Samboerens bok fra hans X

[Havbris]

Ja, så enkelt som det. Hvor vanskelig hadde det vært for mannen din å kaste de fysiske sporene, som du kaller det?

Vanskelig? Det har jeg faktisk ikke spurt han om. Det har aldri vært noen problemstilling. Det er altså ikke noe problem for meg.

Ok. mNe jeg skjønner nå at jeg må ha levd på en løgn i 21 år. Da blir det oppvask i heimen idag. Jeg har nå skjønt at han ikke er ferdig med jenta på ungdomskolen, hun på folkehøyskolen, naboen, hun fra militæret, og mange fler. Idag kommer det til å brenne godt i ovnen hos oss :gjeiper:

[Havbris]

Jeg tviler sterkt på at eks-samboeren hans synes det er noe særlig at har tar vare på dette og at dere sammen sitter leser brev skrevet til en man er glad i.

Brev og kort skrevet av dyp kjærlighet er noe så privat at det mener jeg man bør ha vett til å kaste når forholdet er over.

Da kan jeg fortelle deg at jeg kjenner hans ex- samboer svært godt og jeg har stor respekt for henne, så dette trenger du ikke lure på. Hun bryr seg katta om hva han har tatt vare på. Dessuten er det ikke snakk om brev skrevet i dyp kjærlighet.

Desuten er jeg snart en gammel dame og det er vel grenser for hvor lenge jeg skal bekymre meg over ting som skjedde for 30 år siden.

[Hoppetaujenta]

Hmm... Trenger en virkelig å samle på "alt" som har skjedd i livet sitt frem til nå? En har jo vært tilstede selv og husker det som er verd å huske?

Alle mine ekser er vel forvart i hver sin "skuff" i mitt sinn og mitt hjerte. Jeg husker alt jeg trenger.

[Havbris]

Hmm... Trenger en virkelig å samle på "alt" som har skjedd i livet sitt frem til nå? En har jo vært tilstede selv og husker det som er verd å huske?

Alle mine ekser er vel forvart i hver sin "skuff" i mitt sinn og mitt hjerte. Jeg husker alt jeg trenger.

Nei, alle trenger ikke det. Folk er forskjellige - noen mennesker samler på alt - noen mennesker rydder vekk alt. Det som er riktig for meg behøver ikke være riktig for deg. Verre trenger det vel ikke være.

[Hoppetaujenta]

Nei, alle trenger ikke det. Folk er forskjellige - noen mennesker samler på alt - noen mennesker rydder vekk alt. Det som er riktig for meg behøver ikke være riktig for deg. Verre trenger det vel ikke være.

Bevares. Jeg vet alt det du skriver der, H. Dette var en tanke på det første innlegget - ikke på noe annet.

Beklager så meget at jeg blander meg inn og tenker noe i en offentlig tråd.

Endret 24. februar 2012 av Hoppetaujenta

[AnonymBruker]

Overraskende mange av dere som synes det er OK at kjæresten tar vare på minner etter eksen. Selv har jeg kastet absolutt alt etter min eks - smykker, kort, bilder, gaver, for han betyr ingenting for meg lenger og jeg har ikke lyst til å ha minner om ham. Derfor har det vært veldig vondt for meg å se at min nåværende har et helt annet syn på saken og har oppbevart både nakenbilder og kjærlighetsbrev fra eksen sin. Og sikkert mange flere ting som ikke jeg har oppdaget enda. Jeg ser det sånn som at er du over en person, så har du heller ikke behov for å ha gjenstander som minner om vedkommende. Og har du det behovet, da er du heller ikke ferdig med ham eller henne. Så enkelt som det.

Det stakk aldri i meg å se på gaver fra min eks før jeg kastet dem, nei. Det var jeg som gjorde det slutt og det var en stor lettelse. Da hadde jeg heller ingen trang til å bevare konkrete gjenstander som minne om ham.

mine ekser er noen fantastiske flott mennesker som jeg lærte mye av og var en stor del av gleden i livet i de forskjellige periodene av livet mitt. hadde vært like unaturlig for meg å kvitte meg med slike ting fra ekser som ting og bilder fra bestevenninna mi fra barneskoler. har en eks som jeg blir litt irretert når jeg tenker på, så tingene fra han blir ferre og ferre, og det kommer vel til å ende med at bilder å brev fra han blir borte, men at bruksgjenstander blir beholdt.

