jeg er kastet ut på gata :( komunal bolig?

[Meridian]

Det finnes vel rimelige hybler i Stavanger? Studenter klarer vel å finne seg noe, og alle de har ikke så mye som 8000 i måneden.

En student får i gjennomsnitt gjennom et helt år 7566,67 kr i mnd(det er 433,33 kr mindre enn TS).

Se her: Min lenke.

Har en venninne som går på privatskole, og hun får itillegg til dette skolepenger på 50 000 i året, tror jeg det var.

Og, som sagt, studenter kan ha deltidsjobb, eller jobbe i ferier. Sommerferier iallfall.

[AnonymBruker]

AAP er for de aller fleste tilnærmet lik samme sum som uførepensjon. Og pensjoner og trygdeytelser settes i henhold til grunnbeløp og tidligere inntekt.

Nei, det er en rekke aspekter ved uførepensjon som mottagere av arbeidsavklaringspenger ikke kan nyttegjøre seg av.

Arbeidsavklaringspenger blir ansett som midlertidig inntekt av alle institusjoner i Norge. Hvilket betyr at du ikke får avkortet/slettet studiegjeld, slik uførepensjonister får. Du får ikke boliglån i hverken Husbanken eller vanlige banker, slik uførepensjonister får. Ei heller får du støtte til kjøp av bolig, slik uførepensjonister får. Til og med noe så simpelt som kredittkort får du ikke om du ikke hadde det fra før du fikk arbeidsavklaringspenger. Noe som blant innebærer at du ikke kan spare penger ved å handle billigere på nettet, slik uførepensjonister og vanlige lønnsmottagere kan.

I praksis blir livet ditt satt på vent når du får arbeidsavklaringspenger. Noe som fort kan bety flere tiår når problemet er psykisk og ikke somatisk.

[AnonymBruker]

Jeg dro på jobb i dag, selv om jeg ikke har fått mer enn fire timer søvn i løpet av to døgn. I tillegg har jeg akkurat fått vite at en person i min aller nærmeste familie er alvorlig syk og i verste fall kanskje kan dø. Likevel har jeg jobbet i 14 timer flere dager på rad, frivillig overtid.

Jeg er sliten, trøtt og lei meg, jeg er svimmel pga jeg har spist og drukket for lite. Sjefen min har prøvd å sende meg hjem, og bedt meg om å ta fri eller få en sykemelding.

Og likevel blir jeg på jobben, fordi jeg vil, og fordi jeg liker å jobbe.

Hva er det egentlig du prøver å bevise med å drive på sånn? Dette er bare fjollete oppførsel. Å ikke spise og drikke, for så å bli svimmel men tappert nekte å dra hjem...joda, veldig imponerende.

[AnonymBruker]

hvorfor sammenligner dere studentet og uføre personer?

det er da stort stor forskjell på en midertidlig tøff økonomiskt tid og ufør, man må sommregel ha en ganske alvorlig diagnose for å bli satt på uføre.

[Meridian]

Ja, nettopp fordi det settes høye krav til hvor syk man må være for å komme under kategorien "ute av stand til å fungere i jobb..og takk og pris for det.

For det er et enormt antall mennesker som har en veldig lav terskel for å si at de "ikke kan jobbe". Jeg sier ikke at alle som mottar AAP er sånn, men en veldig stor del av dem er latsabber, hypokondere og svindlere.

Jeg mener at det også burde vært stilt høyere krav til å få AAP, og til og med en helt vanlig sykemelding hos lege.

Slik som det er nå er det altfor lett å bare si at man har vondt i hodet, er tett i nesa eller er deprimert, og så får man sykemelding i hånda.

Grunnen til at mange er syke idag er kostholdet. De spiser dårlig og da blir kroppen dårlig. Da går de konstant med feber, forkjølelse, betennelse her og der, migrene, vondt i rygge og ledd, hudproblem. Ja, mat ødelegger helsen både psykisk og fysisk!

Da bestemoren min var ung, var maten renere og grovere, og det var ikke hverdagsmat å få produkter av sukker og hvetemel - noe det er idag!

