Lærerens sommerferie

[Gjest Pjusk]

Da får man ta seg en feriedag. Slik fungerer det i mange andre land, uten problemer.

Hva med oss som har barn både i barnehage og kanskje forskjellige trinn på skolen. Da vil det faktisk gå en med en ferieuke i året bare til foreldremøter... Think not!

[Gjest Poirot]

Hva med oss som har barn både i barnehage og kanskje forskjellige trinn på skolen. Da vil det faktisk gå en med en ferieuke i året bare til foreldremøter... Think not!

Vel, jeg bare gjentar at dette fungerer utmerket i andre land, og også har vært forelsått av lærerforeninger for å minske arbeidsbyrden på lærerne. Man vil sjelden trenge å ta hele dagen fri for et 20 minutters møte.

[Gjest Tidligere lærer]

Poirot!

Du skriver at lærerne "som du kjenner" jobber fra 0800- 1600 + 2-3 timer i uken. Vel, etter mine beskjedne regnekunnskaper skulle det bli ca 43 timer i uken, og såvidt jeg husker var det omtrent det Lilleba sa at de jobbet. Ergo, er det jo helt riktig at de må ha avspasering, eller?

Kan du ellers fortelle hvilke land i Europa som praktiserer konferansetid på dagtid?

"Nysgjerrig"

[Gjest Pjusk]

Poirot:

Jeg har bil, en fleksibel jobb, ikke altfor lang reise vei t/r jobb, mulighet for hjemmekontor og har anledning til å ta konferansetimer i arbeidstiden.

Men det er mange som ikke har denne muligheten: Hva med de som jobber på sentralbordet vårt? Kursledere? Kantinepersonale? Og de som jobber i barnehage/skole, sykepleiere/hjelpepleiere/leger, yrkesjåfører osv. osv. har liten eller ingen mulighet til å stikke av litt midt på dagen. Eller de som reiser kollektivt med lang reisevei?

[Gjest Poirot]

En lærer har fri ca 12 uker i året (8 sommer 1 høst, minimum 1 jul, 1 påske, 1 vinter).

4 er vanlig ferie.

43 timer i uken gir 190 timer ekstra på et år, dvs 5 uker til avspasering.

4+5=9

3 uker er mao fri, ifølge mine beregninger.

Jeg sier ikke at lærere ikke skal ha fri disse ukene, selv om en del eks kunne skrevet halvårsplanet og ppt-rapporter i julen. Jeg sier at jeg stiller spørsmålstegn ved hvorvidt alt kan kalles avspasering.

Jeg kjenner folk som har gått på skole i Storbritannia, Frankrike, Sør-Afrika og USA, som alle har hatt konferansetimer på dagtid.

[Gjest Pjusk]

Jeg kjenner folk som har gått på skole i Storbritannia' date=' Frankrike, Sør-Afrika og USA, som alle har hatt konferansetimer på dagtid.[/quote']

Men vi som bor i Norge og har erfart dette med foreldresamtaler på skolen, foretrekker å møtes på kveldstid (ihvertfall gjør de jeg kjenner det). Foreldresamtaler i barnehagen blir tatt på dagtid og det kan være vanskelig nok å få til det for enkelte.

Noen ganger er det ekstra venskelig å bruke av arbeidstiden sin: Eksempelvis har jeg et barnehagebarn som i går var første dag i barnehagen på en måned grunnet sykdom. Før det var jeg sykemeldt 14 dager pga. egen influensa. I seks uker har altså jeg vært en ustabil arbeidskraft. Jeg har hverken lyst eller tid til å ta foreldremøter i arbeidstiden nå. Jeg skal på dette for eldstemann i januar og er glad det er på kveldstid.

Om dette medfører til at lærerene får litt lenger ferie er det greit for min del. Om man kaller det avspasering eller frynsegode er ett fett. Jeg vet selv hvor upraktisk det hadde vært for meg med en dagjobb som også medførte en del arbeid utenfor hjemmet på kveldstid.

[Gjest Poirot]

Men vi som bor i Norge og har erfart dette med foreldresamtaler på skolen, foretrekker å møtes på kveldstid (ihvertfall gjør de jeg kjenner det). Foreldresamtaler i barnehagen blir tatt på dagtid og det kan være vanskelig nok å få til det for enkelte.

Nå må du lese hva jeg har skrevet...

JEG personlig foretrekker selvfølgelig å ha det på kveldstid. Grunnen til at jeg nevnte dagtid, er at jeg kjenner mange lærere som klager svært mye på konferansetimene de må ha på kveldstid. Mitt forslag var mao for å gjøre det enklere for lærere å ha en normal arbeidsdag slik de fleste andre har, ikke for å gjøre det lettere for oss andre.