Jeg tenker litt omvendt. Om du ikke takler å ha "minner" fra ekser (for eksempel noe så "nøytralt" som et smykke!), så stikker det fortsatt at det ikke ble dere, og du er ikke helt over personen. Så enkelt som det.

[Gjest Gjest]

Som du sier havbris, folk er forskjellige. For meg ville det være utenkelig å gå inn i et nytt forhold uten å være ferdig med det gamle, men jeg vet at for mange andre ville det være helt OK. Kjæresten min har hatt en turbulent fortid og jeg vet at han elsket eksen sin over alt på jord. Hun dumpet ham, og han hadde ikke mye annet valg enn å komme seg videre så godt det lot seg gjøre. Når han da har tatt vare på nakenbilder og intime brev fra henne, er det for meg et veldig klart tegn på at han ikke er over henne. Det er forskjell på å ta vare på slike veldig intime ting og på å ta vare på helt prosaiske ting som f.ex en gammel lue. Jeg prøver rett og slett å belyse at det faktisk finnes folk som går inn i et nytt forhold uten å være over eksen, og at disse sannsynligvis vil vegre seg ganske kraftig for å kaste ting og minner. Det er ikke med det meningen å antyde at det er på samme måte for din mann.

[Havbris]

Bevares. Jeg vet alt det du skriver der, H. Dette var en tanke på det første innlegget - ikke på noe annet.

Beklager så meget at jeg blander meg inn og tenker noe i en offentlig tråd.

... jeg skrev visst tydeligvis noe fryktelig dumt. Var ikke meningen å fornærme deg

[Havbris]

Som du sier havbris, folk er forskjellige. For meg ville det være utenkelig å gå inn i et nytt forhold uten å være ferdig med det gamle, men jeg vet at for mange andre ville det være helt OK. Kjæresten min har hatt en turbulent fortid og jeg vet at han elsket eksen sin over alt på jord. Hun dumpet ham, og han hadde ikke mye annet valg enn å komme seg videre så godt det lot seg gjøre. Når han da har tatt vare på nakenbilder og intime brev fra henne, er det for meg et veldig klart tegn på at han ikke er over henne. Det er forskjell på å ta vare på slike veldig intime ting og på å ta vare på helt prosaiske ting som f.ex en gammel lue. Jeg prøver rett og slett å belyse at det faktisk finnes folk som går inn i et nytt forhold uten å være over eksen, og at disse sannsynligvis vil vegre seg ganske kraftig for å kaste ting og minner. Det er ikke med det meningen å antyde at det er på samme måte for din mann.

Dette skjønner jeg godt. Jeg har f. eks aldri sett naken bilder av kvinner fra min manns fortid. Dessuten startet vi vårt forhold i en "tidsregning" da hverken nett eller mobil fantes.

Jeg snakker ut fra min virkelighet - og den er slik at jeg er 50+, det samme med min mann. Vi har vært gift lenge og jeg er 100% sikker på at han er ferdig med forhold han hadde før meg... altså de som eksisterte for 23+ år siden. Derfor er det heller ingenting av det han har spart på som berører meg i det hele tatt.

Men jeg skjønner at folk som fremdeles føler seg utrygge mht en ex til kjæresten, blir såret over å finne nakenbilder etc. Jeg synes jo også at nakenbilder av exer kan man godt spare sin partner for!

[Havbris]

Mannen min har et par skuffer i et skap der det finnes alt fra brev, bilder, kinobilletter, notisbøker. De har han hatt i huset helt siden vi flyttet sammen. Et par ganger har vi sett på ting sammen - kjærlighetsbrev, bilder av hans ex-samboer og mye annet. Aldri følt meg truet av disse tingene. Men hyggelig å høre mer om hans historie.

Kunne ikke falt meg inn å "miste" noe av dette i vedovnen eller søpla, det ville han opplevd som enormt respektløst.

