Tips, innspill, råd til legging/nattpupp

[O'hara]

Ja...

Jeg håper på å få noen innspill/råd til legging av vår datter på 15 måneder, samt det å få bort nattpupp..

Har faste rutiner til kveldslegging, og hun legges nå mellom 18.30-19.30 alt etter når hun våkner og når hun sover formiddagslur. Hun får fortsatt pupp før legging, den tas utenfor soverommet slik at jeg får pusset tennene hennes etterpå.

Og, ja, hun sover i vår seng, og jeg er klar over at det muligens skaper en del av problemene. Da hun var 11 måneder begynte jeg å legge henne i egen seng, hvor hun etterhvert slo seg til ro og sov frem til første "nattamming" rundt midnatt. Brukte "opp-ned"-metoden, som jeg bare syntes virket sånn passe. Hun gråt panisk med en gang når jeg skulle legge henne ned.. Men, jeg fikk det til etterhvert og hun sovnet på egen hånd i egen seng. Fikk ikke lagt henne ned der etter hun hadde våknet, da hyler hun febrilsk og jeg oppfatter det som stor redsel for egen seng. Da hun ble skikkelig syk før jul ble hun igjen lagt for kvelden i vår seng, da det er lettere og trøste der, og etter det har hun selvsagt nektet egen seng igjen..

Setter henne inn i egen seng på dagtid med leker og slikt, for å venne henne til sengen og gi gode assosiasjoner.

I vår seng kan det nå ta opptil 1 time med legging...

Hun snurrer rundt, skal klatre, sparker ben og er i det hele tatt veldig urolig. Det er litt slitsomt...

Men mulig det bare er slik i denne perioden? Jeg aner ikke, og derfor lurer jeg på hvordan det er hos andre?

Så er det nattpupp...

I en kort periode, 1-2 uker, spiste hun ikke om natten. Hun har jo ikke behov for det med tanke på alder, men hun gir så sterke signaler om at hun vil ha. Det er ikke småklaging, men hylgrining i 1-2 timer om hun ikke får pupp. Mannen sov sammen med henne alene hele denne uken, altså 5 netter, og ikke søren om hun har gitt seg...

Hun er glad i all mat, men spiser egentlig ikke så mye? Helsesøster anbefalte mat 5 ganger om dagen og når man hadde det i orden så avvenner man nattpupp. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få dette til jeg.. Å tilby henne mat 5 ganger om dagen hadde ingen suksess, det endte bare med småspising. Nå gir jeg henne mat 3-4 ganger, samt en yoghurt eller lignende før hun har formiddagslur, og det fungerer bedre. Men, likevel, nattpupp "skal hun ha".. Og, jeg synes ikke det er lett å "sloss" med en bestemt frøken midt på natten, så jeg gir muligens for lett etter? Prøver å roe henne uten, tilby vann (som hun bare fnyser lett av), synge, styke, og enkelte ganger går det, men stort sett ender det i desperat hylgrining. Da tenker jeg hva er vitsen? Det skal da ikke være slik? Ingen får vel gode vaner og tanker ved å hylgrine på den måten?

Hvordan gjør andre det?

Litt gråt er ikke problemet, men når det blir desperasjonsgråt så takler jeg det dårlig. Samtidig, å nattamme fortsatt sliter meg nå ut...

Hjelp? Tips? Råd? Innspill?

[Gjest Kristin]

Bjørnetjeneste, har du hørt om det? Dette er et klassisk eksempel!

Hadde hun ligget i EGEN seng hadde du ikke hatt noe problem med dette nå.

Shoot me, men fakta er fakta!

[Gjest Kristin]

Bjørnetjeneste, har du hørt om det? Dette er et klassisk eksempel!

Hadde hun ligget i EGEN seng hadde du ikke hatt noe problem med dette nå.

Shoot me, men fakta er fakta!

Egen seng fra første stund, mente jeg å si...

[O'hara]

Det har du helt rett i, men nå er nå fakta at hun ikke har ligget i egen seng fra start.

Og, jeg vet at det er mange andre som samsover, og noen har vel kanskje ett råd eller to?

Du samsover tydeligvis ikke, så hvorfor du svarer på den måten det vet jeg ikke?

[Harlekin]

Jeg tror at jeg ville fokusert på å få henne over i egen seng først, og så sett om nattammingen sluttet da. Jeg tror ærlig talt at det må bli veldig vanskelig å få henne til å ikke die om natten når du ligger der, helt tilgjengelig. Men har du prøvd å ha på trange overdeler slik at hun ikke kommer lett til? Grining blir det nok, men da "mister" hun i hvert fall ikke deg i tillegg til puppen.