[Lillebi]

Det ser ut til at lærerne vil få bundet arbeidstid. Da må resten av arbeidslivet legge til rette for at foreldre må kunne få "permisjon" for å ha foreldresamtale.

Hva om barnet plutselig blir syk? Foreldrene må jo "plutselig" dra fra jobben og hente barna da... Jeg håper arbeidsgiverne ser problemet og kan bli mer fleksible.

Jeg vet det er vanskelig for mange, men det er en lettelse synes jeg at foreldre vennes til å tenke at lærere har mer "normal" arbeidstid, og at lærerne kan kontaktes i den tiden. Ikke ringes til døgnet rundt.

[Gjest Anonymous]

(Sitat fra Poirot):

Poirot Skrevet: 15 Jan 2004 10:25 Tittel:

--------------------------------------------------------------------------------

En lærer har fri ca 12 uker i året (8 sommer 1 høst, minimum 1 jul, 1 påske, 1 vinter).

4 er vanlig ferie.

43 timer i uken gir 190 timer ekstra på et år, dvs 5 uker til avspasering.

4+5=9

3 uker er mao fri, ifølge mine beregninger.

(Sitat slutt)

Dette er et unøyaktig regnestykke. De færreste har 8 uker fri om sommeren, fordi man har planleggingsdager i den siste uken før elevene begynner. Dessuten har alle lærere 5 uker ferie, som alle med tariffavtale har. De har også "bare" tre dager fri i påsken utenom helligdagene, ikke en hel uke. Så etter dine beregninger vil lærerne da "bare" ha ca 1 1/2 uke mer fri enn normalarbeidstakeren.

Men tilbake til de harde fakta, og ikke bare synsings-regnestykker:

Årsverket for en lærer er 1687.50 timer (slik jeg viste i mitt tidligere innlegg på førstesiden i denne tråden).

Hvis vi deler 1687.50 på normalarbeidstiden (den tariffbestemte arbeidstiden) på 37.50 timer pr. uke, kommer vi til 45 uker i arbeid. Da står syv uker igjen "å forklare".

5 uker er ferie. (Alle med tariffavtale i Norge har fem uker ferie, hvis bedriften også har tariffavtale, Poirot!)

Det er 10 helligdager (utenom søndager) i året som kan falle på hverdager.

Da står knapt en uke igjen "å forklare". Den er rett og slett avspasering for ettermiddags/kveldsarbeidet.

Som du sikkert vet, har folk som jobber fast på andre tider i døgnet enn "normalt", kortere arbeidstid. Noen jobber helt ned i 33.5 timers uke. Det er selvsagt kompensasjon for ugunstig arbeidstid. Lærerne får overhodet ingen overtidsbetaling for at de har et høyere ukesgjennomsnitt enn andre, men til gjengjeld får de altså noen dagers avspasering.

Håper dette var litt oppklarende?

Dere må slutte å stirre dere blind på (og være misunnelig?) på at lærerne har fri på den beste årstiden vi har her i nord. Det er selvsagt fordi barna våre skal ha fri på den tiden av året da det er mulig for dem å være ute og nyte godt av "lys og varme". Er det virkelig noen som vil ha barna sine på skolen til 1. juli og deretter tilbake igjen 1. august? "Sperre" dem inne med arbeid og lekser i den lyseste og varmeste årstiden?

Hvis lærere får fast arbeidstid f.eks. 8-16 (7.5 time pr. dag + matpause 1/2 time) må de altså være på skolen i 45 arbeidsuker (225 dager). Elevene har 38 arbeidsuker (190 dager) i dag. Jeg snakker om reelle arbeidsuker, derfor omgjør jeg dem til dager. ALLE helligdager kommer nemlig utenom skoledagene.

Da betyr det at lærerne må være på skolen i 35 dager mer enn elevene, dvs 7 arbeidsuker. Vi må da enten utvide skoleåret til elevene, eller så vil lærerne ha herrens glade dager på skolen uten elever! Jeg forutsetter da at alle er enig i at lærerne er ansatt for å UNDERVISE elever!

De kan jo selvsagt settes til annet arbeid de ukene, f.eks oppussing av skolen, være besøksvenn for tidligere elever i fengselet osv. Eller rette prøver og forberede undervisningen. Poenget er jo at prøver og (den daglige) forberedelse må foregå i løpet av skoleåret, altså på ettermiddag/kveldstid, og ikke etter at elevene har tatt ferie. Elevene (og foreldrene) vil nemlig helst ha igjen prøvene dagen etter, og ikke til høsten når de kommer tilbake....

