Voldtekt

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg er en som tiltrekker meg bråk jeg. Sommeren for 2 år siden, nå til sommeren, så ble jeg overfalt og ranet her i hjembyen min.

Denne uka var jeg i hjembyen min, på besøk hos mamma samt for å hente en ny bil.

På fredagen så skal jeg besøke en gammel venninne og jeg går ut døren. Min mor bor på et eldresenter. Kloka var bare 8 på kvelden. Da jeg er nesten borte ved bilen, blir jeg overfalt og voldtatt, rispet opp og fikk knekt armen.

Etter en tur på voldtektsundersøkelse og samtale med politiet, blir jeg kjørt hjem til min mor, jeg låner et eget rom der, politiet er med mens jeg pakker, og jeg setter meg i bilen og kjører hjem til min mann. Kommer dit tidlig på morgenen.

Heldigvis så har min mann forståelse og vil at vi skal komme gjennom dette.

Men eg føler at eg er en byrde for han.

[AnonymBruker]

Uff. Dakals. Jeg har ikke ord. Synes så synd på deg.

[Gjest marenagnethe]

Huff, så tragisk! Håper virkelig det går bedre med deg! Benytt deg av all hjelpen du får, også håper jeg at du anmelder det.

Endret 26. februar 2012 av marenagnethe

[Mr.Omg]

[AnonymBruker]

Jeg blir lei meg og sint når jeg leser dette. Synes det er forferdelig trist at vi kvinner ikke kan få leve normale, trygge liv, at noen er nødt til å oppleve voldtekt.

[Snøvott]

Blir så utrolig sint på dine vegne! Hvis du føler behov for det kan det jo være en ide å anmelde, men siden du har en mann som støtter deg vil det bety mer i det lange løp enn en anmeldelse.

[Minnavin]

Uffda, så trist at du skulle oppleve dette. Kan skjønne at du får den reaksjonen,det er sikkert ikke så uvanlig å føle det, men dette skjedde med deg, det er ikke din skyld, og ikke noe du kan for. Det tror jeg din mann vet godt. La ham støtte deg, og ta i mot all hjelp du kan få.

[Gjest Grønnblomst]

Dette var jo ikke din feil TS. Du var bare på feil sted til feil tid.

Det er ikke din feil at det finnes sånne Møkka svin

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen. Ja det er tunge dager, men jeg skal klare det. I natt hadde jeg noen mareritt. Men heldigvis er ikke min mann en som gir seg, så han kledde på seg t-shorte og bukse og la seg inntil meg, holdt meg og trøstet meg.

Men jeg føler at jeg er helt tom.

[AnonymBruker]

[Rainbow]

Herregud, stakkars deg!! Du er ikke en byrde, og det er ikke sånn at du tiltrekker deg bråk. Du har vært utrolig uheldig. Du må ha det grusomt nå! Håper de får tatt gjerningsmannen, og at du får masse tid og hjelp til å komme gjennom dette!!

[AnonymBruker]

Kjære deg

Du må ikke engang bevege deg innpå tanken om at dette er din skyld, for det er det så absolutt IKKE

Ble veldig trist av å lese dette, og synes så synd på deg som har måttet oppleve dette. Tror det kan være lurt for deg å få snakket med noen? Du behøver god hjelp etter en slik forferdelig opplevelse...Ønsker deg alt godt videre, håper ting bedrer seg for deg. Ta tiden til hjelp, og nøl ikke med å be om hjelp....Tror det er veldig dumt å fortrenge det og ikke ta tak med en gang, da vil det kunne hjemsøke deg

Lykke til videre, ønsker deg alt godt

[AnonymBruker]

Du er absolutt ikke en byrde, den tanken må du slå fra deg ASAP!

Du bør være obs på ettervirkninger, reaksjoner osv. Det virker som du er fattet nå og klar på hva som har skjedd med deg. Muligens har det kanskje ikke helt gått opp for deg ennå.

Jeg synes du virker tøff oppi det hele og det er beundringsverdig at du kjørte hjem på egenhånd med armen i gips.

Ta imot all hjelp og støtte i tiden fremover og lykke til.

[AnonymBruker]

Håper du har oppdaget tråden til mannen din. Da ser du at du ikke er en byrde.

Bruk han masse! Få den trøsten og støtten han har å gi. Det trenger dere begge to. Lykke til