Samboerens bok fra hans X

[Gjest HollyDolly]

Mannen min har et par skuffer i et skap der det finnes alt fra brev, bilder, kinobilletter, notisbøker. De har han hatt i huset helt siden vi flyttet sammen. Et par ganger har vi sett på ting sammen - kjærlighetsbrev, bilder av hans ex-samboer og mye annet. Aldri følt meg truet av disse tingene. Men hyggelig å høre mer om hans historie.

Kunne ikke falt meg inn å "miste" noe av dette i vedovnen eller søpla, det ville han opplevd som enormt respektløst.

Tuller du? ser dokke på bilder av exen hans og kjærlighetbrev frå exen hans i lag og du synes det er hyggelig?

Jeg synes det er hyggelig å høre om fortiden til min mann.. likskom nar han var barn, ungdom og meir.. men ikkje akkurat gamle kjærester.. treng ikkje å vite allt om det.

[Vulpes]

Jeg hadde ikke reagert så veldig på en slik bok, og hadde så klart synes det var greit at han beholdt den.

Selv om man kjærlighetsmessig er over en eks kan da fortsatt personen bety mye for en, og man kan være gode venner. Minner fra tiden man hadde sammen er verdifulle, og skal ikke skamfullt gjemmes bort eller kastes. Det gjør f.eks. ikke noe for meg at en kjæreste har bilder fra ferier og annet sammen med eksene sine på dataen.

Skjønner ikke helt denne sjalusien, jeg.

[edderkoppdame]

jeg tar vare på minner, og tenker det blir kjekt den dagen jeg er gammel og kan bla gjennom gamle kjærlighetsbrev og bilder. Jeg vet at eksen gjorde det samme, det kunne ikke dette meg inn å be han om å kvitte seg med alle minner fra hans liv før meg og med den jenta han var sammen med i syv år før vi ble sammen. Jeg leste ikke brevene, men jeg fikk se bilder, helt vanlige feriebilder og sånt.Det var helt greit for meg den gang da, hadde muligens ikke likt å se liknende bilder i mitt nåværende forhold, så derfor har jeg aldri sett gjennom hans ting. Ikke alle minner er like gode, men synes dt er viktig. At alle skal få beholde litt privatliv. Jeg blar enkelte ganger gjennom egne brev og bilder, men det betyr ikke at kjæresten min betyr mindre av den grunn eller at jeg savner de gamle tullebukkene, men jeg vifter de ikke under nesen på ham og han vet ikke om det.

[Havbris]

Tuller du? ser dokke på bilder av exen hans og kjærlighetbrev frå exen hans i lag og du synes det er hyggelig?

Jeg synes det er hyggelig å høre om fortiden til min mann.. likskom nar han var barn, ungdom og meir.. men ikkje akkurat gamle kjærester.. treng ikkje å vite allt om det.

Nei, tuller ikke. Har som sagt sett på mye av dette sammen noen få ganger - men det er mange år siden sist. Og husker ikke så mye av hva som ligger i skuffen lenger. Etter å ha vært gift i 21 år nå så er det nok ikke noe av hans "minner" fra fortiden som berører meg. Om vi skulle se på noe av dette nå så blir det nok mer litt "mimring" om fortiden.

Endret 23. februar 2012 av Havbris

[Gjest just words]

Jeg har en boks med gamle minner, hadde typen kastet den, å dævæn han døtte steike, ja da hadde det blitt så fullmåne som det aldri har vært før. Ikke for noe annet enn at det hadde vært så utrolig respektløst, hensynsløst, egoistisk og uakseptabelt.

Jeg har et anheng jeg fikk av min første kjæreste da jeg var 13, har kort og små lapper, en t skjorte, gull smykker og små bamser, dikt, kino billetter og tørkede roser jeg fikk av 2 og 3 kjæresten min, alt dette oppbevarer jeg i en boks på et lager rom.

Skjønner ikke greien med å føle seg truet av den andres x. Det er jo tross alt en grunn til at de er x. Typen har sine x er, har et ekteskap bak seg og har bilder av hun som jeg har sitt. Vi satt og så igjennom ting da vi flyttet sist, han så et bilde av min x dame og meg og sa ”så fin du var her, du smiler så vakkert med øynene dine, kan du ikke ramme det inn” Jeg har og skrevet dagbok i alle år, disse tar jeg frem av og til, der er det og mange skriverier om x kjærlighets livet, men det som står i disse bøkene har kjæresten min veldig lite med.