Jeg kan forresten love deg at selv i dag så bruker mange lærere de korte ukesferiene i løpet av året til slike ting. Det er bare ikke synlig for deg og andre, for de sitter hjemme og gjør det. De 7-8 ukene om sommeren er vel de eneste som vanligvis er fullstendig fri fra slike ting, men da er også den vanlige lærer fint ferdig og trenger de ukene til å komme til hektene.

Men de klager ikke over "sommerferien". De synes det er fint å ha muligheten til å ha fri på den tiden av året, spesielt siden de ikke kan ta fri utenom sesongen og hoppe på billige Sydenturer ellers i året. Mange lærere ser "sommerferien" som det siste gode de har som lærer, og mener mange vil flykte fra yrket hvis det også blir tatt fra dem.

Lærerne bør derfor støttes i sin kamp mot kommunens ønske om å "normalisere" lærernes arbeidstid. Det passer rett og slett ikke til arbeidets egenart!

[Gjest Poirot]

De færreste har 8 uker fri om sommeren, fordi man har planleggingsdager i den siste uken før elevene begynner.

De lærerene jeg kjenner har 1 planleggingsdag før ferien begynner. Dette har vi nemlig snakket om oss imellom.

Forøvrig må du også legge til fri lille julaften og dagene i romjulen, samt julaften og nyttårsaften-dager de fleste andre jobber.

Jeg kan forresten love deg at selv i dag så bruker mange lærere de korte ukesferiene i løpet av året til slike ting. Det er bare ikke synlig for deg og andre, for de sitter hjemme og gjør det

Vel, av de lærerne (alder 26-60 år) jeg kjenner er det ingen som gjør dette, de velger å heller sitte på kveldstid ellers i året og klage over å ha mye å gjøre.

Dere må slutte å stirre dere blind på (og være misunnelig?) på at lærerne har fri på den beste årstiden vi har her i nord. Det er selvsagt fordi barna våre skal ha fri på den tiden av året da det er mulig for dem å være ute og nyte godt av "lys og varme". Er det virkelig noen som vil ha barna sine på skolen til 1. juli og deretter tilbake igjen 1. august?

Du har ikke lest hva jeg har skrevet. Jeg skriver jo at lærerne selvfølgelig må ha fri i stor grad når elevene har fri, noe annet blir klønete. Men man kan være åpen på at ikke ALT er avspasering. Ved å eks si høyt at man har mer fri enn andre, å kalle en spade for en spade, får man fokus på dette (kanskej eneste) frynsegodet dom lærerne har.

Lærerne bør derfor støttes i sin kamp mot kommunens ønske om å "normalisere" lærernes arbeidstid. Det passer rett og slett ikke til arbeidets egenart!

Jeg kjenner faktisk mange lærere som ønsker normalisert arbeidstid. De vil da slippe konferansetimer til langt på kveld, de slipper å rette prøver og matteinføring søndags ettermiddag og de slipper telefoner støtt og stadig når man sover middag, egentlgi har lagt seg osv.

[Lilleba]

OK. Vi tar det om igjen.

Årsverket for lærere er 1687.50 timer. Det tilsvarer 45 arbeidsuker à 37.50 timer. (Men dette årsverket blir, som tidligere sagt, utført på 39 uker! Da er det klart det blir mange (og synlige) fridager ellers i året, f.eks. lille julaften osv!)

Vi fortsetter:

Året har 52 uker.

Vi har da en rest på 7 uker som lærerne har fri. (52 uker - 45 uker= 7 uker)

5 av de ukene er tariff-festet ferie.

Vi har da en rest på to uker. (7 uker - 5 uker = 2 uker)

Minst en av de ukene (dvs. 5 dager) er vanlige helligdager som alle har fri

(skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kr. Himmelfartsdag, 2. pinsedag)

Vi har da en rest på 5 dager, dvs. en arbeidsuke, som lærerne har mer "fri" enn andre. Den er da avspasering for ugunstig arbeidstid ellers i året, men i realiteten er det faktisk færre dager, for de øvrige 5 helligdagene (1. nyttårsdag, 1. mai, 17. mai, 1. & 2. juledag) vil ofte falle på hverdager og da har alle fri. (NB! NB! Jeg vet at mange må jobbe disse dagene, men vi snakker selvsagt nå om normalarbeidstakerne)

At lærerne velger å jobbe hver ettermiddag/kveld istedet for i de såkalte ferier (høst, jul, vinter osv) er selvsagt helt individuelt. Det er jo den såkalte "grønne" tiden, og den bestemmer lærerne fullt og helt over selv.

Det spiller således ingen rolle om man legger en eller 5 planleggingsdager før skolen begynner. Årsverket blir likevel det samme. (De som har planleggingsdager før skolen begynner, får til gjengjeld fri en annen dag når andre skoler har planleggingsdag, men det merkes selvsagt ikke så godt.)

