Fordeling av barn

[Gjest Meg]

...ved samlivsbrudd.

Hva er best for barna?

En uke hos moren, og en uke hos faren?

Eller annen hver helg og evt. en gang i uka?

[Gjest Zalomine]

"derom strides de lærde" tenker jeg.

Det jeg anser som viktig er at foreldrene kan samarbeide om det som er BARNAS BESTE i alle fall. At de kan samarbeide, og setter barnet først. Det er ikke barnet som valgte brudd. Hvordan fordelingen blir er kanskje ikke så viktig som hvordan den BLIR TIL?

[Gjest Tex]

Jeg mener det komer an på hvor gamle barna er og hvordan situasjonen blir.

Vi har noen naboer som gikk fra hverandre. Mor ble boende i samme hus og far kjøpte huset fire meter ned i gata. Ungen går i første klasse og har nøkkel begge steder. Han kan gå dit han vil og kan være like mye hos begge. Han har de samme kameratene og kan sove hos den han vil hele tiden.

I dette tilfellet er delt omsorg det perfekte.

Hvis barn må reise langt mellom foreldrene, og de kanskje samarbeider litt dårlig syns jeg det er best at en har hovedomsorg, og den andre samvær.

Om det bør være mor eller far som har hovedomsorg kommer an på hvor gammelt barnet er og hvem som er den beste omsorgspersonen.

[Gjest Anonymous]

Et lite tips kan kanskje være at man har en "prøveperiode" der man får se om delt omsorg virkelig fungerer. Dette kan jo også gi et pekepinn på hva som er best for ungen, om samværet går ok med begge osv.

[Miranda]

Hei *Meg*

...jeg ville forbi din dagbok, men kunne ikke finne den?

Klem fra Miranda

[Gjest sexysadie]

Jeg ville heller ha blitt "helgemamma" enn å sende ungene rundt som slags pakke.

[Psst...]

Det beste for barna er at foreldrene kan samarbeide og sammen komme fram til en løsning basert på barnas behov.

Den ideelle situasjon for et barn vil jo uansett være å ha mor og far boende i samme hus. (Ser her bort fra spesielle situasjoner)

[LilleBille]

Jeg tror barn har best av å ha ett hjem.

Det ideelle er jo at begge foreldrene bor så nær hverandre at barna kan gå frem og tilbake "som det passer dem". Men at de likevel har ett fast sted som er hjemme.

Unger er så loyale ..og vil ikke såre noen .. og "finner" seg derfor i flytting mellom foreldre ... uten å mukke - selv om de selv synes det er slitsomt osv. Dette sier de ikke til oss.. men de kan klage til venner etc.

Bare tenk tanken på hvordan ville det vært for meg å måtte flytte hver uke.

[Gjest Anonymous]

Unger er så loyale ..og vil ikke såre noen .. og "finner" seg derfor i flytting mellom foreldre ... uten å mukke - selv om de selv synes det er slitsomt osv. Dette sier de ikke til oss.. men de kan klage til venner etc.

Min sønn på fire år er ikke redd for å si hvor han helst vil bo. Det er nok ikke hos mamma...Men det er nok også pga en del andre forhold.

Det er mye man må tåle som mor.....

[Gjest Emmelina]

er både hos mor og far..

Halloooo... det er ikke kommet langt når man mener at derhvor barnet bare harlitt utvidet samvær så kalles det ikke etthjemm..

hvor får dere det fra ?????

[Gjest Anonymous]

Jeg vil, av erfaring, råde deg til å finne barnets behov, prøve litt, prate med barnet(hvis det er så stort at det går?).

Alle situasjoner er individuelle, her er avstand og trygghet og alder viktig, venner og familie osv.

Ingen kan gi dere det rette svaret, dere må finne det ut selv.

MEN, barna har det uten tvil best med god kontakt med begge foreldre, drastiske valg som vil tilsi lite kontakt med en av foreldrene er ikke bra under normale omstendigheter :-?

Til de som mener at barn bare skal ha ett hjem, fysjom fy! Kall det hva dere vil, men så lenge barnet tilbringer fast tid i BY sitt hjem så HAR det 2 hjem.