På jobben til en sjef jeg kjenner, er det mange late utenlendinger som prøver å utnytte systemet fordi de kan. De er hele tiden syke fordi de ikke gidder å komme på jobb. Men i de fleste tilfellene er de "syke". Så systemet skulle vært strengere. Og det skulle vært mer fokus på å ta ansvar for egen helse. Kosthold er en viktig del av helsen! Og sunt og bra kosthold gir en sunn og sterk kropp!

Jeg har selv diagnosen depresjon, og har hatt det i flere år. Det har vært ganske ille til tider, men likevel klarer jeg å jobbe fullt, fordi jeg VIL. Alt avhenger av din egen innstilling.

Dette har nok mye å gjøre med deg som person. Hvordan du er satt sammen kjemisk i hodet. Det spørs hvordan man takler ting og tar ting. At du holder ut og takler dette betyr ikke at alle gjør det.

Jeg dro på jobb i dag, selv om jeg ikke har fått mer enn fire timer søvn i løpet av to døgn. I tillegg har jeg akkurat fått vite at en person i min aller nærmeste familie er alvorlig syk og i verste fall kanskje kan dø. Likevel har jeg jobbet i 14 timer flere dager på rad, frivillig overtid.

Jeg er sliten, trøtt og lei meg, jeg er svimmel pga jeg har spist og drukket for lite. Sjefen min har prøvd å sende meg hjem, og bedt meg om å ta fri eller få en sykemelding.

Og likevel blir jeg på jobben, fordi jeg vil, og fordi jeg liker å jobbe.

Faren min døde da jeg var 17, og jeg husker at jeg ville på skolen igjen fortest mulig. For meg var det viktig å komme tilbake til skolen og leve et normalt liv, samtidig som jeg gikk med sorgen. Tror de fleste var sjokkert over at jeg kom så fort tilbake, men jeg hadde heldigvis en fin klasse som tok godt vare på meg. Hadde jeg mistrivest på skolen ville jeg nok ikke kommet tilbake så fort!

Mens en annen person ville kanskje vært sykmeldt resten av skoleåret, og heller begynt på nytt året etter i klassen under. Sånn er det bare.

Folk er forskjellige og selv om man opplever ting like grusomt, takler man det på forskjellig måte.

Du skriver at du liker jobben din, og det er en viktig faktor for å trives på jobb og å ønske å gå på jobb. Trives man ikke i jobben er det en større sjangse for å være syk og "syk" fra jobben.

Jeg har selv jobbet i en jobb med forferdelig arbeidsmiljø. Det var noen sjeler der som forsuret jobben til de grader at jeg og en annen ung jente ble sykmeldt. Den unge jenta fikk hjerteproblemer av å gå på jobb, så det var ille. Jeg slet veldig med psyken min og ble veldig nedbrutt av å gå på jobben. Eneste grunnen til at jeg gikk på jobben var fordi det var min plikt, men når jeg lå hjemme med vondt i magen og gråt, og grudde meg til å gå på jobb fordi jeg nok en dag skulle bli psykisk mobbet, orket jeg ikke mer.

Da kan man tenke seg til hvordan det er for barn og tenåringer å gå på skole der de opplever mobbing hver dag, og at de må holde ut med dette i flere år, og hva det gjør med de som person.

PS: Som en annen skrev like over meg her : hva er det du egentlig prøver å bevise ved å hangle sånn på jobb? Det må være utrolig slitsomt for dine arbeidskollegaer og sjefen å se deg sånn. Sykmeld deg en ukes tid og kom deg til hektene igjen, for det er ingen som orker sånne personer på jobb heller! Det sprer dårlig energi og du tapper kollegaene dine for energi!

Endret 29. februar 2012 av Bølle

[mac84]

hei TS her

jeg tør ikke gå på¨buss blandt annet av en grunn av at når jeg var 18 år på vei hjem fra jobb kl 23.00 på kvelden så ble jeg utsatt for blind vold.

og med tanke på at jeg også er utsatt for blind vold fra jeg var baby til voksen av mine foreldre så nei jeg tør rett og slett ikke ta buss.

og utsatt for hard mobbing og vold av medelever og en hendelse hvor tilogmed læreren løftet meg opp og smalt med ned i siden av n pult!

og jeg går på AAP og da har jeg ikke krav på støtte av tannlege og psykolog osv, det går opp til frikortet på psykolog men tannlege må jeg fint betale selv.

jeg derimot har søkt på varig uføretrygd og da hadde ting blitt litt lettere, men som sakt over det er VANSKELIG å få varig ufør!