Hadde typen hatt en notatbok han så i for å få en booster på en dårlig dag så hadde det ikke plaget meg. Det er tross alt hans notatbok.

[Jolene]

Er da helt naturlig at en har sånne ting, alle har en fortid. Synes han reagerte litt for tøffel etter min smak, eller at han har gjemt den litt bedre unna deg.

Hvorfor skulle du føle deg truet av en liten bok? Selv har jeg kort, bamser, smykker, klær etter ekser, men kjæresten bryr seg i grunnen ikke.

[AnonymBruker]

Kjæresten din har en notisbok som viser at noen har vært glad i ham. Selvfølgelig vil han spare på den. Hva skal det nytte for deg å fjerne den? Du kommer jo ikke til å fjerne forholdet han har hatt før deg, du kommer ikke til å fjerne minner og historier eller din egen usikkerhet. Det eneste du gjør er å ødelegge litt av ditt eget forhold mens du stikker hodet ned i sanden og roper "jeg er den første! Jeg er den første!". Det er du ikke, så enkelt er det. Og får du andre kjærester etter ham, vil du sannsynligvis ikke være den første for dem heller. Er det ikke greiest å akseptere det i stedet for å kjempe en evig kamp mot en fortid du ikke kan viske ut uansett?

Det er en notisbok. Ikke mer, ikke mindre. En notisbok.

[PecanPie]

Jeg har kastet veldig mye av slike ting, tingene til min første kjæreste ble vonde å se på og minnet meg bare om smertene jeg opplevde i ettertid. Min andre kjæreste og første samboer fikk jeg ikke så mange slike ting av, de fleste har nok forsvunnet i diverse flyttelass.

Min nåværende kjæreste har noen ting som jeg vet er fra hans siste eks før meg, blant annet et musikkstykke som er skrevet til ham fra henne, den eneste originalen som finnes. Kunne aldri falt meg inn å be ham kvitte seg med det. Det samme gjelder div. cd-er som hun har laget til ham, det er musikk vi begge setter pris på så hvorfor ikke dele det i stedet for å ødelegge cd-ene?

Når det er sagt er han langt mer åpen som seg og sine ekser enn det jeg er om meg og mine. Det vanskeligste syns jeg er hvis jeg skal fortelle om ting eks og jeg har opplevd sammen, det gjelder både til ham og andre, for eksempel den fantastiske norgesferien med stort sett bare fint vær og mange fine opplevelser langst veien. Som regel vil jeg jo bare fortelle om at jeg så hele Lofotveggen fra sjøen, men så er det liksom settingen da..

[Sovefugl]

Gamle minner skal man respektere. Jeg tenker ofte på at fortiden til mannen har gjort han til den han er i dag og som jeg er så heldig å få lov til å være sammen med. Jeg har tatt vare på minner fra min fortid og jeg antar også at han har noe fra sin.

[Gjest Gjest]

Jeg er veldig overrasket over mange av svarene her, må jeg si.

Selvsagt ville jeg fått en reaksjon, selvsagt ville det stukket litt i hjertet, men tross alt, alle har en fortid enten vi liker det eller ikke. De aller fleste (ihvertfall over en viss alder) har hatt en god tid med fine opplevelser og minner med enn annen person (kjæreste) enn deg selv. Det er likt over hele linjen, og veldig, veldig normalt og naturlig. At det stikker i hjertet er også helt naturlig, men å kalle det respektløst at han har beholdt denne boken, er langt, langt over kanten, mener jeg.

Kanskje synes jeg det fordi jeg kanskje er noe eldre enn dere andre? Jeg husker da jeg var 20 år, nyetablert med mann og barn på vei, fikk jeg vite litt mer enn jeg ønsket om hans tidligere kjæreste, som jeg ikke hadde visst om før da. Da ble jeg sår. Veldig sår! Kanskje fordi jeg ikke visste om henne, og fikk vite det fra kameratene hans som tydeligvis kjente henne godt. Ihvertfall så plaget det meg en stund. Nå er jeg 40, og min nye mann har ekser og ekskoner og unger og det som er. Nå plager det meg ikke i det hele tatt.

Men uansett; denne boken inneholdt jo fine ting om han selv. Hvem ville ikke ønsket å beholde en sånn bok, uavhengig av hvem som har skrevet den? Og uavhengig av hva man føler for den personen nå.