Min datter sier ofte at hun har 2 hjem, det er mange ganger viktig for henne å få frem at hun hører til hos pappa like mye som småsøsknene der gjør!

Da en av hennes søsken(hos pappan) skulle døpes, sa hun at hun skulle i dåpen men at hun kunne ikke overnatte hos pappa for det var ikke soveplass til henne

Selv skulle vi reise bort denne helgen og det var for sent å gjøre om planene så enten måtte min datter bli med(vår helg egentlig)eller være til overnatting hos pappa. Hun ble rasende på meg for jeg "ødela alt" for henne, ettersom hun roet seg sa hun at hun skulle høre med pappan om hun kunne få sove på en madrass nedenfor senga hans :evil:

Hvordan kan noen sette ett lite menneskebarn på 6 år i denne situasjonen, hvor mye verdt følte hun seg i forhold til søsken der i huset, besteforeldre, gudforeldre, venner av familien og hvem som ikke var der og overnattet. Joda vår datter fikk være hos pappan den helga, han hadde "ikke ment det sånn" :o

Vi har alltid hatt et greit samværsforhold, og min ex har med få unntak alltid fått JA til bytte av samvær.

Ville det ikke vært naturlig å foreslå å bytte samvær eller ha et ekstra samvær under slike omstendigheter? Her var familie og venner fra fjern og nær tilstede en hel helg, og vår datter skulle etter pappans plan bare være noen timer sammen med dem under dåpen????? Er det å være en naturlig del av familien?

Jeg tror min ex skjønte poenget når jeg "leste teksten" for han :oops: Ihvertfall har jenta vår sitt eget rom, sine egne ting, sitt eget lille privatliv der også :D

Dette har med tilhørighet å gjøre, barna skal slippe å føle seg som et tilfeldig besøk, mindre verdt enn de andre familiemedlemmene OSV

Min reservesønn er hos oss med ukers mellomrom pga lang avstand og pga en mor som ikke ser at barnet trenger min mann og vår familie også :x

Vi gjør alt for at han skal føle at dette er HANS hjem også, eget rom, egne ting, privatliv med mulighet til å ha kompiser her uten å invadere søsknenes rom. Besøk med seg fra stedet han bor nå

Han må også ta del i vanlige gjøremål, har de samme regler som de andre barna her, vi prøver å ikke lage "fest" hver gang han er her, til tross for at det er dette vi har lyst til siden han er her så sjelden. Å lage fest vil være urettferdig i forhold til søsken her, og urettferdig i forhold til mamman, urettferdig i forhold til gutten.

Min stesønn sliter med å tilpasse seg, med å finne "plassen" sin når det er lenge mellom samvær.

"kan jeg se i kjøleskapet?"

"kan jeg ta meg kveldsmat?"

"kan jeg låne telefonen?"

Han er på utsiden, prøver å finne sin plass og sin rolle, setter seg for seg selv ett stykke fra oss andre. Han må starte på nytt, hver gang, bli kjent med oss, føle seg frem, venne seg til at pappa og reservesøster har et samspill som han savner osv Det går en dag eller to, så er han seg selv, tredje dagen reiser han HJEM! Sommer,jul og påskesamvær er annerledes, da får vi se gutten slik han virkelig er, trist men sant.

Denne gutten kunne hatt det bedre!

Hvis mamman skulle fått lov å fortsette sin kamp om "fast base", "ett hjem", mindre og mindre samvær, ja da ville gutten til slutt følt seg så fremmed og utilpass her at han ikke ville komme hit til slutt. Mammaen ville faktisk klart å bryte båndene, mellom sønn, far og fars familie :evil:

Men vi har jobbet for kontakten og intressen til gutten, etter mye positivt "strev" :blunke: så vil gutten til oss, han og pappan har telefonkontakt nesten hver dag, og han er begynnt å "legge seg opp i" samværsformen, ettpar år til så vil han nok bestemme mye selv

Barn med skilte foreldre har rett til 2 hjem, til å føle seg likestillt og elsket i begge hjem, til å få være der på samme premisser som de "fastboende", til å være en naturlig del av familien, til å få delta på spesielle dager i familien osv (under normale omstendigheter selvsagt)

Dette ble mye, men jeg er engasjert, kanskje litt rotete siden jeg har så mange tanker i hodet på en gang :oops:

[Gjest Tone B.]

