Kona mi ble Voldtatt

[AnonymBruker]

Jeg trenger ikke vite hva som skjer etter en voldtekt men jeg lurer på om det som skjer med henne er normalt, om man kan kalle det normalt.

Hun ble altså voldtatt forrige fredag, og kom hjem hit og fortalte dette. Jeg ble fylt av et sinne, ikke mot henne men mot en som gjør slike ting.

Men det jeg ser er at hun sover dårlig, hun spiser lite eller ingenting, har mareritt.

Hun er blitt mer stille. Byen hun ble voldtatt i ligger 54 mil fra oss, men hun tør ikke gå på butikken alene, ikke ut i det hele tatt alene. Selv bare det å hente en ting i bilen , som står parkert i gården tør hun gå ut i.

Hun skulle jobbe kveldsvakt i går, men kom hjem etter bare et par timers tid. Hun som elsker jobben sin, hadde null motivasjon før hun dro, så jeg ble ikke overrasket at hun kom hjem.

HUn er ikke deppa på¨en måte, men mer trist. Jeg får klem, og kyss, ( kun når hun selv vil ha det, jeg tvinger meg ikke på henne i det hele) men jeg føler at dette er ganske tomt.

Jeg vet at min kone skriver her inne, ganske enkelt fordi hun låner min pc da hennes ble stjålet, og derfor fant jeg denne siden.

Jeg vil jo mer enn gjerne gjøre noe for min kone , men hva?

[AnonymBruker]

Er saken anmeldt, da? Er det snakk om overfallsvoldtekt på gata?

[Cannavaro]

Dette var leit å høre mister...

En svært vanskelig periode for dere begge, først og fremst henne.

Hun har jo oppplevd et traume, tror du skal oppfordre henne til å søke om profesjonell hjelp her. Hvordan har så oppfølging vært rett etter voldtekten ? Er det ikke et støtteapparat som skal være der for voldektsofre. OBS, er det anmeldt ??

Hun trenger sikkert absolutt hjelp fra utenforstående som behandler voldteksofre.

[AnonymBruker]

Er saken anmeldt, da? Er det snakk om overfallsvoldtekt på gata?

Ja saken er anmeldt, hun ble overfalt like utenfor min svigermors bolig.

[AnonymBruker]

Må bli strengere straffer her i landet!

[AnonymBruker]

Dette var leit å høre mister...

En svært vanskelig periode for dere begge, først og fremst henne.

Hun har jo oppplevd et traume, tror du skal oppfordre henne til å søke om profesjonell hjelp her. Hvordan har så oppfølging vært rett etter voldtekten ? Er det ikke et støtteapparat som skal være der for voldektsofre. OBS, er det anmeldt ??

Hun trenger sikkert absolutt hjelp fra utenforstående som behandler voldteksofre.

Ja jeg har snakket om det, men det er litt lang ventetid på den slags hjelp.

[Cannavaro]

Ja jeg har snakket om det, men det er litt lang ventetid på den slags hjelp.

Akkurat det synes jeg er sjokkerende å høre om. Det er snakk om akutt "førstehjelp" her. Det er helt utrolig at det er ventetid for dette....

Har nevnt noe lignende i en annen tråd her, men repeterer gjerne at det ofte er vanskelig for ofre i vold- og drapssaker å få riktig hjelp/støtte og behandling i dette landet. Helt utrolig !!!

Ta i bruk alle kanaler du vet om for at hun skal få profesjonell hjelp (via fastlege, legevakt, mottak for voldtektsofre på hjemsted m.m). Ikke gi deg...hun trenger hjelp.

[Gjest norah]

Dette er veldig vanlige etterfølger av voldtekt, og mange sliter med det lenge.

Jeg kjenner flere som har opplevd voldtekt, og de sliter alle på hver sin måte flere år etterpå.

Det kan være seksuelle/dagligdagse handlinger som minner dem om voldtekten(eksempelvis om overgriperen tok kvelertak, spesielle ord h*n sa, lukter), eller bare generell frykt for å gå ut/være alene.

Det som er aller viktigst nå er at hun får snakket med profesjonelle om det, og dere kan begynne med på kontakte Dixi: http://www.dixi.no/

Jeg ville også fått henvisning til behandling, men gått til privat psykolog i mellomtiden. Det er viktig å få så rask behandling som mulig for å minimere traumer som har oppstått.

Det eneste du kan gjøre er å være tålmodig, for disse virkningene forsvinner som regel ikke med en gang dessverre.

Du må nok også være forberedt på at dette kan få utslag i deres seksualliv, men det er ikke gitt.

Endret 28. februar 2012 av norah

[Plastaroma]

Det er lett å utvikle en depresjon etter en voldtekt. Å ha en depresjon er ikke det samme som vi kaller for å deppe. Symptomene kan være manglende matlyst, liten tiltakslyst, søvnproblemer, nedstemthet, dårlig konsentrasjon, angst, og så videre. Hun bør oppsøke legen sin og fortelle hvordan hun har det, og få hjelp derfra. Det kan være litt ventetid på f.eks. psykolog, men det avhenger også av alvorlighetsgraden. Det er uansett aldri snakk om veldig lang ventetid.

Jeg har hatt en depresjon, og jeg ble kjempeoverrasket da jeg fikk den diagnosen, for jeg deppet jo ikke. Men det er hjelp å få. Jo før, jo heller.

[AnonymBruker]

Hun har jo skrevet et innlegg her om det selv.....

[AnonymBruker]

Her skriver hun selv

[AnonymBruker]

Her skriver hun selv

Se der ja.

Vel jeg sitter med mange tanker etter å ha lest innlegget hennes.

[SmallTalk]

Jeg synes det høres ut som om fruen din trenger å snakke med noen profesjonelle nå, og at det ikke vil være forsvarlig å vente den tiden det tar å få hjelp i det offentlige. Ta kontakt med det private (sjekk opp om dette f.eks er noe som dere kan få dekket gjennom reiseforsikring) og kom i gang med samtaler. Det er ikke sikkert at det er så mye som skal til, men antageligvis så vil det nok hjelpe å kunne snakke med en uavhengig tredjepart.

Etter å ha lest tråden til din kone så virker det som om hun ikke har lyst til å plage deg noe med saken (ihvertfall virker det slikt når hun sier hun er redd for å være til bry for deg), og da tror jeg det kan være enda viktigere at hun får noen andre å snakke med. Dette er ikke noen hun bør prøve å bearbeide på egenhånd.

Situasjonen må være helt grusom for dere begge. For henne som har vært gjennom dette og for deg som står på sidelinjen og føler deg maktesløs. Det er helt for jævlig at slikt skal få lov til å skje!

[AnonymBruker]

Det er helt normalt med slike reaksjoner, men det er veldig viktig at hun får hjelp for å forhindre at hun utvikler PTSD (eller i alle fall forminsker skaden så mye som mulig).

Be henne ta kontakt med fastlege, som kan henvise henne til psykolog. Det er dessverre ofte lange ventelister, men kanskje kommunen har et ambulant team som kan hjelpe henne tidligere, eller kanskje fastlegen kan snakke med henne frem til hun får time hos psykolog.