7åring som slår mamma

[AnonymBruker]

Dessuten begynner ikke barn å reflektere så smått før de er 11.

Det er det dummeste jeg har hørt. Hvor i all verden har du det fra?

[AnonymBruker]

Hvorfor er timeout meningsløst?

Jo, fordi barnet lærer INGENTING av å sitte for seg selv og tenke! Der er derfor de har voksne, de trenger hjelp til å korrigeres.

Å sette ungen fra seg og be h*n tenke over hva h*n er gjort er pointless.

Dessuten begynner ikke barn å reflektere så smått før de er 11.

Timeout meg i rævva.

Du må uten tvil være den minst intelligente brukeren på hele KG, frøken am.

Ut i fra både dette, og tidligere innlegg fra deg.

Hvis du mener frøken Ams innlegg er så dumt, kan du vel argumentere mot det? Personangrep vitner jo om stor intelligens ...

Time out er ubrukelig, hvis du leser litt om barns utvikling og generelt om psykologi og pedagogikk, vil du se at mengder av fagfolk som faktisk vet hva de snakker om, fraråder bruken av time out.

[Gjest happy_me]

Hvorfor er timeout meningsløst?

Jo, fordi barnet lærer INGENTING av å sitte for seg selv og tenke! Der er derfor de har voksne, de trenger hjelp til å korrigeres.

Å sette ungen fra seg og be h*n tenke over hva h*n er gjort er pointless.

Dessuten begynner ikke barn å reflektere så smått før de er 11.

Timeout meg i rævva.

Det er nytt for meg at bar ikke reflekterer før de er 11 år gamle... Jeg husker da at jeg selv gjorde det helt ned i en alder av 7!

Link?

[AnonymBruker]

Det er nytt for meg at bar ikke reflekterer før de er 11 år gamle... Jeg husker da at jeg selv gjorde det helt ned i en alder av 7!

Link?

Les setningen om igjen, frøken am skriver at barn ikke reflekterer "så smått", altså på det planet, i slike detaljer, før i 11-årsalderen. En referanse hadde vært fint, men ikke lat som om hun skrev noe hun ikke skrev. Klart småbarn også reflekterer, men ikke på samme måte som voksne.

[AnonymBruker]

Time out kan man jo diskutere. Men små barn reflekterer de også, det ser jeg på mine egne barn som er 5 og 7 år.

Jeg selv kan huske at jeg reflekterte masse, og det fra jeg gikk i barnehagen.

[AnonymBruker]

Les setningen om igjen, frøken am skriver at barn ikke reflekterer "så smått", altså på det planet, i slike detaljer, før i 11-årsalderen. En referanse hadde vært fint, men ikke lat som om hun skrev noe hun ikke skrev. Klart småbarn også reflekterer, men ikke på samme måte som voksne.

Selvfølgelig reflekterer ikke barn som voksne, de tenker ikke som voksne.

Man må hjelpe dem litt på sporet.

Litt av poenget med time out er ikke bare at barnet skal "tenke på hva han har gjort", men å få en liten pause og få roet seg ned.

[Gjest frøken am]

Det er vel kjent at jeg kaller en spade for en spade.

Hvor jav har kommet over dette husker jeg ikke, men fordi man ikke har kilder å vise til i huet og rævva betyr vel ikke at det ikke stemmer?

Jeg sier jo ikke det fordi det er noe jeg så inderlig TROR!

Å sette barn i timeout er dumt fordi barnet lærer da å måtte gå vekk for å roe seg ned. Hvorfor skal de trenge det?

Det må da være bedre å lære dem å klare å stå i situasjoner som er vanskelig eller utfordrende.

Timeout lærer bare barna at de må fjerne seg når det ikke passer de voksne.

Det er jo VI som bestemmer og setter disse grensene, og da må vi jo huske å sette grenser barna forstår seg på.

Timeout er noe de bare GJØR, ikke skjønner.

Endret 27. februar 2012 av frøken am

[Dubbedingsen]

Å ta i fra barnet leker har jo ingenting med "forbrytelsen" å gjøre. En 7-åring begynner å bli såpass stor at hun skal klare å forstå at mamma blir lei seg av slik oppførsel. Ikke minst kan det gjøre vondt.