Til gjest

Takk for et flott innlegg. Du satte virkelig ord og bilder på situasjonen for barna som opplever å få et brudd mellom foreldrene. Ditt innlegg viser med all tydlighet at "et hjem" (som oftest hos mor) ikke alltid er den perfekte løsningen, selv om veldig mange mødre desverre ser ut til å tro at barna kun får det bra så lenge de er hjemme hos dem.

[Gjest Meg]

Jeg vil også tro at det er best med like mye kontakt og tilhørighet hos begge... Selv om det kanskje ikke virker lystbetont for en mor som er vant til å ha barna masse, så er det ikke henne det skal taes hensyn til, det er barna...

Beste er vel hvis foreldrene blir boende i samme by, da løser problemet med skole og venner seg selv!

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Jeg vil også tro at det er best med like mye kontakt og tilhørighet hos begge...

Beklager - men her er det de VOKSNES rettigheter du snakker om! Det er overhode ingen automatikk i at barnet har det best med "like mye kontakt" med begge. Det vitner om en utrolig arroganse hos foreldrene å hevde dette, høres ut som om de er de eneste barnet har behov for kontakt med. Venner/besteforeldre evt. andre betyr altså ingenting. Et barn kan faktisk ha både tilhørighet og god kontakt med begge sine foreldre uten at det nødvendigvis må deles i to.

Selv om det kanskje ikke virker lystbetont for en mor som er vant til å ha barna masse, så er det ikke henne det skal taes hensyn til, det er barna...

Unnskyld meg - men hva er dette? Det er nettopp det mange av oss utskjelte mødre gjør - tar hensyn til BARNA! For de fleste mødre er faktisk barnas ve og vel det aller aller viktigste. Det gjør enhver diskusjon nokså meningsløs om man kun blir møtt med at man er egosit fordi man genuint mener at barnet IKKE vil ha det bra med en 100% rettferdig fordeling. Rettferdig for foreldrene selvsagt! Barn er ikke ting, man kan ikke dele de på samme måten som man kan med møbler og hvitevarer! For NOEN passer det og fungerer det med en 50/50 deling, for veldig mange andre passer det ikke. Forøvrig: dersom det har vært slik at mor har "hatt barna masse" - så betyr det altså et brudd mellom foreldrene ikke bare sorg pga dette for barna, men OGSÅ at de SKAL miste sin nærmeste omsorgsperson pga. rettferdighet. For de fleste barn er det enklere å takle foreldrenes brudd om de ikke opplever en total omkalfatring av livene sine

Beste er vel hvis foreldrene blir boende i samme by, da løser problemet med skole og venner seg selv!

Da bor du på en liten plass om dette skal "løse seg" selv. Bor du i Oslo kan foreldrene godt bo relativt nærme, likevel er det ikke samme skolekrets. Bor du - som jeg - i en kommune sør for Oslo, er det også der 4 skolekretser. problemene løser seg om foreldrene klarer å samarbeide. De fleste gjør det, heldigvis! Noen klarer det ikke, og i de tilfellene å skulle utsette barna for like mye hos begge - det er katastrofe for ungene.

[Gjest Anonymous]

Da bor du på en liten plass om dette skal "løse seg" selv. Bor du i Oslo kan foreldrene godt bo relativt nærme, likevel er det ikke samme skolekrets. Bor du - som jeg - i en kommune sør for Oslo, er det også der 4 skolekretser. problemene løser seg om foreldrene klarer å samarbeide. De fleste gjør det, heldigvis! Noen klarer det ikke, og i de tilfellene å skulle utsette barna for like mye hos begge - det er katastrofe for ungene.

Du er voldsom krass i *meg* sin mulig løsning på problemene i SIN situasjon

I stedet for å kun kritisere henne måte, kan du vel heller foreslå en annen løsning på problemet.

Vi har opplevd mange barne fordeling saker rundt oss de siste årene, og vi ser at mange gjør dette på forskjellige måter og finner løsninger sokm passer for de og deres miljø.