Det virker som jeg trenger å oppklare min egen virkelighet. Alt det mannen min har spart på i roteskuffene sine er ting som er samlet helt fra ungdomskolen. Nå er vi over 50 år begge to og har voksne barn. Jeg kjenner hans ex veldig godt og jeg synes det er hyggelig å se bilder av henne da hun var yngre enn hun er nå

[Gjest Jytte]

Da kan jeg fortelle deg at jeg kjenner hans ex- samboer svært godt og jeg har stor respekt for henne, så dette trenger du ikke lure på. Hun bryr seg katta om hva han har tatt vare på. Dessuten er det ikke snakk om brev skrevet i dyp kjærlighet.

Desuten er jeg snart en gammel dame og det er vel grenser for hvor lenge jeg skal bekymre meg over ting som skjedde for 30 år siden.

Jeg nærmer meg 50 jeg og, og har vært gift med mannen min i 25 år - men jeg hadde seriøst ikke likt at mine gamle eks-kjærester hadde lest kjærlighetsbrev fra meg som underholdning sammen med sine nåværende ektefeller.

Hadde to seriøse og langvarige forhold før jeg traff mannen min. I årenes løp ble det skrevet masse brev og kort da vi var borte fra hverandre på separate ferier. Da brevene ble skrevet så var de begge "mannen i mitt liv" - og brev jeg skrev var av dypeste kjærlighet. Det var ment for mottakeren av brevet og ikke som underholdningslektyre for utenforstående. At du kjenner vedkommende godt gjør ikke dette særlig bedre, tvert imot - så jeg synes at mannen din gjør noe veldig ufint mot den kvinnen som skrev disse brevene og kortene.

Brev og betroelser er noe veldig intimt og privat - og enhver utlevering ser jeg på som et dypt svik og noe som selvsagt ikke bør forekomme.

At man har et og annet bilde i et album er en ting - private brev og skriblerier er noe helt annet.

[AnonymBruker]

Jeg nærmer meg 50 jeg og, og har vært gift med mannen min i 25 år - men jeg hadde seriøst ikke likt at mine gamle eks-kjærester hadde lest kjærlighetsbrev fra meg som underholdning sammen med sine nåværende ektefeller.

Hadde to seriøse og langvarige forhold før jeg traff mannen min. I årenes løp ble det skrevet masse brev og kort da vi var borte fra hverandre på separate ferier. Da brevene ble skrevet så var de begge "mannen i mitt liv" - og brev jeg skrev var av dypeste kjærlighet. Det var ment for mottakeren av brevet og ikke som underholdningslektyre for utenforstående. At du kjenner vedkommende godt gjør ikke dette særlig bedre, tvert imot - så jeg synes at mannen din gjør noe veldig ufint mot den kvinnen som skrev disse brevene og kortene.

Brev og betroelser er noe veldig intimt og privat - og enhver utlevering ser jeg på som et dypt svik og noe som selvsagt ikke bør forekomme.

At man har et og annet bilde i et album er en ting - private brev og skriblerier er noe helt annet.

Det er ikke noe rart at du blir opprørt når du ikke forholder deg til det Havbris skriver. Hun som har skrevet brevene bryr seg ikke. De er ikke skrevet i dyp kjærlighet. Det er altså ikke spesielt ufint gjort, fordi situasjonen du konstruerer ikke finnes (vi må nesten tro Havbris på det hun skriver, ellers er det helt umulig å diskutere noe som helst). I motsetning til oss vet også Havbris hva som står i brevene, det behøver ikke være dype betroelser selv om dine brev bestod av det. Vi vet ikke hva forholdene bestod i heller, om det var en sommerflørt eller barn og bryllup.

Jeg hadde nok også blitt lei meg hvis mine lidenskapelige kjærlighetsbrev ble lest opp til andre. Men det er, så langt vi vet, ikke saken her, og da synes jeg du trekker det vel langt når du på egenhånd bestemmer deg for at Havbris og mannen er ufine ut fra hvordan du innbiller deg at det er, trass i at Havbris forklarer at det er annerledes. Havbris er en oppegående og empatisk dame, må vi huske.

[I Grosny]

Det er ikke noe rart at du blir opprørt når du ikke forholder deg til det Havbris skriver. Hun som har skrevet brevene bryr seg ikke. De er ikke skrevet i dyp kjærlighet. Det er altså ikke spesielt ufint gjort, fordi situasjonen du konstruerer ikke finnes (vi må nesten tro Havbris på det hun skriver, ellers er det helt umulig å diskutere noe som helst). I motsetning til oss vet også Havbris hva som står i brevene, det behøver ikke være dype betroelser selv om dine brev bestod av det. Vi vet ikke hva forholdene bestod i heller, om det var en sommerflørt eller barn og bryllup.

