Fordeling av barn

[Gjest Madam Felle]

Barnet kan fordeles mellom to hjem, så sant det lar seg gjennomføre samarbeidsmessig. OG så sant det omtrent er gangavstand mellom husene, så barna får beholde vennene sine i gata... Setter det så detaljmessig, for å få frem hva som jeg selv mener skal til

Går det å gjennomføre noe slikt, tror jeg det er denbeste løsningen.

Amen til den

[Gjest Meg]

poenget mitt er forøvrig at man skal tenke nøye på det som er best for det aktuelle barnet, ikke hva som er mest politisk korrekt.

Skjønner egentlig ikke hvordan du mener at jeg, i følge mine uttalelser, tenker kun det som er politisk korrekt? I steden for hva som er best for barna?

Det er vel kun barnas beste som står i mitt hode.

Jeg vil helst ha barna mest selv, men vet at deres samvær med pappa'n er ytterst viktig, kanskje fori de er gutter. Men også fordi jeg vil at de virkelig skal føle seg ønsket og ha en tilhørighet begge steder.

Da mener jeg med et eget rom, egene leker og et sted der de ikke er på "besøk".

Jeg har alltid vært den som har tatt meg mest av barna når de var små, men ser at behovet endrer seg nå som de blir større...

Akkurat nå jobber jeg hardt for at vi skal være i samme hjem alle sammen, så jeg gjør faktisk alt jeg kan for BARNA

[Gjest Renate]

Glem det *Meg*

Sissi her er viden kjent for å alltid forsvare mor og at mor alltid har rett og vet best og er den beste til å ta hånd om barnet. Alle andre forslag som kommer legges frem for kun å i vareta de voksnes interesser og er ikke til det beste for barnet i hennes øyne. Bare så lenge mor har full kontroll over SINE barn, er barnets beste ivaretatt skjønner du.

[Gjest sexysadie]

Glem det *Meg*

Sissi her er viden kjent for å alltid forsvare mor og at mor alltid har rett og vet best og er den beste til å ta hånd om barnet. Alle andre forslag som kommer legges frem for kun å i vareta de voksnes interesser og er ikke til det beste for barnet i hennes øyne. Bare så lenge mor har full kontroll over SINE barn, er barnets beste ivaretatt skjønner du.

Jeg oppfatter ikke Sissi sådan. :blunke:

[Gjest Meg]

Nå har jeg heller ikke vært av den oppfattelsen, men det får være hennes sak, hun kan godt mene det.

Men jeg blir provosert når jeg blir angrepet for å mene noe annet... og ikke minst at mine uttalelser blir vridd og vrengt på uten grunn.

Når jeg allikevel prøver å forklare meg, får jeg beskjed om at jeg må tåle såpass... Vel, jeg gjør ikke det!

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Interessant å se hvordan også mine meninger blir vrengt. Jeg får vel ta det på min kappe og innse at jeg ikke greier å skrive på en slik måte at man kan forstå hva jeg mener. Jeg er sikkert stokk dum, men jeg ser faktisk ikke at jeg "angriper" *meg* for hennes meninger.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg gidder, men skal gjøre et forsøk på å forklare litt mer.

Jeg mener at barn ikke skal fordeles mellom foreldrene som en annen pakke. Jeg mener man må legge andre fordelingsmekanismer til grunn enn ren rettferdighetstenking når foreldrene går fra hverandre. I alle diskusjoner, både her og irl, er det en del som kommer trekkende med at barnet MÅ være halve tiden hos hver av foreldrene, fordi det er rettferdig. Og jeg spør igjen: rettferdig for hvem? Barna eller de voksne?