Om det er 50/50 eller annen hver helg og en gang i uka, er det viktigste at barnas vel og ve blir satt først, og det tror jeg de fleste foreldre gjør

[Gjest Meg]

Jeg sitter i en situasjon hvor det kan bli aktuelt å vurdere, jeg lufter forsiktig hva jeg tror ville passet best.

Men når jeg blir angrepet på den måten, gidder jeg ikke å engasjere meg mer her inne.

Beklager hvis jeg tråkket deg på tærne Sissi, det var på ingen måte meningen...

Jeg ser ikke ned på eller dømmer andre i deres måte å løse ting på.

Jeg prøver å løse min situasjon, derav mine spørsmål og meningsytringer.

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Beklager om jeg har tråkket deg på tærne, en eller annen nerve må jeg åpenbart ha truffet....

Trodde nemlig dette var et diskusjonsforum, og da tåler man vel at noen er uenig/sier sin mening? Hvis ikke så er det liten vits i å poste innlegg.

poenget mitt er forøvrig at man skal tenke nøye på det som er best for det aktuelle barnet, ikke hva som er mest politisk korrekt.

men, men beklager at jeg i det hele tatt gadd å si noe.

håper du finner ut av det - og finner en løsning som først og fremst gavner BARNA ikke dere voksne....

[Gjest Meg]

Det er jo nettop det Sissi, at du lar deg provosere over noe som ikke er tilfelle.

Jeg mener den aller beste settingen måtte være hvis man bor rett i nærheten av hverandre og kan skape en tilhørighet i begge hjem.

Jeg forstår utmerket godt at det ikke er mulig å få til i alle tilfeller, men det er fint å etterstrebe.

Jeg bor som deg i en by med fire skoleregioner, vil gjøre mitt beste å -i tilfelle, finne meg noe innenfor samme region. For meg skulle det være mulig, nemlig.

Du traff kanskje en nerve hor meg, men tydeligvis ikke på langt nær ikke en så sår en som jeg traff hos deg, og det beklager jeg.

Er sikker på at du også ville gjøre alt for å finne den beste løsning for barnet/a.

Jeg legger ut et spørsmål i et diskusjonsforum for å få svar jeg Sissi, ikke for å bli regelrett angrepet :blunke:

[Gjest Madam Felle]

Beklager om jeg har tråkket deg på tærne, en eller annen nerve må jeg åpenbart ha truffet....

Trodde nemlig dette var et diskusjonsforum, og da tåler man vel at noen er uenig/sier sin mening? Hvis ikke så er det liten vits i å poste innlegg.  

poenget mitt er forøvrig at man skal tenke nøye på det som er best for det aktuelle barnet, ikke hva som er mest politisk korrekt.  

men, men beklager at jeg i det hele tatt gadd å si noe.  

håper du finner ut av det - og finner en løsning som først og fremst gavner BARNA ikke dere voksne....

Du har tydeligvis fasit på hvordan alle barn fungere siden du uttaler deg som du gjør. Ikke kommer du med konstruktiv kritikk, men slenger ut i det vide og breie.

Ikke alle er eller har vært i din situasjon, og jeg synes meg vurderer situsjonen til det beste for alle parter. Men du tenker bare på deg, for selvfølgelig er det mamma som må få ha barnet mest siden det er hun som har hatt mest med barnet å gjøre under oppveksten.

Hva om begge foreldrene har blitt enig i at det er mor som skal være hjemme, og ta seg av det lille nurket, skal far straffes for det? Har ikke han like mye rett til å være sammen med barnet sitt? Og ikke minst, har ikke barnet rett til å få være mest mulig sammen med begge foreldrene sine?

Jeg er enig i at det er ikke alle barn som har det bra når de må flakke fra sted til sted hver uke, men det er ingen som må si til meg at mor er den som skal ha hovedansvaret bare fordi hun har vært der mest for banret. For der regner jeg med i mange tilfeller at begge parter har blitt enig.

[Gjest Meg]

Barnet kan fordeles mellom to hjem, så sant det lar seg gjennomføre samarbeidsmessig. OG så sant det omtrent er gangavstand mellom husene, så barna får beholde vennene sine i gata... Setter det så detaljmessig, for å få frem hva som jeg selv mener skal til

Går det å gjennomføre noe slikt, tror jeg det er denbeste løsningen.