Man blir ikke utsatt for blind vold av sine foreldre - ble du utsatt for vold fra foreldrene dine under oppveksten ble du mishandlet. Ser ikke helt hvorfor dette skal påvirke hvorvidt du tør å ta buss eller ikke da. At du ble utsatt for blind vold på bussen (selv om jeg antar det skjedde på vei til/fra bussen) en gang på kveldstid kan jeg selvsagt skjønne har påvirket deg, men at denne hendelsen har gjort at du nå ikke engang tør å ta bussen på dagtid har jeg mindre forståelse for. Med tanke på den økonomiske situasjonen du befinner deg i bør du virkelig forsøke å møte denne frykten...

Ellers må også de fleste andre voksne i Norge fint betale tannlege selv. Egenandelstaket på psykolog er på maks kr. 2.560,-, dvs fordelt utover et helt år vil dette koste deg maks kr. 215. Hadde du sluppet alle de kostnadene det å ha bil medfører ville hverken tannlege eller psykolog utgifter vært noe stort problem slik jeg ser det.

[Mooria]

Hva er det egentlig du prøver å bevise med å drive på sånn? Dette er bare fjollete oppførsel. Å ikke spise og drikke, for så å bli svimmel men tappert nekte å dra hjem...joda, veldig imponerende.

Jeg forstår at du er en av den som glatt hadde benyttet anledningen til å dra rett hjem og slenge ræva di på sofaen, men heldigvis er vi forskjellige!

Jeg er ikke syk selv om jeg har hatt noen tøffe dager, og for meg personlig så føles det bedre å gjøre noe meningsfylt, være i aktivitet, og få tankene over på andre ting. Jeg vet av erfaring at jeg blir mye verre hvis jeg ligger hjemme og synes synd på meg selv.

Ja, jeg er uten tvil litt redusert akkurat nå. Men jeg prøver å se lyst på det- i kveld kommer jeg til å kollapse tidlig, og da er jeg nok litt mer opplagt i morgen.

Dessuten har jeg utrolig fine folk rundt meg, jeg er veldig åpen og ærlig med både sjefen og kollegene mine, de støtter meg i alt. De lar meg styre mitt eget tempo akkurat nå, og jeg kan ta noen ekstra pauser når jeg føler for det.

Disse menneskene er en av grunnene til at jeg elsker jobben min.

Og uansett hvor "fjollete" du måtte mene at det er å stå på litt ekstra, så har jeg faktisk, i løpet av de årene jeg har jobbet her, klatret ganske raskt oppover ved å vise slike holdninger. Jeg har fått en mye høyere stilling, veldig mye ansvar, og jeg har fått lønnsøkning 2-3 ganger i året!

Jeg har ingen utdannelse. Jeg har ikke engang fullført videregående. Og likevel har jeg betydelig høyere lønn enn kollegene mine som har akkurat samme stilling som meg- og de har mange år høyere utdanning innen økonomi, administrasjon og ledelse. Alt dette har jeg oppnådd kun ved å vise innsatsvilje, og for meg er det virkelig verdt det

Endret 29. februar 2012 av Mooria

[AnonymBruker]

..

Jeg tipper hun mente det at du nesten ikke spiste/drakk, og derfor ble svimmel og dårlig, men likevel insisterte på å være på jobb. Da er du jo tydeligvis ute etter å ha det fælt.

[AnonymBruker]

hei TS her

jeg tør ikke gå på¨buss blandt annet av en grunn av at når jeg var 18 år på vei hjem fra jobb kl 23.00 på kvelden så ble jeg utsatt for blind vold.

og med tanke på at jeg også er utsatt for blind vold fra jeg var baby til voksen av mine foreldre så nei jeg tør rett og slett ikke ta buss.

og utsatt for hard mobbing og vold av medelever og en hendelse hvor tilogmed læreren løftet meg opp og smalt med ned i siden av n pult!

og jeg går på AAP og da har jeg ikke krav på støtte av tannlege og psykolog osv, det går opp til frikortet på psykolog men tannlege må jeg fint betale selv.

jeg derimot har søkt på varig uføretrygd og da hadde ting blitt litt lettere, men som sakt over det er VANSKELIG å få varig ufør!