Snakk med barnet ditt, med en gang han slår. Prøv å finn ut av hvorfor barnet tyr til slikt, og gjør noe med dette.

Lykke til

Ja akkurat. 7 åringen er gamel nok til å forstå at mamma blir lei seg når han slår, på samme måte blir han lei seg når han mister leker og blir fortalt at det er fordi han slår sin mamma. Og at det da får konsekvenser. Hvis han skal snakkes med og ingen straff så hjelpe meg når han blir større og tror han kan ture frem som han vil, han kommer til å bli både frustrert og enda mere sint når han da blir straffet av andre i steden for å bare snakket med.

Det er ikke rart at mye ungdom er frekk, uoppdragne og direkte ufyselige i dag, de har blitt snakket med i steden for å ha fått konsekvenser når de har oppført seg dårlig som små.

[fruBeist]

Ja akkurat. 7 åringen er gamel nok til å forstå at mamma blir lei seg når han slår, på samme måte blir han lei seg når han mister leker og blir fortalt at det er fordi han slår sin mamma. Og at det da får konsekvenser. Hvis han skal snakkes med og ingen straff så hjelpe meg når han blir større og tror han kan ture frem som han vil, han kommer til å bli både frustrert og enda mere sint når han da blir straffet av andre i steden for å bare snakket med.

Det er ikke rart at mye ungdom er frekk, uoppdragne og direkte ufyselige i dag, de har blitt snakket med i steden for å ha fått konsekvenser når de har oppført seg dårlig som små.

Nå leste du bare det du ville lese i mitt innlegg. Finn ut hvorfor 7-åringen slår, og gjør noe med dette. Om det da har seg at barnet slår fordi hun føler seg oversett, så må mor og barn komme fram til en løsning sammen. Poenget mitt er å snakke med barnet, ikke bare til han. Stor forskjell.

Jeg ser virkelig ikke logikken i "Du var slem mot meg, så jeg ble lei meg, derfor skal jeg være slem mot deg så du blir lei deg"

En konsekvens kan uansett være mye rart, ikke nødvendigvis en straff. Oppdragelse kommer i mange former. Jeg stemmer på komunikasjon framfor straff.

Man kan behandle symptomer i hodet og ræva, men gjør man ikke noe med årsaken, så kjører man dødt løp uansett.

Jeg synes fortsatt det blir feil å ta i fra barnet leker på den måten, men det kan jo hende at jeg er rar.

___________________________

___________________________

Forresten, hvor har TS skrevet at det er en gutt som slår? Jenter kan fort finne på å slå de og, men alle i tråden her har skrevet "han"

Endret 29. februar 2012 av fruBeist

[AnonymBruker]

Ja akkurat. 7 åringen er gamel nok til å forstå at mamma blir lei seg når han slår, på samme måte blir han lei seg når han mister leker og blir fortalt at det er fordi han slår sin mamma. Og at det da får konsekvenser. Hvis han skal snakkes med og ingen straff så hjelpe meg når han blir større og tror han kan ture frem som han vil, han kommer til å bli både frustrert og enda mere sint når han da blir straffet av andre i steden for å bare snakket med.

Det er ikke rart at mye ungdom er frekk, uoppdragne og direkte ufyselige i dag, de har blitt snakket med i steden for å ha fått konsekvenser når de har oppført seg dårlig som små.

Slutt nå i alle fall å kalle det konsekvenser, det heter ikke det, det er straff du snakker om. Mange foreldre (deriblant jeg selv) klarer å oppdra barna til høflige, veloppdragne og svært fyselige (he he, det burde vært et ord) ungdommer uten å bruke straff. En viktig grunn til å unngå straff er at det ikke forbereder barna på det virkelige livet. Som fruBeist skriver, i andre relasjoner (selv der hvor en av partene er overordnet, som på jobben) fungerer det ikke slik at "du glemte å sende inn den viktige bestillingen, så nå får du ikke kake til fredagskaffen".