[O'hara]

Jeg har prøvd trange topper ja, og i mange tilfeller så får jeg henne roet ned uten amming.

Men, hovedproblemet mitt er jo at jeg faktisk ikke får henne over i egen seng, og heller ikke får i henne nok mat på dagtid...

[Harlekin]

Og det er helt uaktuelt å fortsette nattammingen? Jeg mener, du fungerer ikke på dagtid?

Jeg vet at i noen tilfeller kan appetitten bedres på dagtid dersom nattammingen avsluttes, men det gjelder slett ikke alle. Her har jeg latt vesla styre løpet selv, hun har også spist veldig lite. Nå ser det ut til at hun faser nattammingen ut selv, og spiser mye bedre på dagen.

[Gjest mor til to]

Du har nok gjort det litt vanskelig for deg selv, og noe råd har jeg ikke, da jeg er tilhenger av skrikekurer, men jeg lurer litt på hva du mener med at hun spiser lite?

Har helsesøster sagt at du ikke kan kutte nattamming før hun spiser mer?

Eller ligger hun under sin kurve i forhold til vekt og høyde?

Mange foreldre lager ofte et problem uten at det er det, barn spiser som oftes nok, det er tross alt veldig få som har et reelt spiseproblem som små. Så sånn sett tipper jeg nattammingen har mer med (u)vanen å gjøre, altså kosen sin del, enn det at hun trenger det.

Men noe tips har jeg altså ikke, vi samsov med våre barn fram til vi sluttet med nattamming ved seks måneders alder, heldigvis gikk overgangen for oss uproblematisk, så der var vi kanskje heldige

[O'hara]

Frøkna er fin i vekt og størrelse, hun er 10 kilo og 77 cm, så helt på egen kurve. Helsesøster mente jeg måtte ha i orden måltider på dagtid før jeg kunne slutte med nattpupp, da spørsmålet litt var hva man gjør om det ikke fungerer..

Hun er veldig interessert i pupp, og jeg kan jo forsåvidt fortsette å amme natterstid, jeg jobber jo ikke om dagene, og vi "sover" oss jo gjennom det.

Hun har jo hatt 1-2 uker uten nattpupp, men spiste ikke nevneverdig mer på dagtid i den perioden.

Hun spiser noen biter/halv skive til frokost, en yoghurt i 10.30-tiden, 2-3 fiskekaker eller lignende i 15-tiden, 2-3 skjeer middag 16.30 (når gubben er hjemme, ellers spiser vi middag 15.30-ish og hun spiser ingenting i 15-tiden. Noen skjeer grøt eller lignende til kvelds, men noen ganger slår hun til og spiser en stor porsjon grøt til kvelds.

Så det er liksom ikke store kvanta med mat.. Samtidig er jeg ikke for å tvinge i henne mat, men lar henne styre selv.

Men ja, jeg er klar over at jeg har "laget meg et problem", samtidig har ikke jenta vært klar, slik jeg ser det, hverken for å avvennes eller ligge i egen seng.

Jeg greier ikke å få henne til å sovne i egen seng i dag, annet enn ved å la henne hylgrine panisk.. Det synes jeg er hjerteskjærende, og jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal få det til.

Tenkte uansett at jeg neste mandag skulle prøve igjen, og lurte derfor på om det var noen her inne som hadde noen tips til legging i egen seng.

Jeg har også samsovet med henne da jeg sover svært tungt og kan godt sove over skriking fra henne, derfor har jeg gjort som jeg har gjort. Lurt, nei, ikke nødvendigvis, jeg vet jo det, men jeg har tatt noen valg, og ikke alltid kan man se resultatene av de valgene man gjør. For enkelte ville det kanskje ha gått helt fint, men for de fleste gjør det vel ikke det?

Takk til innspill fra dere

[flickan]

Har dere prøvd å ligge på en madrass på rommet hennes i begynnelsen? Og at hun da ligger i egen seng.

[O'hara]

Vi har en ekstra seng på rommet hennes, så jeg har brukt å ligge der, men mulig det er bedre å ligge på gulvet?

Jeg lå i samme rom som henne og lå og sang i starten, og etterhvert gikk jeg over til å ikke si noenting, bare være der. Det gikk som sagt bra helt til hun ble syk og da havnet i vår seng igjen.

Nå er det febrilsk hylgrining bare hun nærmer seg senga si....