Ta deg selv i nakken, det er mange som har opplevd slike engangshendelser som den på bussen, og likevel klarer de å ta bussen igjen, fordi de tvinger seg selv til å gjøre det og så innser man at man ikke kan la en ting styre livet sitt.

Og nei, du ble ikke utsatt for blind vold av foreldrene dine, jeg foreslår at du forteller historien din til en som har litt mer kunnskap enn deg selv så kan personen forklare deg hva blind vold er.

Og MANGE blir mobbet i dagens samfunn og på skolen, og likevel går det bra med de fleste.

Du er full av unnskyldninger TS!

OG SELVFØLGELIG SKAL ET VÆRE VANSKEIG Å FÅ VARIG UFØR!

Endret 2. mars 2012 av Kosemose

[AnonymBruker]

TS:

Du har en unnskyldning for alt!

Du er jo ikke villig til å ta i mot noe hjelp for:

du kan ikke bo sammen med noen

du kan ikke ta bussen

du kan ikke spare penger fordi du som alle andre også må betale tannlege

du kan ikke flytte på deg fordi det å bytte psykolog går ikke (så klart går det)

[AnonymBruker]

Siden du har det så innmari vanskelig og ikke kan gjøre noe som helst, hva med institusjonalisering? Det er det vi gjør med de svakeste i samfunnet, og du plasserer jo deg selv i den gruppen. Bort med bekymringene.

[Gjest Månestøv]

Voldsomt så det rakkes ned på TS her da, og pirker borti bruk av feil ord.. Veldig saklig. Det er en grunn til at TS går på AAP, og det er ingen vits i å spekulere i om hun burde eller ikke burde få dette. I tillegg er det ikke slik at det i alle tilfeller nytter å hoppe ut i det som skaper angst hos en. Det bør ofte tas gradvis, og med oppfølging for å ikke risikere at det blir verre. Snakk med psykologen din TS, kanskje han/hun har noen ideer til løsninger som virker for deg.

[Portvinpiken]

Jeg er helt målløs over hvor stygge folk kan være på et internettforum der de gjemmer seg bak anonymitet. Skam dere!

[AnonymBruker]

Ta deg selv i nakken, det er mange som har opplevd slike engangshendelser som den på bussen, og likevel klarer de å ta bussen igjen, fordi de tvinger seg selv til å gjøre det og så innser man at man ikke kan la en ting styre livet sitt.

Og nei, du ble ikke utsatt for blind vold av foreldrene dine, jeg foreslår at du forteller historien din til en som har litt mer kunnskap enn deg selv så kan personen forklare deg hva blind vold er.

Og MANGE blir mobbet i dagens samfunn og på skolen, og likevel går det bra med de fleste.

Du er full av unnskyldninger TS!

OG SELVFØLGELIG SKAL ET VÆRE VANSKEIG Å FÅ VARIG UFØR!

Helt unødvendig og krass kommentar.

Når man er oppvokst med vold i hjemmet så betyr det at en sånn enkelthendelse som blind vold setter i gang alle følelsene og alle de tidligere hendelsene.

Vi sitter her på hvor høye hest og mener og synes.

Nei, jeg har ikke opplevd vold fra foreldre. Ei heller blind vold. Jeg har opplevd trakassering fra en eks og vet godt hva det gjorde med meg. Hvor redd jeg ble. Derfor kan jeg skjønne at den hendelsen på bussen fikk ting til å ramle i hop for TS.

Endret 2. mars 2012 av Kosemose

[cornflake_girl]

Jeg er helt målløs over hvor stygge folk kan være på et internettforum der de gjemmer seg bak anonymitet. Skam dere!

En god ting kan ikke bli sagt for mange ganger, quoter og second that...

Herregud folkens. Det er vondt å lese hvordan dere rakker ned på TS!