Jeg regner nå med at alt skulle være klart? Dvs. at man ser at lærerne har et arbeidsår som alle andre, men er meget spesielle på organiseringen av arbeidstiden? Jeg skjønner at folk ikke helt skjønner det, for det er jo det eneste yrket som har det slik.

Det er en annen diskusjon om dette er den riktige måten å organisere arbeidet på, eller om norske foreldre skal tvinges til å møte fram på dagtid til konferanse, eller at mange lærere ønsker normal arbeidstid for å slippe å jobbe kvelder/ helger.

Det jeg ville belyse var hvordan lærernes arbeidstid er organisert IDAG, da det var åpenbart, i begynnelsen av denne tråden, at mange bare synset om hvordan det var.

[monja]

En ting jeg lurer på da: Hvorfor jobber lærere i Høgskolen mer enn lærere i grunnskolen? På høgskolen jeg jobber har lærerne 3 - 5 uker ferie på sommeren, ingen høstferie eller vinterferie (med mindre de velger mindre ferie på sommeren), og heller ikke fri i mellomjula. De får fri på julaften og nyttårsaften, men må være på jobb i mellom de dagene. Skal de ha fri må de bruke feriedager eller avspaseringsdager.

[Lilleba]

Hei Monja og god morgen!

Jo, det kan jeg forklare deg.

Lærerne på høyskolene har ikke lenger samme arbeidstidsavtale som lærerne i grunnskolen og videregående.

De gikk for noen få år siden over til såkalt normalarbeidsdag, og jobber derfor slik som "folk flest". Derfor må de gå på jobb f.eks. i romjulen.

Jeg kjenner ikke bakgrunnen til at de i sin tid godtok det, eller hva som ellers var begrunnelsen for at man valgte det. Tror kanskje det har med at de skal drive forskning også? Iallfall sitter de mye på kontoret når ikke elevene er til stede. De kan nok også i større grad enn i grunnskolen og videregående planlegge dag-for-dag-undervisning med sine elever i god tid på forhånd. De har tross alt voksne og disiplinerte elever å forholde seg til.

[Grooo]

At lærerne velger å jobbe hver ettermiddag/kveld istedet for i de såkalte ferier (høst' date=' jul, vinter osv) er selvsagt helt individuelt. Det er jo den såkalte "grønne" tiden, og den bestemmer lærerne fullt og helt over selv.[/quote']

Nåvel.. Som regel har vel ikke hver enkelt lærer så mye han/hun skulle ha sagt, er vel mer rektor/skolen som bestemmer over dette...

[Gjest Poirot]

Lærere på Høgskolen har vel ikke akkurat så mange prøver, stiler etc. å rette som de i grunnskolen, ting foregår på en ganske annen måte på Høgskolen! Høgskolelærer skal såklart forberede seg og slikt de og, men de har ikke så mye rettearbeid hver uke...

De har vel også færre undervisningstimer i uken, tror jeg?? Mao mer tid til kontorarbeid. Heller ingen konferansetimer, foreldremøter, ppt-planer osv.

[sirka]

Det er slik det er... jo høyere du kommer på "rang-stigen"... Det er jo ikke bare for høyere lønn man jobber seg oppover, men også for å få bedre arbeidsforhold.

[Lilleba]

La meg avlive andre myter (at man tjener bedre f.eks. på videregående enn i barneskolen):

Lærere har samme lønn enten de jobber i barneskolen eller i videregående!

Dvs. de får lønn etter utdanning og ansiennitet.

En adjunkt får således samme betaling, uansett hvilket skoleslag han jobber i. Det som er forskjell, er at han har mer "grønn tid" i videregående enn i barneskolen, dvs han har færre undervisningstimer pga større faglige krav til undervisningen (og trenger da mere forberedelsetid) og mere retting.

Når det gjelder lærere på høyskolen og universitet (høgskolelærer, høgskolelektor, universitetslektor, amanuensis) så har de en annen lønnsstige enn grunnskole/videregående, men den er faktisk ikke bedre i det hele tatt, så de tjener IKKE mer enn adjunkter og lektorer i grunnskolen/videregående. Man må først opp i sjiktet førsteamanuensis osv for at de har høyere lønn.

Så det er ikke alltid snakk om at man kan jobbe seg oppover (i betydningen jobbe seg oppover i skoleslag) for å få høyere lønn. Færre undervisningtimer, derimot, ja, det får man jo "høyere" opp man kommer.

[Gjest Poirot]

Det har vel ikke bare med bedre arbeidsforhold å gjøre, men ulike arbeidsforhold. Lærere på høyskoler forsker mer, skriver artikler og holder foredrag.