et forum fra folk som selv er i AAorganisasjonen - fordi de er forsiktige med å fronte seg selv sterkt utad.

De legger ekstremt mye vekt på anonymiteten - og nettopp derfor kan du slappe helt av på at ingen utenfor vil få vite noe.

Det er helt bortkastet tid å sitte å se på telefonen. Dette har du slitt med i 20 år, det er på tide å ta livet ditt tilbake igjen og ikke la avhengighet legge premissene.

Jeg håper jeg ser et innlegg fra deg her imorgen som sier at du har ringt!

[Gjest Katten.]

Ta telefonen. Det er ingen forpliktelser.

Det er mye bedre at du selv tar tak, enn om du venter til det går utover andre.

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte som deg - men kanskje enda verre... Jeg er det man kan kalle en "velfungerende alkoholiker". Går på jobb hver dag, men gleder meg hvis jeg vet jeg har en fridag dagen etter, og kan sitte oppe til langt på natt og drikke vin.

Drikker mellom 1 - 2 flasker vin hver dag, men er sjelden eller aldri full slik at folk merker eller kommenterer det.

Blir litt stressa hvis jeg tror jeg kanskje ikke har nok vin i huset, og slapper av når jeg vet at det er nok til de neste par dagene, i hvertfall.

Jeg ringte en slik tlf. for et par år tilbake, men backet ut. De var veldig hyggelige og hjelpsomme, men jeg orket bare ikke tanken på å gå edru i dager og uker i strekk...

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte som deg - men kanskje enda verre... Jeg er det man kan kalle en "velfungerende alkoholiker". Går på jobb hver dag, men gleder meg hvis jeg vet jeg har en fridag dagen etter, og kan sitte oppe til langt på natt og drikke vin.

Drikker mellom 1 - 2 flasker vin hver dag, men er sjelden eller aldri full slik at folk merker eller kommenterer det.

Blir litt stressa hvis jeg tror jeg kanskje ikke har nok vin i huset, og slapper av når jeg vet at det er nok til de neste par dagene, i hvertfall.

Jeg ringte en slik tlf. for et par år tilbake, men backet ut. De var veldig hyggelige og hjelpsomme, men jeg orket bare ikke tanken på å gå edru i dager og uker i strekk...

Uææ. Siden jeg har starta denne tråden, må jeg vel svare. Tanken på å gå edru resten av livet- akkurat nå skremmer det meg ikke. Alternativet må være så mye verre. Jeg bestilte bøkene til AA for noen år siden, og har lest litt i dem, selv om de er pakket ned nå. Der sto det at alkoholisme er en progressiv sykdom. Og DET skremte meg.

Så jeg har skjønt at det bare går en vei. At det bare er et tidsspørsmål før det blir riktig ille. De siste åra har det vært et slit med å hamstre nok vin, å organisere dagene sine, jobben sin osv, så det alltid er rom for drikking. Planlegging er alt. Og å finne på unnskyldninger for alt man ikke stiller opp på.

Akkurat som jeg ikke har tid til å være "meg" lenger. Bruker det meste av krefter på å opprettholde denne destruktive greia. Jeg tenker at all personlig utvikling har stoppet opp! Og det skjedde nesten uten at jeg merket det! Nå sitter man liksom bare og dagdrømmer om alt en skulle ha gjort, og får ikke utretta stort.

Tror jeg tenker litt sånn; er redd for ikke å bli tatt alvorlig, at fastlegen min skal fnyse, at jeg er for ressurssterk, dette klarer du sikkert fint på egen hånd..det er skrekken. Kanskje hun bare sykmelder meg, eller gir meg sovetabletter. Har vel en forventning om at man må være helt vrak for å få hjelp. Og dit vil jeg ikke! Jeg vil beholde litt sjølrespekt, hvis det går an.

Når er man egentlig blitt alkoholiker? Når det er blitt et problem for deg sjøl, mener jeg. Når du syns du ikke mestrer alkoholbruken, når alkoholen bestemmer, og ikke du. Det er lenge siden jeg var den som ravet rundt. De siste årene har det vært mye kostbar reserva-vin. Det er jo akseptert. Og dagen derpå føler jeg aldri trang til å drikke. Men når det går 2 dager, så får jeg et fysisk, nesten tvangsmessig behov, jeg må. Det er forferdelig, jeg hater det.

Midt oppi denne suppa har jeg erkjent at jeg har utvikla en medavhengighet. Samboeren min har drevet med dop de siste åra, for det meste bak min rygg. Det har vært et kjør uten like, og jeg har ikke skjønt hva som har forgått, før jeg fikk en knekk her i vinter. Nå har jeg vært alene et par måneder og hatt mye tid til å tenke meg om. På grunn av at alt fokuset har vært på ham, så har alkoholproblemene mine utviklet seg uten at jeg har brydd meg noe særlig. Det har vært en trøst, noe som var "mitt", noe som nesten ikke syntes, fordi han tok all plassen.

Ja, hvorfor skriver jeg alt dette, egentlig. Dette er vel ikke noe psykolog-forum heller. Jeg bare tenker at det er tusenvis av mennesker som jeg. Med enda verre problemer. Men det er også tusenvis av mennesker som har det bedre! Og jeg vil være en av dem! Jeg pleier å si at den enkleste ting i verden er å ha et miserabelt liv. Det kan alle klare.