[Gjest pysepusen]

Da vår var ca. på samme alder som din så var han også helt hysterisk for senga si. Det var helt grusomt. Vi bare lot han sove i vår da. Har bare et soverom så han ligger på vårt rom fremdeles. Det kunne ta en time for å legge han i vår seng, men han var da trygg i leggesituasjonen. Innimellom prøvde vi senga hans og plutselig en dag var den trygg igjen Han legges nå i sin seng og kommer oppi til oss i løpet av natta

Nattpupp har jeg dessverre ingen tips om da han sluttet av seg selv. Før det var det fri tilgang Men jeg hadde nok ikke gjort noe med det før hun ble større siden hun allerede har holdt på så lenge. Om du derimot ikke orker mer, så må hun nok bare skrike noen netter da. Men det er nok lettere om mannen tar henne da...

Lykke til!

[-Englefjes-]

Jeg har ikke så mange gode leggetips/nattpuppsluttetips å komme med, siden vi avvente for nattpupp ved 7-8 måneder (jeg gjorde det selv, bysset og bar og sang et par netter) og har brukt de samme metodene som du beskriver når leggingen har vært problematisk.

Hun spiser noen biter/halv skive til frokost, en yoghurt i 10.30-tiden, 2-3 fiskekaker eller lignende i 15-tiden, 2-3 skjeer middag 16.30 (når gubben er hjemme, ellers spiser vi middag 15.30-ish og hun spiser ingenting i 15-tiden. Noen skjeer grøt eller lignende til kvelds, men noen ganger slår hun til og spiser en stor porsjon grøt til kvelds.

Så det er liksom ikke store kvanta med mat.. Samtidig er jeg ikke for å tvinge i henne mat, men lar henne styre selv.

Jeg synes i grunnen ikke det var så veldig lite, spesielt siden hun ammes fortsatt. Jenta vår på straks to år spiser omtrent de samme mengene. Noen ganger mer, andre ganger mindre, men noen storspiser er hun ikke. Hun vokser likevel og følger kurven sin, så jeg er ikke bekymret for det.

I tillegg stusser jeg over at HS tilsynelatende mener at dette ikke er nok mat eller strukturerte nok måltider til å kunne kutte nattpupp. Jeg synes som sagt ikke at dette er veldig lite mat.

[Gjest Tine]

Vi kjøpte juniorseng til datteren vår da hun var på den alderen og skulle slutte med samsoving. Hun ble hysterisk i sprinkelseng så vi ga rett og slett opp å prøve mer.

Med juniorsengen er det enklere å gi henne den kosen hun trenger når hun legger seg, så for oss har det fungert veldig bra.

Har du forsøkt å gi tåteflaske med vann istedet for nattpupp?

[helenaa]

Jeg syntes egentlig ikke det høres ut som hun spiser lite. Ut fra det du skriver om måltidene ville jeg ikke vært redd for å slutte med puppen. Hun trenger den ikke for næringens del - det er garantert ikke derfor hun griner så mye når du begrenser tilgangen. (ammer du på dagen?)

Jeg støtter forslaget om å øve på å sove i egen seng først. Tror det vil være ganske vanskelig å avvenne puppen mens dere samsover (det funker for noen, men jenta di høres ikke ut som den typen). Hun er så stor nå, og dere gir henne sikkert masse omsorg og oppmerksomhet på dagen, så jeg ville lagt henne i egen seng, og latt henne hyle, men gått inn og tilbudt vann, trøst osv f.eks. hvert minutt. Hvis hun er redd for senga, tror jeg det beste er at du viser at det ikke er farlig ved å stadig komme inn med rolig, vanlig stemme. Ganske enkelt vise med din væremåte at dette ikke er farlig. At hun protesterer, tror jeg egentlig heller viser at hun er sta og irritert enn redd (men jeg vet jo ikke). Hva tror du?

I en periode var det bare mannen min som fikk minsten til å sove, for hun ble kjempesint hvis jeg kom inn uten å ta henne opp/gi pupp. Men når han gikk inn, og sa bestemt: "nå er det sovetid!" og evt. la henne ned, godtok hun det ganske raskt. Både den bestemte stemmen hans og det at det ikke var meg, kan ha vært avgjørende. Vet ikke om det kan løse noe for dere? Kanskje ikke det rette hvis du opplever henne som redd for senga...

Vi har også begynt å gi velling på kvelden, og evt på natta når det er helt krise. Hvis ammingen tar knekken på deg, og du føler hun spiser for lite, kan det være et greit alternativ. Ellers tilbyr vi vann når hun ikke roer seg med smokken.