Jeg hadde nok også blitt lei meg hvis mine lidenskapelige kjærlighetsbrev ble lest opp til andre. Men det er, så langt vi vet, ikke saken her, og da synes jeg du trekker det vel langt når du på egenhånd bestemmer deg for at Havbris og mannen er ufine ut fra hvordan du innbiller deg at det er, trass i at Havbris forklarer at det er annerledes. Havbris er en oppegående og empatisk dame, må vi huske.

Godt innlegg. Det har min fulle støtte!

[Havbris]

Jeg nærmer meg 50 jeg og, og har vært gift med mannen min i 25 år - men jeg hadde seriøst ikke likt at mine gamle eks-kjærester hadde lest kjærlighetsbrev fra meg som underholdning sammen med sine nåværende ektefeller.

Hadde to seriøse og langvarige forhold før jeg traff mannen min. I årenes løp ble det skrevet masse brev og kort da vi var borte fra hverandre på separate ferier. Da brevene ble skrevet så var de begge "mannen i mitt liv" - og brev jeg skrev var av dypeste kjærlighet. Det var ment for mottakeren av brevet og ikke som underholdningslektyre for utenforstående. At du kjenner vedkommende godt gjør ikke dette særlig bedre, tvert imot - så jeg synes at mannen din gjør noe veldig ufint mot den kvinnen som skrev disse brevene og kortene.

Brev og betroelser er noe veldig intimt og privat - og enhver utlevering ser jeg på som et dypt svik og noe som selvsagt ikke bør forekomme.

At man har et og annet bilde i et album er en ting - private brev og skriblerier er noe helt annet.

Jeg tror vi snakker om litt forskjellige type "kjærlighetsbrev" og minner. De jeg snakker om er f. eks søte, små håndskrevne brev fra ungdom skolen som er veldig uskyldige. Det er ikke intime brev med lange betroelser.

Brev fra hans ex har jeg aldri sett snurten av. Men postkort har jeg da sett. Hans "samling" består av masse fra hele livet hans, som hverken innebærer utlevering eller illojalitet mot noen. Og dette er uproblematisk for meg. De gangene vi har sett på noe av dette så er det ikke "underholdning" - men mimring om gamle tider, steder, opplevelser etc.

Så jeg tror vi snakker om to forskellige type minner. Så - jeg har sikkert gått OT i denne tråden. Sorry!

[AnonymBruker]

Hva slags relasjon man har til eksene sine varierer jo enormt. Jeg hadde en flamme da jeg var i begynnelsen av 20-årene, for å bli helt ferdig med ham, måtte jeg kaste brev, kort og kutte kontakten. Mitt siste forhold var et langt samboerskap, hvor vi både har sendt hverandre kjærlighetsbrev og gitt hverandre praktiske, fine eller verdifulle gaver opp gjennom. Vi avsluttet forholdet som gode venner, uten noe ønske om å bli sammen igjen eller dvele ved det som har vært. Jeg føler meg klar for et nytt forhold hvis jeg skulle møte noen, og om jeg bruker radioen, blenderen eller ringen eksen ga meg gir det meg ikke assosiasjoner jeg ikke "burde" hatt... Kjærlighetsbrev regner jeg med vil holdes privat, eksen nevnte aldri noe slikt fra tidligere forhold, og jeg vet at eventuelle bilder han hadde av forhenværende kjærester ble oppbevart hjemme hos foreldrene, i et skap vi så i en eneste gang på sju år

[Gjest Jytte]

Jeg tror vi snakker om litt forskjellige type "kjærlighetsbrev" og minner. De jeg snakker om er f. eks søte, små håndskrevne brev fra ungdom skolen som er veldig uskyldige. Det er ikke intime brev med lange betroelser.

Brev fra hans ex har jeg aldri sett snurten av. Men postkort har jeg da sett. Hans "samling" består av masse fra hele livet hans, som hverken innebærer utlevering eller illojalitet mot noen. Og dette er uproblematisk for meg. De gangene vi har sett på noe av dette så er det ikke "underholdning" - men mimring om gamle tider, steder, opplevelser etc.

