Kan ikke barn over 12 tvinges til samvær?

[Gjest Gjest]

Hei.

Litt inspirert av en annen tråd ang samvær med mor.

Er alenemor til en jente på 13 år, som nekter å være hos far. Vi (foreldrene) har egentlig bestemt 50/50, men det lar seg ikke gjennomføre i praksis. Dette fordi datteren NEKTER å være hos far (vi bor 5 min fra hverandre..) med begrunnelse av at det er så kjedelig hos pappa....

Så vi går oppå hverandre hele tiden, holder på å blir gal. Elsker datteren min over alt, men er slitsom at hun nesten skal være med meg på do. Hun sliter med anorexia/tvangstanker så hun er ganske krevende i utgangspunktet og uansett hvor fælt det høres ut, så trenger jeg litt tid vekk fra henne. Og hun fra meg selv om hun ikke ser det.

Jeg prøver å tvinge henne til å være hos far 2. hver helg, men hun mener hun er stor nok til å bestemme selv. Stemmer det?? Trodde vi forledre bestemte til de var 18 jeg... Greit de skal høres (og derfor vi ikke er strikte på 50/50), men de kan vel ikke bare nekte å se den ene forledren? Og er ingen åpenbar grunn til at hun ikke vil til far, han er bare snill osv... Men han driver mye med hundene sine og drar hun ut i marka mens her er det mer cafe og shopping..

Men har hun rett til å bestemme hvor hun skal være hele tiden når hun er over 12?

[AnonymBruker]

Hei.

Litt inspirert av en annen tråd ang samvær med mor.

Er alenemor til en jente på 13 år, som nekter å være hos far. Vi (foreldrene) har egentlig bestemt 50/50, men det lar seg ikke gjennomføre i praksis. Dette fordi datteren NEKTER å være hos far (vi bor 5 min fra hverandre..) med begrunnelse av at det er så kjedelig hos pappa....

Så vi går oppå hverandre hele tiden, holder på å blir gal. Elsker datteren min over alt, men er slitsom at hun nesten skal være med meg på do. Hun sliter med anorexia/tvangstanker så hun er ganske krevende i utgangspunktet og uansett hvor fælt det høres ut, så trenger jeg litt tid vekk fra henne. Og hun fra meg selv om hun ikke ser det.

Jeg prøver å tvinge henne til å være hos far 2. hver helg, men hun mener hun er stor nok til å bestemme selv. Stemmer det?? Trodde vi forledre bestemte til de var 18 jeg... Greit de skal høres (og derfor vi ikke er strikte på 50/50), men de kan vel ikke bare nekte å se den ene forledren? Og er ingen åpenbar grunn til at hun ikke vil til far, han er bare snill osv... Men han driver mye med hundene sine og drar hun ut i marka mens her er det mer cafe og shopping..

Men har hun rett til å bestemme hvor hun skal være hele tiden når hun er over 12?

Nei ut i fra regelverket kan hun ikke bestemme dette selv når hun er 12 år. Men ved en evt rettsak om barnefordelig har en 12 åring rett til å bli hørt.

[Gjest "gjest"]

De kan nok ikke det.

[Gjest Vettel]

Som AB #" skriver, barn over 12 har rett til å bli hørt. Men de bestemmer ikke. En temmelig vanlig misforståelse hos barn det der...

Kan du ikke høre med pappan, om hun faktisk kjeder seg (tenåringer er flinke til å overdrive i sitt favør) og eventuellt hva dere kan gjøre for dette.

Husker min mor sa det da mine foreldre skilte seg, og pappa ble boende i den lille kjedelige byen: "Når du blir eldre vil du sette pris på at vi "tvinger" dere til å opprettholde kontakten." Og det hadde hun rett i. :gjeiper:

[AnonymBruker]

Jeg synes hun bør få bestemme selv når hun tross alt er 13 år.

[Moscato]

Jeg synes hun bør få bestemme selv når hun tross alt er 13 år.

Kvifor det? "Vanlege" trettenåringar (i tydinga "ikkje-skilsmisseborn") har jo ikkje sjølvbestemmingsrett i slike tema, og skal dei få bu ein annan stad enn der foreldra bestemmer at dei skal bu, så må barnevernet gjerne inn i biletet, og då er det noko gale på ferde.

Ein har ikkje vondt av å kjede seg, og sjølv om denne trettenåringen tydelegvis synest det er mest keisamt hjå far, så er det då ikkje verre enn dei som bur med begge foreldrene og har det keisamt iblant fordi foreldra bestemmer kva familien skal gjere på.

Som nokon andre her nemner, pleier borna etterkvart å sjå verdien i ein god del av det dei blir tvungne til å vere med på, og det gjeld kanskje spesielt slike ting som handlar om relasjonsbygging til dei næraste i livet. Så kan ein heller ta omsyn til saklege og fornuftige argument som ungen kjem med, og kanskje gjere det litt meir spennande hjå far òg.