En annen ting som jeg tror har hjulpet her, er faktisk pute. Vet ikke om hun har det i senga si? Minsten vår begynte å sove mye bedre når hun fikk det (og det kan selvsagt hende at det var tilfeldig).

Dette ble sikkert rotete, men det er sent... Lykke til!

[onyx]

Har du prøvd å montere av en langside på sprinkelsenga og ha henne ved siden av deg til hun er vant og trygg på egen seng? Her hadde jeg jentene bedside for så å gradvis sette sengene for seg selv på vårt soverom og etterhvert fikk de eget rom rundt ettårsdagen. Var helt uproblematisk heldigvis.

Nattamming sluttet de heldigvis med på eget iniativ rundt 14-15 måneder. Jeg var sikker på at jeg måtte ty til tøff avvenning, men plutselig mistet de bare interessen og jeg var veldig påpasselig på å ikke begynne å tilby igje de gangene de hadde dårlige netter eller var syke. Mine spiser heller ikke så mye på dagtid og der er absolutt mest glad i varmmat.

[-Englefjes-]

Nattamming sluttet de heldigvis med på eget iniativ rundt 14-15 måneder. Jeg var sikker på at jeg måtte ty til tøff avvenning, men plutselig mistet de bare interessen og jeg var veldig påpasselig på å ikke begynne å tilby igje de gangene de hadde dårlige netter eller var syke.

Dette tror jeg er veldig viktig om man vil avslutte nattammingen helt. Jeg var selv på nippet til å vippe ut puppen nattestid flere ganger etter at vi hadde avsluttet nattammingen, men klarte heldigvis å finne andre måter å trøste på.

[O'hara]

Jeg tilbyr alltid vann, noe hun da kaster gjennom rommet...

Hodepute har vi ikke, men det skal jeg jammen prøve. Hun kommer jo og legger hodet sitt over mitt om natten..

Når det gjelder nattpupp, så er det greit om det er en gang eller to i løpet av natten, men når det var som her om dagen, konstant "amming" i 3 timer, da blir jeg alt for sliten og lei av det. Jeg har jo hørt om de som avvennes selv, og jeg tenkte jeg skulle prøve å gå den retningen.

I går våknet hun i 22-tiden og ville ha pupp, tenkte jeg ikke skulle gi henne og det endte med febrilsk hylgrining i lang tid. All forsøk på kos ble skjøvet vekk, når jeg synger sier hun neinei og holder seg for ørene ( men det beviser vel bare at jeg ikke har noe i et kor å gjøre..), prøver jeg å holde henne i armene skyver hun seg bakover og vrir seg unna.

Og min tanke er bare, det er vel ikke slik det skal være??

Er det virkelig slik at nattavvenning skjer med febrilisk hylgrining i timesvis om kveldene/nettene?

Jeg har ikke noe problem med litt gråting, men dette synes jeg er voldsomme greier....

Jeg har planer om å legge henne i egen seng, starter på mandag. Mulig hun da nattavvennes av seg selv??

Det er ikke vanskelig å se at det hele er litt problematisk, samtidig er jeg opptatt av å få en jente som er trygg i leggingen. Hun har jo ikke noe problem med å sove på fremmede plasser, så så veldig galt kan jeg da ikke ha gjort.

Det at hun sover sammen med oss, er mer grunnet at jeg faktisk ikke hører henne noe særlig om natten, og siden jeg er såpass mye alene så har jeg følt meg mest trygg ved å gjøre det slik. Og selv om kveldene er til dels svært slitsomme, så er det å våkne med en jente som gir en det største smilet som er mulig om morgenen, på en måte verdt det... Da "glemmer" jeg til kvelden..

Men ja, hun, og jeg, sover vel best om vi ligger i hver vår seng.

Tusen takk for alle innspill!

[O'hara]

Og ja, når det gjelder pute..

Frøkna vår sover mye på mage, og, vel, eh, jeg er redd hun da får puten rundt munnen? Eller er hun for stor til det?

[flickan]

Vår har hvertfall helt fint styrt det med puta selv fra 8-9 mnd alder. Da brukte han uansett dyna til pute.

Er det kanskje en idé og la mannen prøve å ta seg av nattavvenningen? Det kan hende en avvisning fra ham vil godtas lettere, har hvertfall leste det andre steder. At du ligger i et annet rom så hun ikke ser deg.

Edit: glemte at mannen allerede hadde sovet alene med henne, så det nå..

Endret 7. mars 2012 av flickan