Å stille et spørsmål som det betyr faktisk ikke at jeg dermed har sagt at "mor er best". Jeg verken tror eller mener at mor automatisk er best. Men - jeg ser at mor i mange tilfeller fremdeles er den med "hovedomsorgen" før et evt. brudd. Og da er det også et relevant spørsmål om hvorfor det ETTER et brudd er så viktig at barnet tilbringer halve tiden hos far, når det ikke var viktig under samlivet.... Mulig jeg er naiv, men jeg inbiller meg at det kunne blitt færre skilsmisser/brudd om man hadde en mer reell deling mellom mor og far under samlivet, dvs. at begge jobber og begge tar seg av barn/familie/husholdning. at man rett og slett tar et steg bort fra den tradisjonelle rollefordelingen.

tror jeg gir meg med dette. Til *meg*: håper dere finner ut av det uten å gå fra hverandre - siden det beste for barna selvsagt er at foreldrene greier å leve sammen!

[Gjest Anonymous]

tror jeg gir meg med dette. Til *meg*: håper dere finner ut av det uten å gå fra hverandre - siden det beste for barna selvsagt er at foreldrene greier å leve sammen!

Der er jeg faktisk litt uenig. Det er ikke altid best att foreldrene er sammen hvis miljøet barna da vokser opp i er ustabilt og med krangling og usikkerhet.

Jeg har en enorm respekt for de som jobber med ekteskapet og ikke gir opp med engang, men ikke kun for barna. Jeg tror ikke et ekteskap kan være lykkelig hvis man KUN fokuserer på barnas lykke. Noen ganger tror jeg faktisk at det er best for noen barn at ikke foreldrene bor sammen

Det finnes ikke noe fasit på dette her. Det er helt individuelt for vært enkelt barn of hver famillie hva som er best. Det er helt situasjons betinget.

[Gjest Meg]

Nei, det er viktig å jobbe for å få til et samliv uten mye krangler og ustabilitet i tilfelle.

[Gjest Meg]

Sissi, fordelingen skal ikke skje kun av rettferdighet, men som jeg sier, for det beste for barna. Barnet vil ikke føle seg som en "pakke" hvis det er like velkomment begge steder.

Hvis far ønsker å ha barnet halve tiden, tror jeg også det er en far som ønsker å være der for barnet oftere enn annenhver helg. Så sant det lar seg gjøre med fordeling i gangavstand, er det synd å sette seg imot.

Om du føler du ikke har angrepet meg selv, så sier jeg meg ferdig med den saken. Det var vel heller ikke meg du hadde noe imot, men meningene du så jeg skrev.

[Dina]

Jeg tror at det aller viktigste når mor og far flytter fra hverandre er at man kan holde eventuelle "voksen konflikter" unna barna, men samarbeide best mulig! For noen vil dette si at den beste løsningen for barna er å bo fast hos en av foreldrene, men i andre tilfeller vil det helt klart være best for barna å bo annenhver uke hos mor og far. Men; for at dette skal fungere må foreldrene samarbeide godt, og helst bo i samme skolekrets slik at barna har samme nærmiljø og samme venner rundt seg enten de er hos mor eller far!

Dersom barna har sine egen rom begge steder, "full pakke" med klær og leker begge steder slik at de slipper å pakke en bag med utstyr hver gang de skal til mamma eller pappa, kan man ikke påstå at barna flyttes rundt som "pakker"!!!!!!!

Vi har praktisert denne løsningen i flere år nå, og det fungerer helt utmerket! Barna er glade som får være like mye sammen med både meg og pappaen sin, de har vennene sine rundt seg enten de er hos han eller meg, de kan stikke innom meg etter skolen, selv om de egentlig er hos pappaen etc.

Jeg mener overhodet ikke at dette er fasiten på hvordan det bør gjøres, da alle samlivsbrudd er forskjellige, men dette er MIN erfaring, og det fungerer helt strålende! :D

Dina

[Rikkah Gan]

Foreldre som vil "ha" barnet annenhver uke burde flytte ut og inn, så barna hvertfall får fast bosted. Virker dette slitsomt? Tenk hvordan det føles for et lite barn som skal flytte fra det ene til det andre hver uke.

La barna beholde barndomshjemmet sitt og bo der en uke hver!