[Gjest]

Grunnen til at mange er syke idag er kostholdet. De spiser dårlig og da blir kroppen dårlig. Da går de konstant med feber, forkjølelse, betennelse her og der, migrene, vondt i rygge og ledd, hudproblem. Ja, mat ødelegger helsen både psykisk og fysisk!

Da bestemoren min var ung, var maten renere og grovere, og det var ikke hverdagsmat å få produkter av sukker og hvetemel - noe det er idag!

Jeg kan godt si meg enig med denne. Store deler av de deprimerte jeg kjenner har d-vitamin mangel, og d-vitamin har vist noe å si på depresjonsfølelsen ifølge legen min. Nettopp fordi jeg lider av dette selv. Har nå gått på d-vitamin piller i en stund og jeg merker forandringer både på kropp og psyke. Ikke like sliten lengre og humøret er litt bedre.

[Gjest Cecilia L]

Skjønner at du ikke forstår når man setter ting på spissen.

Det skal ikke lønne seg å gå på trygd, dette er en selvfølge jeg tror de fleste forstår, unntaket er vel de som prøver å utnytte og samtidig tror at man har muligheten til å kreve ditt og datt når de bør være takknemlige for at de i det hele tattt får penger. De fleste andre land i verden har ikke et trygdesystem som er i nærheten av det som finnes i Norge, og det kan ts prise seg lykkelig over.

TS har ingenting å kreve med, hun har selv satt seg i denne situasjonen og når hun nekter å fire på krava ift. bo i kollektivt, ol. så får hun ta det som kommer.

Og empati har jeg, men ikke for de som utnytter trygdesystemet vi har i Norge.

Jeg skjønner når noen setter ting på spissen (tro meg eller ei), og det kan være nyttig og vitalt i en debatt.

Men din kommentar om at folk sitter på ræva og mottar penger når livet blir vanskelig var i mitt verdensbilde veldig unødvendig og ikke særlig innbringende.

Mulig ikke mitt innlegg var heller, men jeg lot meg provosere litt utenfor mine egne grenser. Og noen ganger føles det deilig å slenge ut av seg noe i provosert tilstand, ikke sant?

[AnonymBruker]

Slik jeg ser det så mener jeg at man må se på hva som hadde skjedd om personen ikke hadde fått penger av nav. Hadde personen da istedetfor gått med på å legge seg inn til behandling fordi han/hun ikke klarer å ta vare på seg selv (verken spise eller drikke eller dusje), eller hadde bodd på gata og dødd av sult så er dette helt klart kandidat til uføretrygd.

Om personen hadde klart å skaffe seg jobb om han/hun virkelig MÅTTE, fordi der ikke var penger å få fra nav, da mener jeg at personen ikke skal bli uføretrygdet.

Jeg mener ts stiller i kategor nr. 2 og at hun mest sannsynlig hadde klart å kommme seg i jobb om hun absolutt ikke fikk noe penger.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner når noen setter ting på spissen (tro meg eller ei), og det kan være nyttig og vitalt i en debatt.

Men din kommentar om at folk sitter på ræva og mottar penger når livet blir vanskelig var i mitt verdensbilde veldig unødvendig og ikke særlig innbringende.

Mulig ikke mitt innlegg var heller, men jeg lot meg provosere litt utenfor mine egne grenser. Og noen ganger føles det deilig å slenge ut av seg noe i provosert tilstand, ikke sant?

Jeg ville heller brukt tiden på andre ting enn å bli provosert over folk på trygd.

[AnonymBruker]

Slik jeg ser det så mener jeg at man må se på hva som hadde skjedd om personen ikke hadde fått penger av nav. Hadde personen da istedetfor gått med på å legge seg inn til behandling fordi han/hun ikke klarer å ta vare på seg selv (verken spise eller drikke eller dusje), eller hadde bodd på gata og dødd av sult så er dette helt klart kandidat til uføretrygd.

Om personen hadde klart å skaffe seg jobb om han/hun virkelig MÅTTE, fordi der ikke var penger å få fra nav, da mener jeg at personen ikke skal bli uføretrygdet.

Jeg mener ts stiller i kategor nr. 2 og at hun mest sannsynlig hadde klart å kommme seg i jobb om hun absolutt ikke fikk noe penger.

Beste innlegget i denne tråden!!!