Så jeg tror vi snakker om to forskellige type minner. Så - jeg har sikkert gått OT i denne tråden. Sorry!

Jeg forholdt meg til ditt første innlegg når du snakket om hans eks-samboer - og gikk utifra at det da dreide seg om noe annet enn en ungdomsskoleflørt.

Men uansett så mener jeg at ting som er skrevet til en person i fortrolighet er ment for den personen og ikke for høytlesing og mimring med senere kjærester.

Personlige brev og bilder fra tidligere forhold har ingenting i nye forhold å gjøre. Hvis eksene er som "statister" i diverste selskapelige settinger så er det en ting - kjærlighetsbilder og -brev mener jeg man skal tilintetgjøre når forholdet tar slutt.

Minner har man inni seg - og de tar man videre - vi trenger da ikke håndfaste bevis som må tas frem i tide og utide etter at forholdet er historie og begge har gått videre i livet.

[Gjest Jytte]

Det er ikke noe rart at du blir opprørt når du ikke forholder deg til det Havbris skriver. Hun som har skrevet brevene bryr seg ikke. De er ikke skrevet i dyp kjærlighet. Det er altså ikke spesielt ufint gjort, fordi situasjonen du konstruerer ikke finnes (vi må nesten tro Havbris på det hun skriver, ellers er det helt umulig å diskutere noe som helst). I motsetning til oss vet også Havbris hva som står i brevene, det behøver ikke være dype betroelser selv om dine brev bestod av det. Vi vet ikke hva forholdene bestod i heller, om det var en sommerflørt eller barn og bryllup.

Jeg hadde nok også blitt lei meg hvis mine lidenskapelige kjærlighetsbrev ble lest opp til andre. Men det er, så langt vi vet, ikke saken her, og da synes jeg du trekker det vel langt når du på egenhånd bestemmer deg for at Havbris og mannen er ufine ut fra hvordan du innbiller deg at det er, trass i at Havbris forklarer at det er annerledes. Havbris er en oppegående og empatisk dame, må vi huske.

Hun skrev tydelig at det dreide seg om mannens eks-samboer - og da ser jeg på det som noe annet enn en barndomsflørt.

[AnonymBruker]

Hun skrev tydelig at det dreide seg om mannens eks-samboer - og da ser jeg på det som noe annet enn en barndomsflørt.

Hun skrev også "hun bryr seg katta om hva han har tatt vare på. Dessuten er det ikke snakk om brev skrevet i dyp kjærlighet" i innlegget du siterte, men det fikk du ikke med deg, ser det ut til. Eller valgte du bare å overse det fordi det ikke passet inn i historien din?

Men nå ser jeg at Havbris har forklart hva hun mente, så da skal ikke jeg blande meg mer

[Havbris]

Jeg forholdt meg til ditt første innlegg når du snakket om hans eks-samboer - og gikk utifra at det da dreide seg om noe annet enn en ungdomsskoleflørt.

Men uansett så mener jeg at ting som er skrevet til en person i fortrolighet er ment for den personen og ikke for høytlesing og mimring med senere kjærester.

Personlige brev og bilder fra tidligere forhold har ingenting i nye forhold å gjøre. Hvis eksene er som "statister" i diverste selskapelige settinger så er det en ting - kjærlighetsbilder og -brev mener jeg man skal tilintetgjøre når forholdet tar slutt.

Minner har man inni seg - og de tar man videre - vi trenger da ikke håndfaste bevis som må tas frem i tide og utide etter at forholdet er historie og begge har gått videre i livet.

Jytte - jeg har nok uttrykt meg utrolig klønete i første innlegg. Jeg skulle nok vært mer presis på at det jeg snakket om handlet om hans historie over mange år, gjennom livet - og jeg skjønner at dette kan misforståes.

Forøvrig er jeg helt enig med deg i at å utlever intime, og svært personlige betroelser og kjærlighetserklæringer fra andre mennesker, er en uting.

Beklager hvis jeg rotet til diskusjonen her!

[Gjest Maruwan]

Jeg tar alltid vare på brev og den type ting, uten at det betyr at jeg ikke er over den personen eller noe sånn. Det oppleves bare som feil å kaste noe personlig som noen har gitt deg, noe som den personen la sjela si i. Har en skoeske hvor jeg putter alle sånne ting.

Mann.