Men at han kan ta en siste stund med boken nå, og deretter kaste den i ovnen, kan jeg jo være enig i. Den har liksom gjort sin rolle nå, både på godt og vondt.

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg fant hele tiden små lapper og shit fra eksen hans på rommet hans, og kunne faen ikke finne på å klikke av den grunn!

Mannen har en fortid, og det aksepterer jeg! At han tar vare på fortiden sin synes jeg er bra! Noen av dere i denne tråden oppfører dere skummelt.

[AnonymBruker]

For en god stund siden fant jeg en liten pen notatbok som jeg trodde var ubrukt og som jeg lurte på å ta i bruk. Denne lille notatboken fant jeg ut at tilhørte min samboer og han fikk det fra sin x for ca 5 år siden. Det var en gave fra henne til han på 6-måneders dagen og halve boken var fylt opp med koselige ting hun synes var bra med han som person og forholdet med han og deres planer for fremtiden. Jeg leste nå ikke alt, men nok til at jeg følte et skikkelig stikk i hjertet.

Den gangen lot jeg være å si noe om mitt "funn" men jeg må være ærlig med at jeg har grublet på det i flere måneder. Om han har denne boken fordi han ikke har glemt henne, eller om det er andre grunner til at han har tatt vare på det såpass lenge. Det har gjort ting litt vanskelig for meg med tanke på fremtidsplaner med denne mannen. Vi har bodd sammen i 7 måneder ca.

Her for noen dager siden hadde vi en krangel hvor jeg i sinne viste han denne boken og forklarte han at jeg hadde funnet det. Jeg var utrolig lei meg, og min samboer forstod heldigvis alvoret og prøvde å forklare seg så godt han kunne.

Han fortalte meg at grunnen til at han hadde tatt vare på denne boken var å bruke den som en booster på dager han har det dårlig eller vondt med seg selv. På kvelden kom han hjem og sa at boken nå var borte og at han hadde kastet den.

Jeg har nå tenkt mye på denne "boken", og kommet frem til at jeg må la det ligge. Men likevel så undrer jeg over min egen reaksjon på funnet og hvordan jeg taklet det.

Spørsmålet mitt er: hvordan hadde du reager på et slikt funn og hadde det preget deg på noe måte?

Jeg er ikke sjalu av meg - så jeg tror at jeg hadde latt ham hatt den boken siden den booster opp selvfølelsen hans. Eller kansje laget en ny til ham da.

[Gjest Gjest]

Overraskende mange av dere som synes det er OK at kjæresten tar vare på minner etter eksen. Selv har jeg kastet absolutt alt etter min eks - smykker, kort, bilder, gaver, for han betyr ingenting for meg lenger og jeg har ikke lyst til å ha minner om ham. Derfor har det vært veldig vondt for meg å se at min nåværende har et helt annet syn på saken og har oppbevart både nakenbilder og kjærlighetsbrev fra eksen sin. Og sikkert mange flere ting som ikke jeg har oppdaget enda. Jeg ser det sånn som at er du over en person, så har du heller ikke behov for å ha gjenstander som minner om vedkommende. Og har du det behovet, da er du heller ikke ferdig med ham eller henne. Så enkelt som det.

[Havbris]

Overraskende mange av dere som synes det er OK at kjæresten tar vare på minner etter eksen. Selv har jeg kastet absolutt alt etter min eks - smykker, kort, bilder, gaver, for han betyr ingenting for meg lenger og jeg har ikke lyst til å ha minner om ham. Derfor har det vært veldig vondt for meg å se at min nåværende har et helt annet syn på saken og har oppbevart både nakenbilder og kjærlighetsbrev fra eksen sin. Og sikkert mange flere ting som ikke jeg har oppdaget enda. Jeg ser det sånn som at er du over en person, så har du heller ikke behov for å ha gjenstander som minner om vedkommende. Og har du det behovet, da er du heller ikke ferdig med ham eller henne. Så enkelt som det.

Og ifølge denne logikken så er mannen jeg har vært gift med i 21 år og har to voksne sønner med - ikke ferdig med sine exer, siden han fremdeles besitter noen fysiske "spor" etter de (flere) fra fortiden? Så enkelt som det?

[AnonymBruker]

Jeg ser det sånn som at er du over en person, så har du heller ikke behov for å ha gjenstander som minner om vedkommende. Og har du det behovet, da er du heller ikke ferdig med ham eller henne. Så enkelt som det.

