Han vil ikke at jeg tar etternavnet hans!

[Gjest Gjest]

Som overskriften sier: Kjæresten og jeg skal gifte oss, men han vil ikke at jeg tar etternavnet hans. Det er ikke fordi han har noe prinsipielt imot at kvinnen tar mannens navn, men han vil gjerne "ha navnet sitt i fred" - det som står i anførselstegn er rett nok mine egne ord og ikke noe han har sagt rett ut, men meningen hans har skint ganske tydelig gjennom. Det er ikke det at jeg MÅ skifte etternavn, jeg har et helt greit navn selv, men det sårer meg faktisk at han rett og slett ikke VIl dele navnet sitt med meg. Innspill?

[AnonymBruker]

Vil han i det hele tatt gifte seg? Virker ikke sånn

[Gjest .-L-.]

Hvorfor kan du ikkje respektere mannen sitt ønske? istedenfor å lage en stor sak ut av det..

Endret 29. februar 2012 av .-L-.

[Gjest Maria_Marihøne]

Dette syns jeg hørtes veldig spesielt ut, og jeg ville hvert fall krevd en ordentlig forklaring på hvorfor, før jeg gifta meg.

[Gjest Mysticgirl]

Hmm.. en slik mann ville jeg ikke ha giftet meg med. F

[AnonymBruker]

Skjønner ham, jeg. Jeg ville heller ikke delt mitt etternavn med en ektefelle. Det er en del av min identitet, og det føles galt å skulle dele noe sånt med en partner, rett og slett.

[Gjest Gjest]

Hvorfor kan du ikkje respektere mannen sitt ønske? istedenfor å lage en stor sak ut av det..

Jeg respekterer ønsket hans og har ikke tenkt å tvinge ham til å la meg ta navnet hans, men jeg er såret uansett...

[Gjest Gjest]

Innspill?

LØP!!!

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke at noen vil bytter etternavn jeg heller, men synes det høres rart ut at han ikke vil at du skal ta hans. Hvor gamle er dere? Hvor lenge har dere vært sammen? Sikker på at han vil gifte seg?

[Wildy]

Og hva så? Jeg vil også ha navnet mitt i fred; har et litt spesielt etternavn og ser ingen grunn til at min samboer skal bytte til det selv om vi gifter oss. Han har også et spesielt etternavn,som han vil ha " for seg selv" ( sammen med resten av familien hans, da..;-))

V har snakket om dette, og ingen av oss vil bytte navn. Mulig vi tar den andres etternavn som mellomnavn, men også det er litt tvilsomt. Skal jeg først gjøre noe med navnet mitt vil det antagelig bli å ta min mormors pikenavn som mellomnavn.

En i min familie var for noen år siden i en kort periode gift. Denne damen byttet til hans etternavn, sitt pikenavn som mellomnavn. I dag er de skilt, men hun har fortsatt hans navn som etternavn. Jeg kjenner det forbauser meg litt da hun ikke har noen som helst kontakt; hverken med han eller familien, det er heller ingen barn involvert. Hvorfor da fortsatt bruke navnet? Fordi det er uvanlig?

[Gjest Gjest]

er dette noe å reagere på da? dere skal gifte dere, er det ikke det som burde stå i fokus? og at dere får og jobber for et bra samliv. navnet har da ingenting å si. jeesus. er det rart folk skiller seg

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke ta etternavnet til min samboer om vi gifter oss. Han vet at jeg elsker han og at jeg vil gifte meg med han.

[AnonymBruker]

Ut i fra hoveinnlegget så tolker jeg det som at han er mer prinsipiellt opptatt av at kvinner ikke skal ta mannens navn og dermed er det ingen grunn for at du skal ta dette personlig.

Men dette er vel en sak dere burde klare å snakke om (les: han må klare å forklare deg det og du må klare å respektere hans mening) om dere skal gifte dere?

[AnonymBruker]

Jeg sa klart fra til min mann at jeg tar ikke hans navn og han får ikke LOV til å ta mitt.

Grunnen er at mitt etternavn er min identitet og jeg har ikke lyst til å hete noe annet. Det betyr ikke at jeg ikke har lyst til å gifte meg med ham.

Han er også enebarn, og hans far er enebarn og hans etternavn er gårdsnavnet. Jeg er redd det vil knuse min svigerfar om eneste barnet hans kvitter seg med familienavnet.

Vi er i dag godt gift, med to forskjellige navn.

Til dere som roper løp: Jeg HÅPER dere springer fra deres mannfolk om de glemmer dolokket oppe en dag. Det er MYE mer alvorlig enn et navn.

[juliane]

Jaja, da blir han the odd man out når dere får barn og de selvfølgelig får ditt etternavn.

[Gjest Gjest]

Jaja, da blir han the odd man out når dere får barn og de selvfølgelig får ditt etternavn.

Hvorfor er det en selvfølge? Det er mange hvor begge beholder sine navn, og barna får begges.

[juliane]

Hvorfor er det en selvfølge? Det er mange hvor begge beholder sine navn, og barna får begges.

Hvis han er vrang kan vel hun være vrang også? Han vil jo ikke dele etternavnet sitt, så da kan han få slippe å dele det med barna også.

[Gjest Macha Mong Ruad]

Hvis han er vrang kan vel hun være vrang også? Han vil jo ikke dele etternavnet sitt, så da kan han få slippe å dele det med barna også.

Det høres jo ut som et flott utgangspunkt for et ekteskap.

Jeg hadde også syntes det var litt rart om samboer plutselig skulle tatt mitt etternavn, etter å ha kjent han i ti år med det navnet han har. Jeg vil ikke ta hans navn heller, og synes det er greiest om vi har hvert vårt, også om vi gifter oss.

Når man gifter seg kan man forøvrig fritt bytte til den andres navn, uten at de kan motsette seg det, men det blir vel litt dårlig stemning i heimen hvis man starter ekteskapet med å gå bak ryggen på den andre, og rappe etternavnet deres.

[AnonymBruker]

Hvis han er vrang kan vel hun være vrang også?

Ja, det er jo som kjent den voksne måten å takle uenigheter på.

[challenger]

Skjønner ham, jeg. Jeg ville heller ikke delt mitt etternavn med en ektefelle. Det er en del av min identitet, og det føles galt å skulle dele noe sånt med en partner, rett og slett.

Helt enig! Tenker sånn jeg også..