[Dubbedingsen]

Nå leste du bare det du ville lese i mitt innlegg. Finn ut hvorfor 7-åringen slår, og gjør noe med dette. Om det da har seg at barnet slår fordi hun føler seg oversett, så må mor og barn komme fram til en løsning sammen. Poenget mitt er å snakke med barnet, ikke bare til han. Stor forskjell.

Jeg ser virkelig ikke logikken i "Du var slem mot meg, så jeg ble lei meg, derfor skal jeg være slem mot deg så du blir lei deg"

En konsekvens kan uansett være mye rart, ikke nødvendigvis en straff. Oppdragelse kommer i mange former. Jeg stemmer på komunikasjon framfor straff.

Man kan behandle symptomer i hodet og ræva, men gjør man ikke noe med årsaken, så kjører man dødt løp uansett.

Jeg synes fortsatt det blir feil å ta i fra barnet leker på den måten, men det kan jo hende at jeg er rar.

___________________________

___________________________

Hvis du skal påstå at jeg leste bare det jeg ville i ditt innlegg til meg, så må ikke lese kun det du vil selv.

Forresten, hvor har TS skrevet at det er en gutt som slår? Jenter kan fort finne på å slå de og, men alle i tråden her har skrevet "han"

[Gjest Lykkeliky]

Hadde min 7-åring slått meg hadde jeg tatt tak i armen hans, kikket han inn i øynene og sagt HØYT: "DET DER GJØR DU ALDRI IGJEN:"

Og ferdig med det! Hadde det gjentatt seg ville han bli satt på rommet uten ett eneste ord.

[Pannekakehore]

Slå ungen?

[Gjest Iris]

Hadde min 7-åring slått meg hadde jeg tatt tak i armen hans, kikket han inn i øynene og sagt HØYT: "DET DER GJØR DU ALDRI IGJEN:"

Og ferdig med det! Hadde det gjentatt seg ville han bli satt på rommet uten ett eneste ord.

sÅ enkelt er det,faktisk.

[Xanadus]

Ja akkurat. 7 åringen er gamel nok til å forstå at mamma blir lei seg når han slår, på samme måte blir han lei seg når han mister leker og blir fortalt at det er fordi han slår sin mamma. Og at det da får konsekvenser. Hvis han skal snakkes med og ingen straff så hjelpe meg når han blir større og tror han kan ture frem som han vil, han kommer til å bli både frustrert og enda mere sint når han da blir straffet av andre i steden for å bare snakket med.

Det er ikke rart at mye ungdom er frekk, uoppdragne og direkte ufyselige i dag, de har blitt snakket med i steden for å ha fått konsekvenser når de har oppført seg dårlig som små.

Helt enig med deg.

Det er nifst mange foreldre som mottar slag og spark fra barna sine uten at de gjør noe som helst med det.

[Gjest Lykkeliky]

sÅ enkelt er det,faktisk.

Ja, det enkle er ofte det beste, særlig når det gjelder barn.

[liv]

Hva med å ta vekk alt av tv og data og la barnet tjene seg rett til det. Om h*n ikke slår før skolen får h*n en halv time data, om h*n klarer seg til barnetv får h*n se på tv på kvelden.

Klarer h*n hele uka så belønnes det med en felles aktivitet barnet liker.

[Gjest navnelapp]

Dette skjedde eitt par gongar med ein av mine. Eg tok han i den handa han slo med, og satte meg ned med han. Eg fortalde at vi slår ikkje kvarandre i vår familie. Eg slår aldri deg, då skal ikkje du slå meg heller. Det skal du aldri meir gjere.

Det gjekk veldig fort over, ein må berre få til eit stemningsskifte slik at h*n forstår at slaget endra noko, at det er heilt uakseptabelt. Og så får ein prise seg lykkeleg for at ein aldri har slått barnet sjølv. For då sit ein i saksa, og har mista all autoritet.

[Gjest navnelapp]

Og eg er fullstendig einig med frøken am og beist, timeout fungerer ikkje, og å ta bort ting og fordelar er straff, uansett korleis ein snur og vendar på det. Dette må løysast ved at barnet ansikt til ansikt vert forklart og forstår at slag og spark er ikkje måten ein løyser slike ting på.

[svetlanaenrique]

kan det være at dattera din er bortskjemt og for alltid viljen sin på?derfor slår hun deg?