Jeg tenker litt omvendt. Om du ikke takler å ha "minner" fra ekser (for eksempel noe så "nøytralt" som et smykke!), så stikker det fortsatt at det ikke ble dere, og du er ikke helt over personen. Så enkelt som det.

[Gjest Jytte]

Nei, tuller ikke. Har som sagt sett på mye av dette sammen noen få ganger - men det er mange år siden sist. Og husker ikke så mye av hva som ligger i skuffen lenger. Etter å ha vært gift i 21 år nå så er det nok ikke noe av hans "minner" fra fortiden som berører meg. Om vi skulle se på noe av dette nå så blir det nok mer litt "mimring" om fortiden.

Jeg tviler sterkt på at eks-samboeren hans synes det er noe særlig at har tar vare på dette og at dere sammen sitter leser brev skrevet til en man er glad i.

Selv har jeg kastet alle kjærlighetsbrev for mange år siden. Det er min fortid og av respekt både for min mann og for mine eks-kjærester så er de tilintetgjort.

Minner bevarer man inni seg - forstår ikke at man trenger fysiske bevis for at man har vært elsket og har elsket tidligere i livet.

Det eneste jeg har bevart er fotoalbum - men det er fordi i dem har jeg en salig miks av bilder fra alle mulige hendelser i ungdommen. Mine eks-kjærester er mer som "statister" å regne på de bildene.

Brev og kort skrevet av dyp kjærlighet er noe så privat at det mener jeg man bør ha vett til å kaste når forholdet er over.

[Gjest Gjest]

Og ifølge denne logikken så er mannen jeg har vært gift med i 21 år og har to voksne sønner med - ikke ferdig med sine exer, siden han fremdeles besitter noen fysiske "spor" etter de (flere) fra fortiden? Så enkelt som det?

Ja, så enkelt som det. Hvor vanskelig hadde det vært for mannen din å kaste de fysiske sporene, som du kaller det?

[Gjest Gjest]

Jeg tenker litt omvendt. Om du ikke takler å ha "minner" fra ekser (for eksempel noe så "nøytralt" som et smykke!), så stikker det fortsatt at det ikke ble dere, og du er ikke helt over personen. Så enkelt som det.

Det stakk aldri i meg å se på gaver fra min eks før jeg kastet dem, nei. Det var jeg som gjorde det slutt og det var en stor lettelse. Da hadde jeg heller ingen trang til å bevare konkrete gjenstander som minne om ham.

[AnonymBruker]

Ja, så enkelt som det. Hvor vanskelig hadde det vært for mannen din å kaste de fysiske sporene, som du kaller det?

Livet er ikke sort hvitt. Noen tar ting mindre seriøst enn det du gjør. Folk er veldig ulike.

Jeg driter i det om samboer har noe fra sin eks, fordi jeg vet at han elsker meg.

[AnonymBruker]

Ja, så enkelt som det. Hvor vanskelig hadde det vært for mannen din å kaste de fysiske sporene, som du kaller det?

Det finnes mange forskjellige spor. Skal jeg kaste sølvsmykket jeg fikk av eksen min? Det er riktignok hjerteformet med bilder av han og meg inni, så jeg kommer aldri til å bruke det, men kaste det? (Tar forøvrig i mot forslag til hva jeg kan gjøre også, det føles litt bortkastet at det bare ligger der for aldri å bli brukt igjen.)

Hva med isbollen jeg fikk av en annen eks? Han kjøpte den til meg fordi jeg var glad i is. Nå står den bare der, uten å bli brukt, men når jeg ser på den ler jeg litt av at han kjøpte den fordi jeg var glad i is.

Jakken jeg bruker til daglig fikk jeg av en eks i jul. Det er den beste jakken jeg har hatt noen sinne. Jeg vet godt at jeg fikk den til jul av eks, men den er fullt brukelig og holder meg tørr når det regner, men skal jeg kaste den fordi jeg fikk den av en eks?

Det er fysiske spor som minner meg om eksene mine, gjør det at jeg ikke er over dem? Det hender til og med at jeg tenker på dem og lurer på om de har det bra, gjør det at jeg ikke er over dem? Eller betyr det bare at de har vært en del av min fortid og mitt liv, at de er personer jeg har skapt minner sammen med og at de har bidratt til å forme meg til den personen jeg er nå?