Deprimert?

[AnonymBruker]

Har lest litt om deprisjon, kjennetegn etc. Noe passer meg veldig bra, og noe ikke... Håper derfor noen som vet litt mer enn meg kan si om jeg muligens er deprimert, eller om det ikke er 'ille nok' til å bli kvalifisert som det.

Må starte med å si at ting går i perioder. Jeg kan føle meg trist og nede en uke eller så, for så å ha en litt bedre uke, for at det så blir litt værre igjen.

Jeg er endel ute, da jeg har egen hest. Setter stor pris på hesten, så det er ikke slik at ingenting i livet mitt betyr noe for meg. Og som sagt, jeg kan godt være i bra humør, og se frem til ting. Men jeg føler at dette er kun en liten del av meg.

Jeg har ikke fungert i skole og jobb de siste 3-4 årene. Dette er fordi jeg sover ekstremt mye, og rett og slett ikke våkner, selv ved hjelp av uttalige vekkerklokker. Har også mye hodepine. Jeg prøver nå å gå på min 4. videregående skole, men er fortsatt kun et par uker inn i 1. videregående, for jeg klarer ikke å fullføre noe. Skulle vært ferdig til sommeren. Merker at jeg gleder meg til en ny begynnelse hver gang, men etter et par uker blir det overveldende, med alles forventninger om oppmøte, og alle lekser og slikt i tillegg. Jeg har også konsentrasjonsvansker, så greier sjeldent å få med meg alt i timene, eller å gjøre særlig bra oppgaver på egenhånd. Går nå 50% med kun to dager på skolen, og litt nettstudie, men greier ikke det engang. Greier ikke å stå opp de to dagene, og greier ikke å motivere meg selv nok til å ta mer enn et fag som nettstudie. Fraværet fører også til trusler om å bli kastet ut, samt masse møter med alle du kan komme over (alle som kan 'hjelpe' i skolen, BUP, barnevernet osv), som også sliter mye på moren min. Siste året jeg gikk ordentlig på skole hadde jeg 80% fravær...

Nå er jeg inne i en dårlig periode igjen. Føler meg rimelig tom. Er sliten og trøtt, sover hele dagen. Spiser enten konstant eller ingenting, finner ikke helt noe mønster der. Alt føles bare vanskelig, jeg kan ikke tenke meg å hoppe ut av senga i morgen og gå på skolen eller til hesten. Har kun vært i huset over en uke, orker ingenting. Å være sosial har jeg ikke orket på lenge. Snakker fint med andre folk i stallen, men å være med en person i flere timer, og skulle gjøre noe gøy eller opprettholde en samtale - det orker jeg ikke. Det er ingenting jeg heller vil enn å ligge i sengen med tven og bøker, uten besøk av noen mennesker eller måtte gjøre noen aktiviteter. Men å måtte gå på skolen gjør det enda værre, for jeg vet at jeg gjør noe jeg ikke burde. Det er også slitsomt å må dra til hesten, eller å finne diverse folk til å ta hånd om han hver dag...

I forhold til fremtiden er jeg ikke videre optimistisk. Jeg kan rett og slett ikke se for meg at jeg noen gang vil kunne fungere normalt i skole eller jobb. Tror ting vil bli værre så fort jeg er 'voksen', og skal bo alene og må jobbe for å få råd til å leve. Jeg har tatt blodprøver og funnet ut at jeg ikke mangler noenting, samt prøvd å tvinge meg selv til å endre søvnrytme. Noe som forsåvidt aldri har gått, uansett hvor mye jeg prøver.

Har også selvmordstanker. Ikke fordi jeg føler at livet aldri er bra, men fordi jeg føler det dårlige overskygger det gode. Jeg skjønner heller ikke hvorfor selvmord skal være så fælt, det er tross alt at bare at man ikke finnes mer. Verken vondt eller fint, bare borte, og ingenting å tenke og bekymre seg over lenger. Det eneste som stopper meg er vel redselen for smerte om det skal gå galt. Og kanskje litt det alle sier til slike ting; Hva med familien? Men vil si jeg er såpass egoistisk at jeg ikke kun vil leve for noen andre.

For å oppsummere, jeg er usikker på hva dette kan kalles. Det er veldig vanskelig å sette ord på følelser, så det er nok noe klønete forklart... Og jeg vet ikke om det kan kalles deprisjon så lenge man faktisk gleder seg over enkelte ting i livet, og har perioder der ting føles ok. Alikevel vet jeg at det ikke er helt normalt, da det eneste jeg orker er å være et par timer ute med hesten, og orker å treffe den ene venninen min èn gang annenhver måned eller så...

Beklager for veldig langt innlegg, som i tillegg er litt klønete skrevet. Det er første gang jeg har nevnt denne tanken for noen, og da er det vanskelig å oppsummere alt til et par setninger

[AnonymBruker]

Sannsynligvis er det depresjon ja, men jeg lurer på om du kan ha en underliggende ting: ADD (Uoppmerksom-type ADHD) siden du synes å gå så fort lei, og ikke fullfører noe. Les om det her.

Her er en wiki artikkel om depresjon.

Du bør selvsagt gå til fastlegen din, og fortelle h*n hva du har fortalt her. Da får du sannsynligvis henvisning til psykolog, og tilbud om antidepressiva om legen synes det er nødvendig.

[Gjest Elihol]

Sannsynligvis er det depresjon ja, men jeg lurer på om du kan ha en underliggende ting: ADD (Uoppmerksom-type ADHD) siden du synes å gå så fort lei, og ikke fullfører noe. Les om det her.

Her er en wiki artikkel om depresjon.

Du bør selvsagt gå til fastlegen din, og fortelle h*n hva du har fortalt her. Da får du sannsynligvis henvisning til psykolog, og tilbud om antidepressiva om legen synes det er nødvendig.

Er det mulig å gå rett til psykolog uten å ta turen innom fastlegen først? Har en fastlege som aldri har tatt noe jeg sier seriøst, og måtte omtrent sloss for en henvisning til både fysioterapeut og for å ta blodprøve... Har tidligere sjekket ADD, og det var litt 'uklart'. Kan godt ha det, men like gjerne ikke.

[Gjest B.Davis *]

Hei!! Jeg har vært i nesten samme situasjon som deg. Jeg hadde også en lege som jeg ikke følte tok meg seriøst, men jeg byttet lege og er veldig fornøyd med den jeg har nå :-) alt gikk sååå mye bedre når jeg ble møtt med forståelse og ikke måtte mase meg til det.

Hvis du går inn på norge.no og logger inn på minside så kan du enkelt bytte fastlege der. Hvis du ikke har koden så kan du bestille de så kommer de i posten :-)

Masse gode klemmer til deg :-)

[Gjest WendyClear]

Er det mulig å gå rett til psykolog uten å ta turen innom fastlegen først? Har en fastlege som aldri har tatt noe jeg sier seriøst, og måtte omtrent sloss for en henvisning til både fysioterapeut og for å ta blodprøve... Har tidligere sjekket ADD, og det var litt 'uklart'. Kan godt ha det, men like gjerne ikke.

Du kan gå direkte til privatpraktiserende psykolog, men da må du betale selv. Til gjengeld kan dette føre til kortere ventetid.

Uansett, er du ikke fornøyd med fastlegen din så bytt.